Etter noen timer i en Komatsu 220

Produksjonen av den nye Komatsu PC220LCi-12 startet etter sommeren 2025, og den første kom til Norge i november. Så langt har Hesselberg solgt 13 maskiner av denne modellen i Norge.

Hesselberg sa til Tungt i fjor at dette er en etterlengtet beltegraver i generasjon 12, og at den finnes i modellene 220 LC og 220 LCi. Selv om de ser helt like ut, er det mye mer teknologi i LCi-modellen.

Den nye modellen ble vist frem på den tyske messen Bauma i april 2025, og i Norge ble den vist frem på Dyrsku’n i september. Og det var på Dyrsku’n at den aktuelle maskinen i denne utgaven av «Etter noen timer» skulle vises frem. Men nettopp den maskinen ble litt forsinket, og overleveringen til Kaj Peder Tveit AS skjedde i februar i år.

Nyeste tilskudd til maskinparken

Et godt stykke inn i Telemark, litt nord for Drangedal sentrum, finner man Tørdal. Ei lita bygd plassert i noe av den vakreste naturen Norge har å by på. Der driver brødrene Lars og Kjell-Jan Tveit familiebedriften som deres far startet, maskinentreprenøren Kaj Peder Tveit AS. 

På en vakker aprildag møter Tungt de to karene for å se på det nyeste tilskuddet til maskinparken, nemlig en Komatsu PC220LCi-12 beltegraver. Maskinen har gått rundt 221 timer, og brukes akkurat nå til rydding av en ny tomt i Tørdal. 

Maskinen troner gul og vakker i sola, og Tveit-brødrene er tydelig stolte av maskinen. Likevel, det er ikke maskinen som spiller hovedrollen i starten av denne utgaven av Etter noen timer. Først blir vi nemlig med på en tidsreise fra den gang Kaj Peder Tveit, faren til Lars og Kjell-Jan, startet opp i anleggsbransjen tidlig på 1960-tallet.

Det var helt naturlig for oss å hjelpe til i bedriften, helt fra vi var unge

Lars Tveit

Skogsveibygging i Telemark

Kaj Peder Tveit startet som 21-åring opp bedriften i 1962, og maskinparken besto den gang av en Fiat-traktor med Hamjern-graver. 

Les også Hesselberg utvider forhandlernettet for Manitou

Tveit hadde i de første årene mange oppdrag med å grøfte myr for å få opp skog, og i en periode ble det kjørt skift på traktorgraveren for å kunne rekke over alt.

På slutten av 1960-tallet ble det mer arbeid for Statens vegvesen på veiene i Drangedal, i tillegg til en god del skogsveier. Utover 1970-tallet hadde bedriften rundet seks ansatte og noen maskiner og lastebiler. 

I de harde årene på 1980-tallet ble det mer skogsveibygging i områdene rundt Skien, noe som etter hvert ble spesialiteten til Kaj Peder Tveit.

Tidlig på 1970-tallet kom brødrene Lars og Kjell-Jan Tveit til verden, og de var ikke gamle guttene før de var med sin far på jobb.

– Vi hadde stor glede av å være med han på jobb, men vi var nok mer i veien enn til glede akkurat da, ler Kjell-Jan.

– Etter hvert ble vi mer involverte i driften, og jeg husker vi fikk lov til å jobbe med en håndholdt boremaskin, men vi var så små at vi måtte ha hjelp fra en voksen for å komme i gang med boringen, sier Kjell-Jan.

Guttene var akkurat blitt tenåringer og syntes det var veldig stas å være med ut på oppdrag i skoleferiene sine. Overnatting i en liten campingvogn, og egg og bacon til mat. De fikk kjenne godt på livet i anleggsbransjen.

– Det var helt naturlig for oss å hjelpe til i bedriften, helt fra vi var unge. Vi fikk nok ikke så mye lønn, men vi fikk ting som vi ønsket oss, sier Lars.

Tok over familiebedriften

De to brødrene tok ikke utdanning som maskinførere, men valgte en litt annen retning i starten av yrkeslivet. 

Lars ble lastebilmekaniker, og etter militæret i 1992 fikk han jobb hos Scania på Brunkeberg. Det var egentlig en sommerjobb, men han ble værende der i 17 år.

Kjell-Jan valgte å utdanne seg innen elektro høyspent, først lokalt i Telemark, så reiste han litt og deretter jobbet han turnus. Fra 1995 jobbet han mer i familiebedriften ved siden av den ordinære jobben.

– Vi har vært mer eller mindre involvert i familiebedriften hele tiden, og jobbet sammen med far når vi hadde mulighet, sier Lars.

Les også Etter noen timer: Volvo L180 K

I 2007 ble faren deres syk, og brødrene valgte da å ta over familiebedriften. Den gang var det en del færre og eldre maskiner. Det var faren Kaj Peder og en til som da var ansatt i bedriften.

