Dom i Høyesterett: Kan endre arbeidstiden i bygg og anlegg

Høyesterett avsa 14. oktober 2026 en enstemmig dom i saken. Prosjektlederen hadde ansvar for totalentrepriser på opptil nær 100 millioner kroner, styrte flere prosjekter samtidig og hadde ansvar for blant annet fremdrift, økonomi, underentreprenører og HMS. Likevel ble stillingen ikke ansett som særlig uavhengig etter arbeidsmiljøloven.

– At man har det relativt fleksibelt er ikke nok, sier partner Lars Fauske i Advokatfirmaet Selmer AS.

Sammen med kollega og senioradvokat Kristian Foss Aalmo har de to sett speielt på hva denne dommen betyr.

Saken gjaldt manglende overtidsbetaling

Prosjektlederen var ansatt i entreprenørselskapet fra 2020 til selskapet gikk konkurs i oktober 2021. Arbeidsavtalen fastsatte 40 timers arbeidsuke, og normal overtid var inkludert i lønnen. Det ble ikke utbetalt særskilt overtidsbetaling.

Les også Vlantana Norge-leder dømt til fengsel etter systematisk underbetaling

Kort oppsummert:

• Prosjektlederen ledet totalentrepriser på opptil nær 100 millioner kroner.
• Han styrte inntil fem prosjekter samtidig.
• Arbeidet omfattet blant annet fremdrift, økonomi, underentreprenører og HMS.
• Han førte ikke ordinære timelister.
• Entreprenørselskapet gikk konkurs i oktober 2021.

Etter konkursen krevde prosjektlederen betaling for overtidsarbeid. Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett kom til at han hadde en særlig uavhengig stilling, og dermed var unntatt fra arbeidstidsreglene.

Høyesterett kom til motsatt konklusjon og opphevet lagmannsrettens dom.

Ansvar var ikke nok

Høyesterett la vekt på at prosjektlederen hadde stor frihet til å bestemme hvordan arbeidsoppgavene skulle utføres. Han kunne prioritere oppgaver, styre prosjektene og organisere arbeidet uten tett oppfølging fra arbeidsgiveren.

Les også Sjåfør dømt etter at kran traff fotgjengere

Men han hadde ikke tilsvarende kontroll over arbeidsmengden eller arbeidstidspunktene. Prosjektenes fremdrift, frister og andre rammevilkår begrenset muligheten til å styre arbeidstiden selv.

Høyesterett formulerte vurderingen slik: "For å bli rekna som ei særleg uavhengig stilling, må ho for arbeidstakaren innebera tydeleg og openberr uavhengigheit."

Retten viste også til at prosjektlederen hadde bedt om avspasering flere ganger. Det talte mot at han selv hadde full kontroll over arbeidstiden. Han kunne heller ikke fritt si nei til nye arbeidsoppgaver.

– Det avgjørende er om vedkommende har stor frihet til å bestemme når han eller hun skal jobbe, men også hvor mye, sier senioradvokat Kristian Foss Aalmo.

Kan få betydning for flere funksjonærer

Dommen gjaldt én konkret prosjektleder. Høyesterett understreker at vurderingen fortsatt skal gjøres konkret, og at stillingstittelen ikke er avgjørende.

Les også Drev transportfirma: 30-åring dømt for konkurskriminalitet

Samtidig mener Fauske og Aalmo at dommens overføringsverdi kan være stor. Prosjektledere, anleggsledere, arbeidsledere og andre funksjonærer kan ha stor frihet i hvordan de utfører arbeidet, samtidig som arbeidsmengden og arbeidstidspunktene styres av prosjektets fremdrift og krav fra byggherren.

– Vurderingen må gjøres for hver enkelt stilling. Det slås ikke fast at alle prosjektledere i bygg og anlegg automatisk er omfattet av arbeidstidsreglene, sier Fauske.

Dommen betyr derfor ikke at alle prosjektledere automatisk har krav på overtidsbetaling. Men dersom arbeidstakeren i praksis ikke kan styre omfanget og tidspunktet for egen arbeidstid, trekker det i retning av at arbeidstidsreglene gjelder.

Arbeidstilsynet peker på bygg og anlegg

Arbeidstilsynet skriver at det skal mye til før en arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling. Det er de faktiske oppgavene og funksjonen som er avgjørende – ikke tittelen.

Les også Maskinentreprenør dømt til å betale 5,8 millioner

Tilsynet peker spesielt på at arbeidstakere i prosjekt kan bli styrt av utviklingen i prosjektet og av forhold både i og utenfor virksomheten. Bygg og anlegg er samtidig blant bransjene der Arbeidstilsynet har sett økt bruk av kategorien særlig uavhengige stillinger.

Arbeidstilsynet skriver også at arbeidsgiver ikke kan bruke unntaket for å spare utgifter til overtidsbetaling eller for å unngå arbeidstidsbestemmelsene. Dersom det er tvil om stillingen er særlig uavhengig, skal hovedregelen om at arbeidstidsreglene gjelder legges til grunn.

Dette bør arbeidsgiverne gå gjennom

Fauske og Aalmo anbefaler at bygg- og anleggsselskaper vurderer arbeidsavtalene og den faktiske arbeidshverdagen til prosjektledere og andre funksjonærer på nytt.

Les også Solskjermsaken: Arnfinn Berg må sone 14 dager for trusler

Arbeidsgiverne bør blant annet undersøke:

• Hvem bestemmer i praksis arbeidsmengden?
• Kan arbeidstakeren selv bestemme når arbeidet skal utføres?
• Kan vedkommende si nei til nye arbeidsoppgaver?
• Har arbeidstakeren reell mulighet til å delegere oppgaver?
• Påvirkes arbeidstiden av frister og krav fra byggherren?
• Må arbeidstakeren be om tillatelse for å avspasere?
• Føres det oversikt over faktisk arbeidstid?

Hvis stillingen ikke er særlig uavhengig, gjelder de ordinære arbeidstidsreglene. Da skal arbeidsgiver også ha en skriftlig og oppdatert oversikt over faktisk arbeidstid.

Arbeidstilsynet presiserer at all tid arbeidstakeren arbeider eller står til arbeidsgivers disposisjon, skal registreres, med unntak for reelt ledende eller særlig uavhengige stillinger.

– Mange virksomheter bør nå gå gjennom både stillingsinnhold, arbeidsavtaler og praksis. Det er den reelle arbeidshverdagen som blir avgjørende, sier Aalmo.

For arbeidsgivere i bygg og anlegg blir spørsmålet dermed ikke først og fremst hva som står på stillingskortet. Det avgjørende blir hvem som i praksis styrer arbeidstiden – prosjektlederen eller prosjektet.