TM PÅ TUNGT: Artikkelen ble første gang publisert i TransportMagasinet #10-2023.
Beredskap er stikkordet når Marius Rustand beskriver hverdagen hjemme på Lampeland, en halvtimes kjøring nord for Kongsberg. Her, på bygda som han kaller det, handler alt om å stille opp for hverandre.
Tusenvis av fastboende og like mange hyttefolk vet hvem Marius er. Det er han de ringer når kloakken går tett. Sjansen er også stor for at det er Marius som kommer hvis det oppstår brann eller noen får hjertestans. Et handlingsmenneske i ordets rette forstand. Fjerde generasjon lastebilsjåfør og nå altså belønnet med en strøken Scania R530 septikbil med daghytte, som han har spesifisert helt selv.
Oldefaren til Marius bar navnet Diesel-Ola og kjørte veihøvel. Bestefar kjørte lastebil, mens bestemor tok seg av både turbuss og taxi.
– Jeg var ofte med på tur med bestemor i bussen til Danmark med turister om sommeren da jeg var liten, forteller han.
De fleste barndomsminnene handler om store kjøretøy.
– Jeg husker far fikk melding fra læreren på barneskolen om at jeg måtte slutte å gjøre leksene på dashbordet i lastebilen mens vi kjørte. Løkkeskriften min var uleselig. Og i helgene lå jeg og sov i lastebilen bak huset hjemme.