Fra hatobjekt til arkitekturikon
Meningene var mildest talt delte om Norge i det hele tatt skulle bruke et milliardbeløp på en ny opera for «kultureliten». Hva var galt med den operaen vi allerede hadde på Youngstorget?
10 år etter åpningen har kritikerne stilnet for lengst. Operaen i Bjørvika er blitt en bygning nordmenn flest er glad i, fastslår en ny undersøkelse. Det merker Statsbygg og arkitektkontoret Snøhetta godt.
– En uke som denne minner oss om at operaen er et moderne arkitektonisk ikon, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
16 millioner besøkende
Den Norske Opera og Ballett markerer denne jubileumsuka at det er 10 år siden dørene åpnet. Statsbygg overleverte den gang det nye hjemmet deres godt innenfor avtalt tid og budsjett, skriver selskapet i en pressemelding.
Bygget ble raskt folkeeie. Operaen anslår at 16 millioner mennesker nå har besøkt bygningen.
– Vi så at operabygget hadde potensial til å bli noe helt spesielt, men at så mange har oppsøkt det og at det fortsetter å være like populært, er selvsagt svært gledelig, sier Nikolaisen.
Tre ganger Ullevål
Operaen betaler Statsbygg ca. 20 millioner kroner i året til vedlikehold. Den enorme mengden besøkende gjør at særlig vask kan være en utfordring.
Det marmorkledde uetarealet er tre ganger så stort som Ullevål stadion. En vaskebil rengjør taket flere ganger i uken. I tillegg brukes det fire netter om våren og fire om høsten på å høytrykkspyle de 38.000 marmorbitene stein for stein.
– Det er mye jobb, men det er en jobb vi gjør med glede, sier Nikolaisen.
Spylingen får også bukt med det som setter seg mellom steinene. En botaniker fant for noen år siden 16 ulike frøslag i sprekkene, blant annet en jordbærplante, som naturlig nok slo rot rett utenfor restauranten.
Forsker på operaen
At operaen er et populært bygg, fastslås også av Kunnskapsverket - det nasjonale senteret for kulturelle næringer. I et snart ferdigstilt forskningsprosjekt kartlegger de operaens symbolske betydning.
Her har de blant annet stilt 500 tilfeldige besøkende på operataket spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. De har også sett på data fra sosiale medier og gjennomgått relevant forskningslitteratur.
- Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av. Et sted man tar med gjester på besøk til og som man forteller andre om etterpå. Bygget har både trekk av høykultur for de utvalgte, men også av folkelighet. Det er åpent for alle og blir brukt av de fleste, sier leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge.
