Hvorfor databehandling på nettkanten er viktigere en noensinne
Det forutsetter en helt ny tilnærming til kritisk infrastruktur, men vi har faktisk en måte å opprettholde samfunnsfunksjonene på, om vi skulle ende opp uten nett eller strøm.
Av Stefan Lindau, Nordic Country Manager, Panasonic TOUGHBOOK
Nylig så jeg på Netflix-serien Zero Day, som er basert på at all kommunikasjon og elektronikk går ned over hele USA for ett skjebnesvangert minutt. Dette resulterte i kaos, panikk og flere tusen dødsfall. Det som skulle ha vært harmløs helgeunderholdning endte faktisk med å gi meg en vond smak i munnen. For hva om noe lignende hadde skjedd i Norge?
Hva ville konsekvensene bli om et cyberangrep eller et strømsammenbrudd plutselig stenger ned internett i store deler av landet? Hva ville hende med togtrafikken, vannforsyningen og strømnettet?
Vi er nødt til å håndtere et slik scenario i en verden som bare på få år har blitt signifikant mer utrygg og skremmende. Det mange av oss gjør, er å forberede oss på forskjellige måter; ha litt kontanter tilgjengelig og kjøpe vann, frysetørket mat og nødradioer. Men hva om vi gjorde dette som et samfunn – ut over å ruste opp, siden vi ikke lenger kan stole på USAs beskyttelse?
Norges infrastruktur er for sårbar for 2026
Uansett er vi nødt til å se den ukomfortable sannheten i øynene, at den kritiske infrastrukturen vår – selve grunnlaget for et velfungerende samfunn – er altfor sårbar for verden slik den ser ut i 2026. Ganske enkelt fordi den baserer seg på en konstant, stabil forbindelse til sentraliserte nettverk og skyen.
Denne avhengigheten er med klar margin vår største akilleshæl som samfunn. Fordi om en sentral node faller ut, vil alle systemer bli paralysert. Dette er ikke lenger en teoretisk risiko. Det er en faktisk trussel mot samfunnet vårt.
Databehandling på nettkanten kan få en helt ny mening
Heldigvis finnes det en løsning. Den er basert på annerledes tenking. Desentralisert. Det betyr at vi må gi kritiske komponenter evnen til å ta vare på seg selv. Det medfører at vi må forsikre oss om at systemer, for eksempel i trafikkontroll, distriktets fjernvarmeanlegg eller en kraftstasjon, er i stand til å fungere som uavhengige, isolerte «digitale øyer», selv om forbindelsen til omverdenen faller bort.
Dette teknologiske skiftet handler om å flytte intelligens og databehandling bort fra de store, sentrale serverne og ut til der det faktisk foregår – på kanten av nettverket.
Vi kaller dette databehandling på nettkanten og har brukt det i mange år for å oppnå høyere effektivitet og mindre forsinkelser. Men i dag burde argumentet for å bruke databehandling på nettkanten heller være nasjonal sikkerhet.
Digitale øyer kan bli framtiden
Se for deg et damanlegg som mister internettforbindelsen under en krise. I dag ville vi frykte at kontrollsystemene ville stoppe. Men om systemet hadde en lokal «hjerne» ville det fortsette å utføre sine vitale oppgaver: Detektere vannivåer, åpne flomporter og sende ut lokale alarmer. Systemet ville bli designet for å operere uavhengig av en ustabil eller utilgjengelig internettforbindelse.
Et slikt skifte ville få videre perspektiver om vi inkluderer KI. I dag baserer mange KI-applikasjoner seg på å konstant hente enorme mengder av data fra skyen. Men ville det ikke være en bedre ide å la KI kjøre lokalt på robust utstyr installert på kanten av nettverket?
Det ville bety at et lokalt KI-system ville være i stand til å fortsette å vurdere og redirigere trafikk basert på lokale sensorer og kameraer under et totalt nettverksbrudd. Eller at KI ville være i stand til å automatisk optimalisere lokale vindturbiner eller batteribanker ute å være nødt til å be en sentral server om tillatelse.
Den virkelige verden har ingen reddende superhelt
Vi har nådd det punktet der det ikke lenger er tilstrekkelig å designe infrastruktur som bare virker når alt er normalt. I stedet er det nødvendig å designe systemer som er bygd for å motstå de verste scenarioene. Det betyr å investere i robuste, lukkete IT-systemer som fortsetter å ta intelligente beslutninger og kjøre avanserte applikasjoner uavhengig av om internett er nede.
Fordi i den virkelige verden kan vi dessverre ikke satse på at noen form for superhelter vil redde verden når alt faller fra hverandre.