Skipssveising for bruer

Statens vegvesen har fått midler fra Forskningsrådet for å sette i gang en før-kommersiell anskaffelsesprosess som kan få store ringvirkninger for norsk næringsliv.

Bruer krever mye stål, og en ny sveisemetode har mange positive ringvirkninger, som reduserte kostnader og mindre CO2-utslipp.
Bruer krever mye stål, og en ny sveisemetode har mange positive ringvirkninger, som reduserte kostnader og mindre CO2-utslipp. Foto: Statens vegvesen/Vianova
Publisert Oppdatert

Den langsiktige planen om ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim betyr at sju av dagens ferjestrekninger skal erstattes av bruer eller tunneler i årene som kommer. En ny, automatisk sveiseteknologi har mange fordeler.

Fra skipsindustrien

– Bruer krever mye stål. Mye stål krever mye sveising, noe som med dagens teknologi innebærer mye tidkrevende manuelt arbeid, forklarer Tore Askeland, sjefingeniør i Statens vegvesen. Han forteller at en ny og forbedret løsning basert på automatisert laser- og laserhybrid sveising vil ha mange fordeler. Sveiseteknologi med bruk av laserrobot-teknikk er velkjent i skipsindustrien, blant annet ved Meyer Werft i Tyskland og Finland, der plater til cruiseskip sveises med laser- og laserhybridteknologi.

– Det er en videreutvikling av denne teknologien som vi ønsker gjennomført, slik at tykkere stålplater og stålmaterialer med høyere fasthet enn det som brukes på skip også kan brukes på bruene våre, sier Askeland.

Mange fordeler

Johannes Veie, sjefingeniør i Statens vegvesen, lister opp flere fordeler ved sveiseteknikken.

For eksempel færre sveisefeil, noe som vil bety bedre kvalitet på de sveiste forbindelsene, og potensielt mindre materialbehov og også økt levetid for konstruksjonene.

– Om vi kan utvikle forbedrede og automatiserte sveiseteknologier som kan brukes på disse krysningene kan vi sannsynligvis spare mellom 0,5 og 1,5 milliarder på en stor brukrysning, og mellom 5 og 10 milliarder kroner på alle brukrysningene samlet kun på E39, samtidig som ny teknologi kan medføre forbedret kvalitet og lavere miljøbelastning.

Ny sveiseteknologi kan dessuten muliggjøre «lokal» sveising og sammenstilling ved å etablere en fabrikk ved brustedet. Dette vil bety flere muligheter for norsk næringsliv, og dermed mindre transportbehov, noe som vil kunne medføre et lavere energibehov, og lavere CO2-utslipp.

Norsk næringsliv

– Med dagens teknologi med mye manuelt arbeid er det vanskelig for lokalt næringsliv å være konkurransedyktig, siden produksjonen skjer langt fra brustedet. Cirka 1/3 av kostnaden til de sveiste stålkonstruksjonene er knyttet til transport og montasje, forutsatt produksjon i Kina, noe som også gir økt CO2-utslipp, forklarer Veie.

Eksportvare

Kjersti Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39, uttaler at kunnskapen og teknologien som blir utviklet, kan bli en eksportvare for Norge.

– Bruer lages i alle land, og norsk næringsliv vil ha store fordeler av å ta en ledende rolle innenfor utvikling av laser/ laserhybridteknologi. Teknologien kan eksporteres. I tillegg kan andre aktører som Bane NOR, Nye Veier, fylkeskommuner og kommuner ha stor nytte av automatisert lasersveising og laser-hybridsveising.