GS1 Norway: Skal bli mer synlig og offensiv
Skal bli mer synlig og offensiv
- GS1 (Global Standard One) skal bli ledende i utvikling og implementering av globale standarder for optimalisering av verdikjeden i virksomheter. For å oppnå dette målet må vi i sterkere grad synliggjøre merverdien våre standarder og systemer gir, sier adm. direktør Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway, tidligere EAN Norge. Ledere i de største globale handels- og industrivirksomheter, som er medlem i organisasjonen, understreker behovet for en slik dreining.
- Formålet med GS1 er å gi brukerne av våre standarder og systemer en merverdi i form av mer effektiv samhandel og sporing i alle ledd gjennom hele verdikjeden, sier Sigmund Berle Jensen.
Trond Schieldrop
Fra nyttår endret EAN Norge navn til GS1 Norway. Bakgrunnen var sammenslåingen av EAN International og amerikanske UCC til GS1 i februar i fjor. Ifølge Sigmund Berle Jensen trengte et nytt navn som signaliserte den globale virksomheten.
- Formålet med GS1 er å gi brukerne av våre standarder og systemer en merverdi i form av mer effektiv samhandel og sporing i alle ledd gjennom hele verdikjeden. Det gjør vi gjennom å utvikle, informere og gi opplæring om de globale standardene. Vi bistår også med implementering av elektronisk forretningsdrift.
EAN (European Article Numbering) ble stiftet i 1977 av handels- og industribedrifter i 12 europeiske land. EAN har i ettertid vokst ut av Europa og endret etterhvert navn til EAN International. Organisasjonen var representert i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika, mens UCC (Uniform Code Council) hadde et sterkt fotfeste i Nord-Amerika. EAN Norge ble etablert i 1978. Organisasjonen styres av Dagligvareleverandørenes Forening, Norges Colonialgrossisters Forbund, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Coop Norge.
Brukerstyrt organisasjon
- Hvordan er styrkeforholdet mellom EAN og UCC?
- Vi viderefører den samme modellen som har vært i EAN International hvor hvert medlemsland er medlem i den sentrale organisasjonen. GS1 US er for eksempel likestilt med andre medlemsland, som GS1 Norway. GS1 er en brukerstyrt organisasjon hvor brukerne av våre systemer er representert. På sikt er det ikke utenkelig at en norsk administrator velges inn i det internasjonale styret, påpeker Jensen. - Ved å fusjonere organisasjonene har vi nå profesjonalisert vår internasjonale ledelse. GS1 skal være en rådgiver og samarbeidspartner for sine medlemmer i over 100 land, legger han til.
Synliggjøring
Kjennskapen til EAN Norge og GS1 har ikke vært tilfredsstillende i det norske markedet. Derfor blir det nå viktig å synliggjøre virksomheten utad.
- Vi skal gi våre brukere den merverdien de har krav på. Når det snakkes om elektronisk handel, elektronisk forretningsdrift og verdikjedeeffektivisering, er GS1 katalysatoren for dette, sier Jensen. Han legger til at den norske virksomheten er liten.
- Det er begrenset hvor mye midler vi kan bruke på markedsføring og annonsering. Vår kundeavis, nye websider og diverse fagartikler i ulike medier er viktige virkemidler. Vi vil også jobbe gjennom vårt nettverk for å oppnå større synlighet. Opplæring av brukerne gjennom kurs, konferanser og seminarer, blir skilt ut som et eget forretningsområde. Fra utelukkende satsing på standardkurs, vil vi nå arrangere spesialkurs innenfor områdene RFID/EPC og sporing. Vi vil også ta i bruk e-læring for å bli mer offensiv og synlig enn EAN Norge var. I tillegg er planen at vårt fagpersonell i sterkere grad skal delta som foredragsholdere på logistikkonferanser rettet mot næringsliv og offentlig sektor.
Variabel kunnskap
- Er kunnskapen om elektronisk handel og sporing for dårlig i norske bedrifter?
- Den er veldig variabel. Av 3.300 norske brukerselskaper er det kun et fåtall som bruker vårt totalkonsept både på standarder for identifisering av produkter, parter, gods og elektroniske meldinger. De fleste har kun tatt i bruk deler av konseptet, som, for eksempel strekkoding, sier Jensen, men legger til at dagligvare- og transportbransjen har kommet lengst på dette området. De har effektivisert og rasjonalisert virksomhetene og oppnådd besparelser på flere titalls millioner kroner.
Samarbeid
- Hvorfor har ikke flere norske bransjer tatt i bruk sporing og elektronisk handel?
- Tungrodde politiske og administrative prosesser forsinker prosessen. Skal vi oppnå maksimal effekt med e-handel må konkurrerende bransjer samarbeide på tvers av dagens skillelinjer. Det vil kreve en helt ny tankeprosess både hos leverandørene og i kjedene, sier Jensen. Han tror slike samarbeidsformer vil tvinge seg frem uansett hvilke vikarierende grunner som ligger i bunn.
- Skal man overleve i fremtidens globale multibransjemarked, må man samarbeide på de områder hvor det er naturlig å samarbeide på og konkurrere på de områder det er naturlig å konkurrere på. Da nytter det ikke å operere med stykkevis og delte løsninger.