– Jeg var utleid til et større firma i Grenland hvor jeg var frem til 2008, og Lars var verkstedleder i Scania på Brunkeberg. Det var gode tider virket det som, og vi valgte å kjøpe oss en ny beltegraver. Men så kom finanskrisa og det ble litt motbakke for oss. Vi overtok også en litt anstrengt økonomi i familiebedriften, sier Kjell-Jan.

For å få økonomien til å gå rundt valgte han å leie seg ut til jobb på jernbanen i nesten halvannet år. Lars dro til Vrådal for å klargjøre hyttetomter. 

De jobbet sent og tidlig, tok seg jobber flere steder, og kom seg på den måten over den verste kneika. Og frem til 2018 ble det ulike oppdrag, og de investerte ikke i mer enn de hadde økonomi til.

Komatsu har tatt noen store steg i riktig retning nå med den nye serien

Kjell-Jan Tveit

God tilgang på oppdrag

Fra 2018 har bedriften opplevd god tilgang på oppdrag. Hovedoppdragene i dag er brøyting om vinteren, noe bedriften har gjort kontinuerlig siden 1962, og de tar oppdrag innen masselevering, VA-oppdrag og grunnarbeider for boligtomter i Tørdal. 

I dag er det tre fast ansatte i firmaet, og de leier inn arbeidskraft hvis det er behov for det.

Av større oppdrag de siste årene kan det nevnes Drangedal Krafts store kraftutbygginger som starta i Tørdal i 2018, hvor Kaj Peder Tveit AS ble med som underentreprenører for Tveito Maskin AS. De fikk oppdrag med å levere masser fra eget pukkverk.

– Vi vil gjerne si at samarbeidet med Tveito Maskin er veldig bra, og vi har vært med de som underentreprenør noen ganger, sier Lars.

Deretter fikk de tatt del i store prosjekter lokalt i bygda, blant annet et datasenter som senere har blitt utvidet i større skala.

Les også Hesselberg overtar knuseagentur

– Vi leverer stadig masser til det nye datasenteret i Tørdal, så det er fortsatt en stor jobb for oss, sier Lars.

Ved siden av anleggsdriften er bedriftens steinbrudd en god binæring, og et av flere ben som de står på.

Komatsu-maskinpark

Maskinparken til Tørdal-bedriften består i dag av fire beltegravere og en hjulgraver, samt en hjullaster. Alle er Komatsu.

– Vi er veldig fornøyde med Komatsu og den solide kvaliteten de leverer. Det er svært sjelden det er noe tull med disse maskinene. Vi har for eksempel en 2012-modell PC 78 beltegraver som vi hadde den første reparasjonen på nå nylig, forteller Lars.

Han legger til at de tidligere hadde en fantastisk god mekaniker fra Hesselberg, som dessverre sluttet. Så opplevde de noen år med litt ugreie forhold, men i de siste årene har de igjen fått en helt super mekaniker.

– Han Håkon Kjellemo reiser ikke hjem før han er ferdig. Han setter stor prestisje i jobben han gjør, og det er naturligvis veldig bra for oss, sier Lars.

Han forklarer at en av grunnene til at de bruker Hesselberg er fordi det koster bedriften lite. Rett og slett fordi det ikke skjer noe med maskinene.

– Vi får jo spørsmål om vi ikke skal ansette en servicemann i bedriften, men det trenger vi ikke. Vi er vanvittig fornøyde med Komatsu-maskinene, sier Kjell-Jan.

De to brødrene gjør en del service selv, men lar Hesselberg ta noen av de store serviceintervallene.

Ny Komatsu-maskin

Tveit-brødrene var i kontakt med Hesselberg om en ny graver tidlig i 2025, og de fikk da beskjed om at det ville bli tilgjengelig en maskin med fire linjer på høsten 2025.

Les også Etter noen timer i en JCB 145XR

– Det ønsket vi å slå til på, og egentlig skulle maskinen vår stilles ut på Dyrsku’n i fjor høst. Men det ble den ikke klar for, og vi fikk maskinen i slutten av februar i år. Jeg var hos Hesselberg og kikket på den før vi fikk den, og det så veldig lovende ut, sier Kjell-Jan.

Så langt er maskinen blitt brukt i steinbruddet og til opparbeidelse av tomter.

– Det er jeg som kjører denne maskinen mest, men jeg har fortsatt mye å lære om den. Jeg har for eksempel ikke brukt rotortilten på den ennå, sier Kjell-Jan.

Han legger til at det tok noen timer før han ble vant til den nye maskinen, og han innrømmer at det har noen ganger vært fristende å gå tilbake i den gamle 240-maskinen.

