Hjemme på tunet hadde han både planbil og tungberger, alt etter hvilke oppdrag som dukket opp. Nedslagsfeltet var stort, og potensielt krevende. Fjellene mellom øst og vest kunne by på oppdrag av den ekstreme sorten vinterstid.
Anders visste av erfaring. Arbeidsdagene var ofte så lange at det ikke egner seg på trykk. Veien til de bratte bakkene ved Borlaug var kort.
Annonse– Fordelen da er at det fort blir kolonne over til Hemsedal. Det betyr at jeg gjerne får jobbe litt i fred, når trafikken kommer i puljer. Ulempen er at mange i stedet kjører Filefjell, og at det blir mer problemer der. Så snøvær betyr arbeid, garantert, konkluderte den erfarne tungbergeren da TransportMagasinet intervjuet ham i 2019.
Landemerket
Anledningen den gang var den heftige snutebilen han i ettertid ble godt kjent for. Et landemerke på fjellovergangene og vestlandsveiene, akkurat som Anders selv.
Annonse10. mai 2019 rullet nybygget ut av fabrikklokalene til Omars, nord i Italia. 17. mai ble feiret på bergingsmesse i Kassel i Tyskland med stor oppmerksomhet, og etter en siste finish hos Vlastuin, gikk turen hjem til Norge. Anders gledet seg som en unge.
– Enkelte rister litt på hodet og henger seg opp i at denne bilen trenger stor plass for å snu, men akselavstanden er jo ikke lengre enn på en bulldog. Svingradiusen blir den samme. Hytta er bare flyttet litt bakover, forklarte Anders da vi møtte ham midt på Hemsedalsfjellet.
Midt i hans kongerike.
Aldri sykemeldt
Han har voktet veiene og vært i full jobb også de siste tre og et halvt årene, selv om strålebehandling og cellegift gjorde sitt med både kropp og livskvalitet.
I midten av februar ble behandlingen avsluttet. Anders holdt det gående i enda fire uker, før smertene i rygg og føtter ble for store.
Hans arbeidsgiver, Arve Wangensteen i Vang Auto-Service AS, minnes en fredag Anders var på vei hjem fra sitt ukentlige besøk på Haukeland sykehus, der han fikk stråling:
– Vi fikk en telefon om en buss med problemer i Flenjatunnelen. Jeg ringte Anders og spurte om vi skulle sende en mann fra Vang, men da hadde Anders allerede hentet tungbergeren i Lærdal og var på plass i tunnelen for å hjelpe. Det sier litt om Anders som person, mener Wangensteen.
Annonse
Alltid på vakt
Anders skoftet ikke jobben en dag. I stedet reiste han som regel rett i bergingsbilen, selv etter å ha fått enda en dose med cellegift på sykehuset i Lærdal.
– Det hjalp ham nok til å holde seg oppe psykisk når ting ble som de ble. Det er tøft å stå i en situasjon som han har stått i over flere år, avslutter arbeidsgiveren.
Han vet at savnet vil bli stort.
Anders ble først sykemeldt i mars i år. Kun noen uker senere gikk han ut av tiden.
En stor, liten mann er borte.
Annonse