Fornyelse
- Ivaretas organisasjonsstrukturen til EAN Norge like godt i nye GS1 Norway?
- Selvsagt. Vi vil ta vare på og fornye organisasjonsstrukturen til EAN og rendyrke våre relasjoner og kundeforhold, sier Jensen. - Vi kommer til å øke staben med sterkere satsing på opplæring og rådgivning, og ønsker at våre eksisterende kunder tar i bruk flere av våre produkter og vil forsterke nettverksbyggingen mot våre brukere. Dette vil kreve flere medarbeidere.
Tilbakemelding
- Hvordan er tilbakemeldingene fra kundene/brukerne til etableringen av GS1?
- De vi har snakket med mener det er nødvendig å bli mer offensiv og tydelig i markedet. Vi må bli flinkere til å spre informasjon om organisasjonen til flere virksomheter - alt fra råvareindustri, offentlig sektor og varehandel (faghandel - sport, møbler og tekstiler). Det kan også være snakk om helt nye bransjer i kjølvannet av RFID og EPC (Electronic Product Code). Flyprodusenten Boeing er nå medlem av EPC Global, som eies av GS1. En slik organisasjon kan få stor betydning for bl.a. underleverandører til fly- og bilindustrien, sier Jensen. Han legger til at helseforetak er et område som GS1 har jobbet mye med på europeisk og globalt nivå.
- På dette området skal vi bli en betydelig aktør i Norge, slår han fast.
Store utfordringer
GS1 står overfor store utfordringer som krever økt fokus på standardiserte løsninger og da spesielt innenfor sporing, RFID/EPC, samt videreutvikling av datautveksling mellom samarbeidspartnere innen handel og industri.
- Vi har allerede en sterk posisjon på dette området, sier Jensen. - Vi samarbeider i dag med bl.a. Wal-Mart, Carrefour, Metro Group, Ahold, Tesco, Nestlé, Kraft Foods, Procter & Gamble, Unilever og Gillette.
GS1 Norway har en årlig omsetning på 13 millioner kroner i dag. Jensen tror ikke det er urealistisk med en fordobling av omsetningen innen få år hvis de klarer å skaffe seg fotfeste innenfor nye bransjer/organisasjoner. Han poengterer imidlertid at GS1 Norway fortsatt skal være en non-profit organisasjon.
- Målet er ikke å maksimere inntjeningen, men derimot å øke resultatene for våre brukere, sier han.
Globale standarder
GS1 er en global organisasjon med hovedkontor i Brussel, med utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene.
- En gang i året har vi et GS1 Forum hvor vi sender våre medarbeidere på opplæring av nye standarder. De europeiske landene har en egen organisasjon, som diskuterer regionale utfordringer blant annet inn mot EU-systemet. Det neste GS1 Forum er i nå februar.
- Behovet for globale multibransjestandarder øker. Hvordan vil det påvirke norske bransjer/virksomheter?
- Dette er noe man må forholde seg til enten man liker det eller ikke. Norsk dagligvarebransje er flink til å samarbeide og er langt fremme internasjonalt i bruk av standarder og løsninger. De har god kompetanse og god teknologisk forståelse som grunnlag, sier Jensen.
Han mener de likevel ikke bør hvile på laurbærene.
- Når gigantene velter innover det norske markedet må alle brukerselskapene være i front når det gjelder bruken av standarder for å møte utfordringene, sier Jensen. - Kravene til å effektivisere på bunnlinjen blir tøffere i det norske markedet. Mange aktører merker utviklingen allerede i dag. Måten å løse dette på er å effektivisere verdikjeden, ta bort dobbelt, trippel og manuelle oppgaver og la maskinene overta arbeidet. Skal du utnytte IT maksimalt i en verdikjede må systemene kunne snakke sammen, mener han.
Rasjonaliseringseffekt
- Hvor stor er rasjonaliseringseffekten for dagligvare- og transportbransjen i bruk av nye standarder og teknologi?
- Det er vanskelig å gi et presist svar på spørsmålet fordi vi ikke har gjort noen målinger på dette. Vi har etablert samarbeid med både BI og andre organisasjoner for å innhente tallmateriale. Vi har ikke eksakte data på kost/nytte effekten ved å innføre slike systemer i en verdikjede, men at rasjonaliseringseffekten er enorm er hevet over enhver tvil, sier Jensen.
Han mener mange fortsatt bruker altfor mange manuelle fakturaer, faks og telefoni ved bestilling av varer, og mener sparepotensialet med elektroniske overføringssystemer er formidabel.
- Innenfor logistikk og verdikjede er effektiviseringsgevinstene enorme ved å kutte manuelle rutiner og oppnå samhandel mellom transportør og leverandørkjede. Du unngår bl.a. svinn og har full oversikt over vareflyten på lager og transport frem til kunde. Her vil GS1 ha en oppdragende effekt som bransjens talerør utad. Da må vi også kunne svare på spørsmålet om hvor stor rasjonaliseringseffekten blir for den enkelte bransje. For store transportører og dagligvaregrossister er sparepotensialet i millionklassen, avslutter Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway.
www.logistikk-ledelse.no © 2006
