23948sdkhjf

Vil unngå kjempekøer: Slik skal veien ryddes raskere etter ulykker

MENTALITETSENDRING: - Tangegangen pleide å være «det tar den tida det tar». Dette har vi gjort noe med, sier leder i Statens vegvesen.

Tore Jan Hansen mener at det har skjedd noe med mentaliteten. Han er avdelingsdirektør for drift og vedlikehold sør i Statens vegvesen. «Sør» betyr at han har ansvar for Agder, Vestfold og Telemark. Direktørtittel til tross, han beskriver seg som «gammel anleggsslusk» med mer sans for handling enn lange utredninger.

I sommer bestemte politiet og Vegvesenet i distriktet seg for å gjøre noe med rutinene når de fikk varsel om en ulykke. Initiativet kom fra trafikkansvarlig Henning Ødegaard Johansen i Vestfold-politiet, som syntes det ble altfor lang stans i trafikken ved ulykker.

- Det handler blant annet om respekten for dem som kjører på veiene, sier Hansen (bildet).

- For dem som står i kø, virker minutter som dager. NLF har peset meg, og det med rette, på at det er viktig å gjøre noe for å hindre at 400 vogntog står bom stille i kø. Vi som etat har ikke de beste referansene på dette. Holdningen har vært at det tar den tida det trenger, sier Hansen.

Kort vei fra idé til handling

Pilotprosjektet ble satt i gang 1. juli, og det dekker E18 mellom Langangen og Liertoppen, E139 mellom Drammen og Kongsberg og ytterligere tre veier i distriktet med tett trafikk. Fra initiativet kom i mai, tok det bare noen uker til piloten var i gang.

- Det normale som skjer når det har vært en ulykke, er at politiet først sikrer skadestedet og at liv og helse starter det arbeidet som må gjøres. Først når de har kontroll på dette, har det vært normalt å tenke på ryddejobben – at trafikken skal i gang igjen. Først da har noen ringt til bergingsbilen, og da er det blitt lange køer som gjør at vi trenger hjelp fra en politibil med blålys for å få fram bergingsbilen, sier Hansen, som understreker at respekten for de som er rammet, alltid vil stå sentralt ved alvorlige ulykker.

- Omkjøring via trange gater i Horten er ikke morsomt når du kommer med en diger lastebil, mener Hansen.

Ved ulykker har rydding av ulykkesstedet normalt vært noe de involverte har tenkt på til slutt. Pilotprosjektet ønsker å endre på dette. Dette bildet er fra en øvelse. Foto: Statens vegvesen

Nå skal bergingbilen rykke ut straks

De nye rutinene handler om at når alarmen går og politi, ambulanse og brannvesen rykker ut, skal det samtidig gå en melding til bilbergingsselskapet RedGo, som politiet har avtale med. Bergingsbilen kan dermed rykke ut selv om behovet ikke er klarlagt.

– Vi tok fram generalfullmakten da vi bestemte dette, har politiets trafikkoordinator Henning Ødegaard Johansen tidligere sagt til Tønsbergs Blad.

Generalfullmakten regulerer politiet rett til å gripe inn ved en hendelse. Ved siden av at RedGo skal varsles med en gang, kan det i denne sammenhengen også handle om at politiet bestemmer at en bil flyttes med RedGo selv om bileieren har avtale med et annet bergingsselskap.

- Kanskje blir det bomtur for bergingsbilen. Den sjansen tar vi i kampen mot klokka. De skadde kjøretøyene må vekk, sier Hansen.

Dette er viktig av flere grunner. Ved rask rydding unngår man at lokale småveier blir overfylt når folk forsøker å unngå kø på hovedveien etter en ulykke. Trafikken kommer raskere i gang på hovedveien, og nødetatene slipper raskere fram. Ledebil kan også raskere settes inn dersom trafikken må føres inn på to felt på motorvei forbi ulykkesstedet.

Lærdommen: - Rydding av veien er blitt en ryggmargsrefleks

- Vi hadde ikke alle svarene da vi startet dette, og vi har dem ikke nå heller. Det er vanskelig å vite om vi sparer ti minutter eller tre kvarter før veien kan åpnes igjen. Treffer vi 70 prosent, så er det ok. Det viktige er at vi ser en endring i mentaliteten, at dette har gått inn i ryggmargen. Alle som er involvert, ser etter ting som kan forbedres, sier Hansen.

Som eksempel nevner han en ulykke med flere involverte biler i Stenbjørnrødtunnelen på E18 ved Tønsberg. Det tok to timer og 40 minutter før E18 ble åpnet igjen. Før ville alle sagt seg fornøyd med dette, mener Hansen. I stedet mente politiets skadestedsleder at dette hadde tatt for lang tid. Redgo har også spilt inn endringsforslag som kan gi raskere utrykning fra deres side.

Samtidig handler dette om mer enn politi og rask utrykning.

- Politiet eier ikke en meter vei. Det er det Statens vegvesen som gjør. Vi jobber med entreprenørene for å få inn samme holdning også hos dem, sier Hansen.

Opphav og kilder: En originalartikkel fra Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.172