Ditt digtale liv er bare så trygt som passordet du glemmer å endre

Når temaet cybersikkerhet og passord dukker opp i sosial sammenheng, virker folk ofte skamfulle når de forteller meg at de bruker det samme passordet på alle, eller i alle fall de fleste tjenestene de bruker. Det er bare få variasjoner her. Og de har heller ikke et skuddsikkert opplegg for å holde styr på alle passordene sine, selv om de vet at dette er viktig.

jeg er ganske sikker på at de røde ansiktene og det unnvikende blikket har noe å gjøre med det faktumet at jeg jobber i et stort techselskap. Antakelig går folk ut fra at jeg ser ned på dem fordi at de ikke beskytter seg godt nok. Det gjør jeg imidlertid ikke. Faktisk tror jeg at de fleste er litt forvirret over cybersikkerhet og at vi alle har dårlige vaner. Jeg mener – det må jo være en grunn til at det mest utbredte passordet fremdeles er «123456».

Å bytte passord ukentlig er bare ikke realistisk
Likevel, vi må selvsagt være forsiktige i tiden vi lever i. Svært forsiktige. Men hvor forsiktig er forsiktig nok? 

Vel, man kan trygt slå fast at de cyberkriminelle ikke bryr seg om de kommer seg inn via strømmetjenesten din, den gamle treningsappen din, eller den halvveis avsluttete netthandelen du gjorde en gang i 2017. Det de bryr seg om er kjedereaksjonen.

Ett gjenbrukt passord er nok. En doven innlogging åpner døren til resten av det digitale livet ditt.

Og det er her det virkelige problemet befinner seg: Mennesker. Ikke fordi vi er skjødesløse, men fordi vi er overveldete. Vi prøver å huske tannlegetimen, PIN-koder, fødselsdager og alt barna våre trenger til skoledagen i morgen. Forestillingen om at vi også skulle skifte dusinvis av passord hver uke – noe som enkelte IT-eksperter faktisk anbefaler – er absurd. 

Se på eposten din som portvokteren
I stedet kan du betrakte eposten din som inngangsdøren din. Alt annet – mobilbanken, skytjenestene, profilene på sosiale medier – forgrener seg ut derfra. Om noen bryter seg inn i eposten din kan de stille og rolig resette innloggingene dine på så å si alle de andre tjenestene du bruker.

Så her er regel nummer en: Gi eposten din et kraftig, unikt passord.

Ikke navnet til bikkja di. Ikke fødselsdatoen din med et utropstegn bak. Et skikkelig passord. Langt og uforutsigbart, og ikke delt med noen andre kontoer. 

Om det bare er ett passord du bytter ut hvert år, la det bli dette.

Viktige ting å gjøre og ikke gjøre
Folk spør meg av og til om spesifikke regler om hva man skal og ikke skal gjøre i denne sammenhengen, så her kommer de: 
Gjør:

Bruk en passordadministrator. Mobilen og datamaskinen din har allerede en sånn innebygd, og ja, det er mye tryggere enn noen huskeregel du klarer å finne på.
Beskytt de viktige kontoene: epost, bank, Apple/Google ID, sosiale medier, skylagring. Disse er angrepsmål av høy verdi for kriminelle.
Skru på to-faktor autentisering. Det er litt irriterende de første fem sekundene, og deretter en livredder de neste fem årene.
Ikke:

Gjenbruk de samme passordene over flere tjenester. Om en av dem lekker, så lekker de alle.
Stol på hukommelsen din alene. Ingen kan huske 40 komplekse passord, og å late som noe annet er måten folk blir hacket på.
Lagre viktige passord i notat-appen din. Det er en grunn til at krypterte passordadministratorer eksisterer. 

Hvorfor er dette viktig for lille meg?
Så hvorfor er dette viktig? Er du virkelig nødt til å bry deg?

Vel, se for deg denne: Noen kommer seg inn i eposten din klokken 02:13 natt til fredag. Du sover. De resetter Instagramen din først – harmløst, ikke sant? Deretter Apple ID-en din. Så innloggingen til banken din. Deretter skylagringen din. I løpet av minutter kan de stenge deg ute fra alt sammen, og så utgi seg for å være deg overfor venner, kolleger og til og med banken din.

Og lykke til med å bevise at du er deg når noen andre plutselig har det digitale fotavtrykket ditt. 

Så, sikre inngangsdøren din – eposten din – og hjemmet ditt blir straks vanskeligere å bryte seg inn i. Og mens du er i gang, beskytt de digitale kjernetjenestene dine: Bankkontoene dine, Apple ID-en eller Google-innloggingen din.

Ignorer dette, og du vedder hele din digitale identitet på et seksbokstavsord du fant på i 2004.

Av Stefan Lindau, Nordic Country Manager, Panasonic TOUGHBOOK