– Jeg kunne gått på femti nye år

Den 20 mai 1970 hadde Roar Rostad sin første arbeidsdag hos Fosby AS. Noen uker tidligere hadde han hørt brumming fra store maskiner, og få minutter senere satt Roar bak spakene i en gul Brøyt.

Roar Rostad ble i sin tid ble ansatt nr 3 i Fosby, og har nå rundet 50 år i selskapet.
Roar Rostad ble i sin tid ble ansatt nr 3 i Fosby, og har nå rundet 50 år i selskapet. Foto: Laila Vang-Johansen
Sist oppdatert

Unge Rostad hadde alltid vært interessert i store maskiner og hadde kjørt traktorer på gården tidligere. Etter en rask opplæring bak spakene sa Kai Fosby at han kunne ta over gravingen, mens han gikk og spiste middag.

Det gikk ikke mange dagene før Kai spurte om Roar ville begynne å jobbe fast hos Fosby og selv kollegene på verkstedet hos Eik maskin på Greåker mente at maskiner var framtiden. Roar var ikke vanskelig å overbevise. Nå har han vært 50 år i sarpsborgbedriften.

Meterlange spaker

Roar var den andre ansatte i Fosby, men fikk ansattnummer 3, da firmaet ble formalisert som et AS, siden Willard Fosby allerede hadde hevet lønn en periode. Den første tiden besto av graving, riving og klargjøring av byggeplasser med gravemaskin og bulldoser. Siden den gang har faget og utstyret utviklet seg mye.

– Den gangen hadde vi meterlange spaker som stakk opp fra gulvet, i dag er senebetennelse vanlig blant maskinførere som nå opererer gravere og kraner som kan løfte 100 tonn med joysticker på fem cm.

Dro seg fram Yrket har heldigvis blitt mye sikrere ettersom utstyret har utviklet seg. En gang Roar hadde oppdrag med å grave ut en tomt i et myrområde var uhellet ute.

– De gamle Brøyt-graverne hadde ikke drift på hjulene, så du måtte dra deg framover med grabben. Jeg skulle ta tak i ei rot og trekke meg fram, men på grunn av snø og slaps hadde ikke låsemekanismen til hjulene slått inn. Det gjorde at når jeg trakk til meg grabben så tippet hele maskinen bakover og endte på taket i myra.

– Dette var i januar og jeg var alene på oppdraget. Hadde førerhuset gått under hadde jeg nok ligget der den dag i dag.

Etter hvert så man at behovet for kraner melde seg hos mange av kundene.

Lite utleie

Borregaard var en av de største kundene til Fosby på 1970-tallet, og på den tiden var det ikke mange kraner til leie i Østfold. Kai og Willard tenkte som så at Fosby som var med på mange av Borregaards prosjekter likegodt kunne begynne med kraner også.

– Da Willard og Kai hadde bestemt seg for å kjøpe kranbil var det selvfølgelig jeg som ble satt til å kjøre den.

Dette var starten for Roar som kranfører. En stilling han har trivdes godt med siden slutten av syttitallet.

Aldri noe tull

– Jeg har fått være med på utviklingen i Fosby, og selv om vi er blitt mange har vi et utrolig godt miljø. Både utstyrsoppdateringer og det sosiale har vært viktige deler. Det har aldri vært noe tull fra ledelsen sin side og jeg har aldri vært i tvil om at dette har vært den rette plassen for meg.

Roar har nå gått ned til en 60 prosent stilling, men står alltid klar til å hjelpe kollegene. – Jeg kunne gått på femti nye år, det er helt sikkert. Jeg hadde valgt akkurat det samme en gang til.

Denne saken ble første gang publisert 20/06 2020, og sist oppdatert 15/06 2020