Overtid er en sikkerhetsrisiko
En snart ti år gammel rapport konkluderte med at arbeidstid over åtte timer raskt øker risiko for ulykker med 50 prosent, og at effekten øker utover i arbeidstiden. En over 12 timer lang arbeidsdag øker risikoen med etthundre prosent. Nattarbeid alene gir også økt risiko, og roterende skiftarbeid er verre enn nattskift, med bakover-roterende skift som mest uheldig. Rapporten bygde på publiserte forskningsartikler i inn- og utland.
Negativ betydning
Den opprinnelige rapporten er gammel, javel, men problemet er at alle senere rapporter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser samme, nedslående resultat. Også at det er større risiko for ulykker og sikkerhetsbrudd om natten. Studiene gir dermed samlet holdepunkt for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift er av negativ betydning for skade- og ulykkestallene i arbeidslivet.
Det bedrer heller ikke situasjonen at studiene er basert på registre eller selvrapportering, der tendensen til underrapportering av ulykker er stor. Det kan komme av regler, bedriftskultur og kontrollmekanismer.
Inntrykket bekreftes
Tone Eriksen, spesialist i arbeidsmedisin ved Arbeidstilsynet Østfold og Akershus, er bekymret for at utviklingen ikke er blitt mer positiv med årene.
– Vi har dessverre bare fått bekreftet tidligere inntrykk, sier hun til Anleggsmagasinet.
− Overtid gir helt klart økt risiko, både for å gjøre farlige feil i arbeidet, men også for sykdom på sikt, for eksempel diabetes og hjerte/karsykdom.
Eriksen mener tross alt ikke at overtid bør forbys, men poengterer at alle arbeidsgivere har ansvar for å forsvarlighetsvurdere arbeidstiden for sine ansatte. Risikoen for fatale feil i anleggsbransjen er større enn i de fleste andre bransjer.
For fleksibelt
Arbeidsmedisineren personlige oppfatning er at arbeidstidsbestemmelsene er for fleksible, og at reglene bør innskjerpes.
– For eksempel gir tariffavtalene for store muligheter for unntak. Det er for enkelt å avtale seg vekk fra lovens rammeverk.
Hun mener at overtid og nattarbeid må begrenses mest mulig, og at presset mot lovens intensjon må bli mindre. Det kommer fra to hold; arbeidstakere som vil jobbe inn mer fritid og arbeidsgivere som krever jobben gjort raskere. Det er mange ulike ønsker om arbeidstid der ute.
– Mange faktorer spiller inn, men det aller viktigste er og blir å forebygge skade, sykdom og død.
Tone Eriksen peker på at mulighetene er flere. Det kan for eksempel settes to ansatte på jobben i stedet for én, eller man kan endre skiftsammensetningen.
Unge og eldre
Alder er en del av risikobildet ved ulike arbeidstidsordninger. Studier viser at ulykkesrisikoen er størst for arbeidstakere under 27 år og over 63, og at søvnighet og utmattelse som følge av lang arbeidstid er en av flere faktorer som bidrar til ulykker.
Men lite tyder på at overtid eller skiftarbeid påvirker sikkerhet spesielt hos arbeidstakere over 60 år. Totalbildet tyder mer på færre, men alvorligere, ulykker. Noe sikkerhetsrisiko har å gjøre med fysiske endringer hos eldre, som aldersrelatert hørselstap.
En undersøkelse av yrkesskaderisiko konkluderer med at lange arbeidsdager, spesielt mer enn 12 timer per dag, dobler risikoen. Og faren for skade er størst den siste timen av en lang arbeidsdag.