– Men jeg vet jo at jeg bare må bruke den nye for å bli kjent med den, for den er jo egentlig en kjempegod maskin, sier Kjell-Jan.

Etter at de fikk den nye maskinen, har de justert litt på hydraulikken. Den var veldig kjapp på bevegelsene da de fikk den, så de har justert den litt ned.

– Denne maskinen er utrolig sprek. Den løfter enkelt steiner på åtte tonn, og jeg kan enkelt svinge maskina med steiner på seks tonn i skuffa. Det synes jeg er bra på en maskin med denne størrelsen. Stabiliteten er veldig god, og bedre enn på tidligere maskiner jeg har kjørt, sier han.

– Er det noe på maskinen som kan bli bedre?

– Ja, men det er en bagatell da. Høyttalerne i hytta er ikke gode, og det har jeg gitt tilbakemelding til Hesselberg om. Vi trenger ikke noe enormt anlegg, men nå velger jeg heller øreklokkene for å høre radio enn på høyttalerne som sitter i maskinen. Og det selv om hytta er veldig støysvak, sier Kjell-Jan.

– Hva vil dere trekke frem som spesielt bra, utenom det som allerede er nevnt?

– Jeg synes vekta er veldig bra når man skal laste riktig på en lastebil, så unngår vi å fylle på for mye. Det er også mange tekniske hjelpemidler i denne maskinen, men jeg har ikke fått satt meg inn i alt dette ennå, sier Kjell-Jan.

Les også Nye Komatsu hjulgravere til Norge i sommer

Han legger til som positive ting at maskinen er støysvak, at den har serviceintervall på 1000 timer, og at dieselforbruket er veldig bra.

Lokalprodusert rutebeskytter

Siden maskinen kom i februar, har det vært mulig å teste den i skikkelig vinterkulde.

– Jeg vil si at oppvarmingsfunksjonen er god, spesielt på vinteren. Når vannet i maskinen når 30 grader så kjører maskinen opp varmen veldig fort på hydraulikken. Dermed får vi raskt driftsvarme på maskinen. I tillegg har vi Weber-varmer for hytta, sier Kjell-Jan.

Han trekker frem den nye hytta som veldig god. Store vinduer, god sikt til høyre, god plass og et mye mer behagelig førermiljø.

– Komatsu har tatt noen store steg i riktig retning nå med den nye serien, sier han.

På frontruta er det montert et gitter, litt ulikt noe annet vi har sett på en gravemaskin tidligere.

– Det er et lokalt mekanisk verksted i Drangedal som har laget gitteret til frontruta. Det fungerer veldig bra, sier Lars.

God oversikt i hytta

Den nye Komatsu-hytta gir føreren god oversikt, både inne i hytta og ut. I maskina er det fire skjermer: En maskinskjerm, en til sentralsmøringen, en til tilten og en til maskinstyringen. 

Alle knapper kan programmeres, og ulike maskinførere kan ha sine egne forhåndsinnstilte løsninger.

– Jeg kjører nok stort sett med kamera på maskinskjermen, slik at jeg har god sikt bakover. Men det hadde ikke gjort noe om maskinskjermen hadde vært litt større. Jeg merker at det blir litt liten skrift på skjermen hvis jeg ikke har lesebrillene på. Det er vel slik det blir når man bikker 50 år, sier Kjell-Jan.

Konklusjon

Om du som leser ikke har forstått det, så er brødrene Tveit veldig fornøyde med den nye Komatsu-graveren. Og de kan ikke helt skjønne hvorfor ikke flere kjøper Komatsu. Om hvem denne modellen passer for sier Kjell-Jan følgende:

– Med alle finessene som finnes i denne maskinen tenker jeg at den passer godt for de som gjør mange VA-oppdrag og driver med planering av tomter. Det er en allrounder som kan brukes til veldig mye.

De to legger til at de kommer til å kjøre videre med Komatsu så lenge både maskinene og Hesselberg holder seg på det nivået de er nå.

– Vi gleder oss blant annet til å se den nye 158-modellen når den kommer, med den nye hytta, sier Lars.

De legger også til at de synes selger Jahn Erik er en trivelig kar og enkel å ha med å gjøre.

Dette sier selgeren

Jahn Erik Gulbrandsen Flatland, distriktssjef salg Hesselberg

Hvor langt er kundeforholdet til Kaj Peder Tveit AS? 

– Jeg har hatt disse som kunde så lenge jeg har vært i Hesselberg.

Hvorfor ble akkurat denne maskinen valgt til kunden?

– Dette fordi det var den tonnasjen som skulle byttes. Så hadde de ventet lenge på ny modell.

Har kunden fulgt rådene dine helt ut, eller er det ting du ville gjort annerledes til denne kunden eller bruken?

– Nei, jeg ville ikke gjort noe annerledes. Vi var ganske enige om hvordan denne skulle være.