Glatte veier og trapper? Dette kan du gjøre

De fleste av oss har kjent smellen av en iskald bakke, enten det er på trappa hjemme, parkeringsplassen på jobb eller utenfor butikken. Noen dager føles det som hele byen er en scene fra Bambi på isen. Bare i Oslo får legevakta inn rundt 50 pasienter daglig med bruddskader i vintersesongen. Med andre ord: Sklisikring er ikke bare smart, det er nødvendig.

Brodder eller piggsko kan absolutt være en smart investering når du vil ha bedre grep på isen. Men de er ikke alltid like praktiske å bruke, og når det i tillegg ferdes andre på området, må man uansett sørge for sklisikring på andre måter.

Slik kan du gjøre utsatte områder mindre glatte
For å unngå at inngangspartiet blir en skøytebane, er det smart å begynne med å måke vekk snøen med en snøskuffe. Da hindrer du at snøen smelter, fryser til is og gjør trappa eller veien ekstra farlig. Likevel er det sjelden nok. Den raskeste og enkleste måten å få bedre feste er å strø med sand eller singel.

Strøsand oppbevares aller enklest i en egen sandkasse. Det er spesielt praktisk for borettslag, skoler, idrettshaller, parkeringsplasser og andre offentlige steder. Samtidig er mindre kasser også populære for eneboliger og andre bygg, der det er like viktig å ha trygg tilgang til sanden når det trengs.

Sandkassene finnes i flere størrelser og farger, og leveres med lokk som holder vann og snø ute. I tillegg kan de låses med hengelås, slik at du har full kontroll på hvem som får tilgang.

Tips: Ha en sandbøtte eller spade i sandbeholderen, slik at det er enkelt å strø sanden utover ved behov. Er området som må strøs stort, kan en sandspreder være lurt. Dette er en vogn på to hjul som fordeler sanden utover og sparer mye tid.

Salt kan også brukes mot is, og har fordelen at det smelter den bort. Men vær obs på underlaget: På metalltrapper kan salt gi rust, på betong gjør det overflaten mer porøs, og på skifer kan det etterlate stygge flekker. Derimot er salt helt supert på veier og i bakker.

Et profftips er å salte først og deretter strø singel eller sand oppå. Da får du både smelting og raskt bedre grep.

Hvem har ansvaret for strøing?
På offentlige veier er ansvaret fordelt mellom kommunen og Statens vegvesen. Kommunen tar seg av de kommunale veiene, mens Statens vegvesen har ansvar for riks- og hovedveier.

I tillegg kan kommunene ha egne regler som pålegger gårdeiere ansvar. For eksempel: I Oslo må gårdeiere innenfor Ring 1 selv sørge for trygg ferdsel utenfor eiendommen. Det inkluderer snørydding, strøing, å rydde tak for snø og å sette opp varsler hvis det er fare for snø- eller isras.

Mange andre kommuner har lignende bestemmelser, så sjekk politivedtektene der du bor for å vite hva du er ansvarlig for. Private borettslag, sentre og andre eiendommer har ofte klare regler i vedtektene om hvem som skal rydde snø, strø og dekke kostnadene.

Det viktigste er uansett å være i forkant: Ha sand eller salt lett tilgjengelig der behovet typisk oppstår, og sørg for tydelige rutiner for hvem som gjør jobben. Da møter du vinteren på en trygg måte, uten unødvendige ublide møter med bakken.

Les mer her