Målt etter alle kunstens regler. – Tusen takk for hjelpen!

De siste fem årene har Vegvesenet gjennomført alle mulige målinger av forholdene i og rundt Bjørnafjorden for å planlegge en trygg bru meteorologisk og oseanografisk.

Statens vegvesen ved Kjell Håvard Belsvik og Helle Kristine Fuhr observerer service på en av bøyene.
Statens vegvesen ved Kjell Håvard Belsvik og Helle Kristine Fuhr observerer service på en av bøyene. Foto: Karen Brinchmann/DHI
Sist oppdatert

Vegvesenet har målt forholdene rundt den framtidige Bjørnafjord-brua, og mener den kan konstrueres for å tåle ulike laster fra bølger, dønninger og vind.

– Vi skal lage en bru som skal stå i hundre år eller lenger, tilføyer Vegvesenets delprosjektleder, Kjell Håvard Belsvik.

Fra alle kanter

– Vindforholdene og vindkast fra alle retninger er kartlagt, og vi har samlet kunnskap om lokale vindbølger og havdønninger, sier Belsvik.

Strømforhold, temperaturvariasjoner og saltkonsentrasjon er også kartlagt i ulike dybder i sjøen.

– Bjørnafjorden er godt skjermet mot havet. Men vi ser likevel spor av havdønninger i målingene, dønninger kan utløse uønsket bevegelse i brua. Vi designer derfor tilstrekkelig demping, slik at brua ligger støtt også i dønninger, forklarer delprosjektlederen.

Master og bøyer

Målingene er gjennomført ved hjelp av vindmaster og bøyer som sanker inn værdata om vind, bølger, dønninger og strømninger.

– Dataene vi har samlet inn over fem år gir oss et godt bilde av hvilke lokale forhold som opptrer i Bjørnafjorden. Dette har vi tatt med i arbeidet med flytebru over Bjørnafjorden, sier Belsvik.

Måleleverandørene er DHI (bølger, strøm) og Norconsult (vind), tidligere Kjeller Vindteknikk.

Hjelpsomme sjøfarende

I måleperioden har bøyene på sjøen vært til hinder for deler av skipstrafikken i området. Vegvesenet vil takke for forståelsen fra Kystverket, Forsvaret, rutegående fartøy, fiskeri, fiskeoppdrett og andre som er blitt påvirket på ulikt vis.

– Vi har hatt hendelser der bøyer har blitt påkjørt av skip og sikkert medført bry og ulempe for de uheldige fartøyene. Sjøfarende har også vært til hjelp for oss i tilfeller der bøyer ikke har oppført seg slik de pleier å gjøre. Tusen takk for god hjelp til dere også. Det kan komme nye målebøyer i Bjørnafjorden-området, men i vesentlig mindre omfang enn hittil.

Fleksible grunneiere

Vindmålingene er gjort med 50 meter høye vindmaster, bardunerte for tilstrekkelig stabilitet i ruskevær. Vegvesenet har hatt fire målemaster rundt Bjørnafjorden. To på Ospøya i vest. En på Synnøytangen i nord og en på Svarvhelleholmen i sør.

– Vi takker for godt samarbeid med grunneiere som har blitt berørt i perioden. Stor takk til grunneierne, dere har vist stor fleksibilitet for våre behov. Mastene er allerede tatt ned, bortsett fra en mast på Ospøya. Denne kan bli stående en stund til.

Verdens lengste

* Med en lengde på fem kilometer vil bru over Bjørnafjorden (E39) i Vestland fylke bli verdens lengste og kreve ny bruteknologi. Fjorden er 600 meter dyp på det dypeste.

* En flytebru over Bjørnafjorden blir relativt lik Nordhordlandsbrua, og innebærer blant annet bruforankring i hver ende med krumming mot øst, samt muligheter for forankring mot fjordbunnen.

* Kartleggingsarbeidet omfatter også undersøkelser og analyser av grunnforholdene på fjordbunnen, fjellsidene under vann, rasfare, og vurderinger av skipstrafikk.

* Arbeidet følger Nasjonal transportplan 2018-2029. Det regnes med prosjektstart i 2024/25, under forutsetning av finansiering og politisk støtte.

* Byggetiden blir om lag fem år.

* Totalkostnad nær 16 mrd. kroner, inkl. mva.

Denne saken ble første gang publisert 17/06 2020, og sist oppdatert 16/06 2020