fag & forskning

Dra til sjøs, for noen muligheter!

Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vi har akkurat forlatt startstreken i et kappløp om å bli nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.

Mange andre nasjoner ønsker også stor aktivitet på havvind, men Norge ligger et lite hakk foran i konkurransen.
Mange andre nasjoner ønsker også stor aktivitet på havvind, men Norge ligger et lite hakk foran i konkurransen. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Johan Hustad (NTNU Energi) og John Olav Giæver Tande (Sintef Energi)

Verdens aller første flytende vindmølle til havs, Hywind, er en av dette tiårets største ingeniørbragder. Den er resultatet av et langt samarbeid og summen av alt det Norge står for. Kunnskap om havet. Kunnskap om å bygge og drifte store installasjoner offshore. Den er et fyrtårn for en ny energiindustri som kan fornye arbeidsplasser langs hele kysten.

Hywind bor i Skottland, men fortjener å beholde norsk pass. Den er unnfanget, testet og utviklet i Norge. Og oppveksten har vært nesten like lang som for et barn. Over ti år med forskning og testing, i stor grad her i Trondheim ved NTNU og Sintef, ligger bak suksessen som er havets miljøfyrtårn.

Mye dypt vann

Vi er først ute i verden. Men ikke på hva som helst. Vi er først ute med en klimavennlig energiproduserende installasjon som kan produsere ren energi der det er dypt vann. Og dypt vann er det mye av i verden!

Såkalt flytende havvind kan dekke flere ganger verdens energibehov. Tenkt litt på det. Og her er Norge ledende! Tenk hva det kan bety for oss! I dag eksporteres det allerede for fem milliarder kroner, og dette kan bli mye, mye større alt etter hvor mye havvind som bygges.

Dette kan bli en helt ny industri for Norge. Vi må sørge for å både beholde og videreutvikle denne ledende posisjonen. Akkurat nå er havvind dyrere enn landvind. Men når vi får utviklet teknologien og får økt volum vil kostnaden for havvind gå ned.

Store markedsandeler

Kostnadene så langt følger kostnadsutviklingen vi har hatt på solstrøm, vind på land og batteriteknologi, som alle er blitt konkurransedyktig mot fossil energi stadig steder rundt i verden. På veien til konkurransedyktig havvind kan vi bygge opp næring langs hele kysten, som i neste runde kan få store internasjonale markedsandeler.

Vi er allerede i gang. Internasjonalt har vi ikke bare Equinor, men vi har flere andre større selskaper som Jotun, DNVGL, Kongsberg, Fred Olsen, og også trønderske leverandører og oppstartsselskaper som er i front her. Og med et Ocean Space Senter vil Trøndelag ha enda et sterkt fortrinn.

Verdiskapning

I vårt forskningssenter innen havvind, Nowitech, har vi de siste ti årene utviklet over 40 innovasjoner som kan skape nye produkter, prosesser og bedrifter. Allerede oppnådd verdiskapning er beregnet til 350 millioner kroner.

Dette er resultat som er tatt i bruk av industrien. Det å videreutvikle og ta i bruk flere av resultatene i utbygging av havvindparker gir ytterligere verdiskapning. Nåverdien av dette er estimert til flere milliarder.

Det er snakk om en rekke ulike teknologier og metoder som avanserte modeller for integrert design av understell og vindturbiner, nye belegg med høy slitestyrke, ny generator teknologi, verktøy for optimering av drift, vedlikehold og logistikk av havvindparker, osv. Dette er verdier som ikke er realisert ennå. Potensialet ligger og venter.

Hundre ganger

I 2006 var det installert 800 MW (800 tusen kW) innen havvind. Dette ble økt til 12600 MW ti år senere i 2016. Ved utgangen av 2017 var dette oppe i 18800 MW.

Havvind er en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. Konsulentselskapet Impello Management (IEA) forventer at vindkraft i 2040 globalt vil være nest størst målt i installert kapasitet og størst målt i levert energi.

IEA forventer at landvind stadig vil dominere, men med kraftig vekst i havvind fra dagens nivå (16 GW) til over 350 GW (1200 TWh) i 2040. Det tekniske potensialet for havvind er mer enn hundre ganger større. NREL angir i en studie at havvind potensielt kan levere 192800 TWh/år, tilsvarende åtte ganger verdens elforsyning i 2014.

Lite konflikt

Havvind har relativt lav lokal miljøpåvirkning og er generelt mindre kontroversielt enn landvind. WWF har konkludert med at «det er mulig å etablere og drive havvindparker uten å vesentlig skade miljøet.»

Det er ingen hemmelighet at mange andre nasjoner globalt også har ønske om stor aktivitet på havvind. Havet har arealer nok til å huse betydelig mengder av vindparker uten at det skaper konflikter med annen virksomhet som fiskerier og akvakultur. Det bygges opp kompetanse både i Kina og USA i betydelig monn. Men vi ligger altså et litte hakk foran i konkurransen nå.

Går vi videre med havvind, vil det ikke bare skape norske arbeidsplasser og inntekter, men vil være et viktig klima- og miljøbidrag for verden.

Det er rett og slett en god idé for Norge å satse på havvind. Det er vind-vinn. Dra til sjøs, for noen muligheter!