Nye Ford Transit: Gir sjåførene personbilfølelse
Gir sjåførene personbilfølelse
Ford Transit har i alle år vært kjent for sine gode kjøreegenskaper. Et mindre ratt kombinert med flere endringer i hjulopphenget foran gjør at den nye modellen er blitt enda bedre å kjøre. I tillegg har Fordingeniørene gjort en formidabel jobb med å eliminere innvendig støy og vibrasjoner. Det brede basisutvalget er utvidet med en etterlengtet mellomlang versjon med kort tak, og en sterkere foraksel bidrar til at Transit kan by på høyest nyttelast i klassen opp til 3,5-tonns totalvekt.
Henning Ivarson Frankfurt
Transit er Fords desidert best innarbeide varemerke, og det sier ikke så rent lite at Transit også benyttes som en fellesbetegnelse på mindre kassevogner i både England og enkelte andre engelskspråklige land. Da kan det trygt slås fast at man har kommet langt i merkevarebyggingen - fullt på høyde med for eksempel UPS som amerikanerne bruker som fellesbetegnelse på ekspresspakker eller Xerox som fortsatt mange bruker som en betegnelse på kopi.
Årsaken er selvfølgelig bilens lange historie og at den i en årrekke har vært Europas mestselgende varebil. Også i Norge har Transit hatt sin storhetstid med blant annet store leveranser til blant annet forsvaret, posten og politiet. Etter en periode med sviktende salg, er merket nå på full fart oppover her i landet. I fjor, da Transit markerte sitt 40-års jubileum, var Transit den eneste modellen som vokste mer enn det markedet gjorde. Den gode trenden synes å fortsette også i år, med salg som tidvis har ligget 40 prosent over fjoråret.
Selv om Transit har eksistert lengre enn de fleste av konkurrentene på markedet, har den naturligvis jevnt og trutt blitt lansert i nye versjoner. Sist var i år 2000 da Ford blant annet hadde utviklet en ny plattform som ga kundene det unike valget mellom for- eller bakhjulsdrift. Denne gangen er de fleste forbedringene rettet mot økt komfort og bedre ergonomi i tillegg til nye motorer som tilfredsstiller de nye europeiske utslippsnormene.
Personbilpreg
Utvendig fremstår Transit som tøffere og mer maskulin enn dagens modeller, og den høye fronten med flatere panser og markant støtfanger har klare likhetstrekk med VW Crafter som vi presenterte for et par utgaver siden. Resten av eksteriøret er like kubistisk som tidligere. Kanskje ikke det mest spennende for øyet, men som til gjengjeld sikrer maksimal utnyttelse av varerommet enten det gjelder stykkgods eller håndverker-/serviceinnredninger.
Innvendig følger også Ford trenden mot en stadig høyere interiørstandard også på de kommersielle kjøretøyene. Nye instrumenter, tofarget dashbord (mørkt og refleksfritt øverst og lysere nederst), behagelige seter med gode justeringsmuligheter og mulighet for lærtrukket ratt med cruise controlknapper og eiker i børstet aluminium bidrar til at interiøret i Transit ikke ligger langt bak det man finner i en moderne personbil. Mange forventet å finne girspaken på dashbordet på forrige lansering for drøyt seks år siden. Den gang hadde Ford løsningen nesten klar, men ville vente til de var 100% sikre på at det fungerte optimalt. Men nå er girspaken der man forventer å finne den på en moderne varebil, og den nye plasseringen bidrar både til at sjåføren får en enda mer personbilrettet kjørestilling, at det blir mindre overføring av vibrasjoner fra drivverk til førerhus og at den frigjorte gulvplassen gjør det enkelt å bevege seg sideveis inne i førerhuset.
Store vindusflater og ditto sidespeil gir god sikt, og det finnes plenty med oppbevaringsrom. Hanskerommet er blant annet så stort at det rommer A4-mapper, og på toppen av dashbordet finnes det tre oppbevaringsrom, hvorav to med lokk og ett med ekstra strømuttak.
Transit er i utgangspunktet godt utstyrt, men standarden kan ytterligere bli hevet med for eksempel parkeringssensor, oppvarmet frontrute, navigasjon og mobiltelefontilkobling via innebygget bluetooth.
2 nye motorserier
Som nevnt har Transitbrukere lenge kunnet velge mellom forhjuls- eller bakhjulsdrevne utgaver. Frem til nå har de letteste modellene blitt levert med forhjulstrekk, mens de med størst totalvekt har hatt bakhjulstrekk. Med noen ganske få unntak, står man nå helt fritt i dette valget.
De forhjulsdrevne modellene utstyres med en helt ny 2,2-liters turbodiesel som Ford har utviklet i samarbeid med franske PSA Peugeot Citroën. Denne tverrstilte motoren erstatter dagens 2-liter, og kommer med effekter på 85, 110 og 130 hk, og med maksimale dreiemoment på henholdsvis 250, 285 og 310 Nm.
Til de bakhjulsdrevne modellene tilbys en oppgradert versjon av Fords egen 2,4-liter som benyttes i dagens versjoner. Den er montert i bilens lengderetning og kommer nå med effekter på 100, 115 og 140 hk, og maks dreiemoment på 285, 320 og 375 Nm.
Begge motorseriene benytter common rail og er naturligvis Euro 4-godkjente. De største motorene i hver serie benytter variabel turbogeometri som skal sikre et optimalt dreiemoment over et bredt turtallsområde. For eksempel oppnår 130 hesteren 74% av sitt maksimale dreiemoment allerede ved 1.250 omdreininger, mens 140 hesteren oppnår 70% av sitt ved samme turtall.
Disse to motorvariantene står i kombinasjon med en 6-trinns girkasse, mens det til de øvrige leveres en 5-trinns kasse. Det automatiserte girskiftsystemet Durashift EST - som vi storkoste oss med i det samme området for bare noen få år siden - er foreløpig lagt på is, og vil således ikke bli tilbudt på de nye modellene. Det har heller ingen hensikt å håpe på noen 4x4-versjon med det nærmeste. Selv om Ford tilbyr drift foran eller bak, har de ingen offisielle planer om å tilby drift på begge aksler samtidig.
Økt aktiv og passiv sikkerhet
Siste generasjon Ford Transit har blitt forbedret på flere områder for å øke både den aktive og passive sikkerheten. Det varierer imidlertid en del mellom hva som er standard og hva som er tilleggsutstyr. For eksempel er kollisjonspute for fører standard, mens både en tilsvarende på passasjersiden og setemonterte sidekollisjonsputer er option.
ABS-bremser med elektronisk bremsekraftfordeling er standard. EBD sørger for at bremsekraften fordeles mellom for- og bakaksel alt etter kjøreforhold og belastning. Både antispinn og elektronisk stabilitetsprogram er imidlertid option. Her tilbyr imidlertid også Ford nå siste generasjon ESP-system som også tar hensyn til bilens vekt (måler belastningen ut fra hvor mye dreiemoment som til enhver tid kreves for å akselerere bilen). ESP-systemet mottar som mange vet også data fra kjørehastighetsfølere, rattinnstilling og svingtakt i tillegg til individuelle hjulhastighetsfølere og sørger for individuell nedbremsing av hjulene for å motvirke over- eller understyring. Hvis bilen for eksempel i en venstresving understyrer og vil kjøre rett frem, bremser ESP-systemet ned venstre bakhjul. Hvis den overstyrer og tar en krappere sving enn tiltenkt, bremser systemet ned høyre forhjul. Ved behov reduseres også motorens dreiemoment.
Modellutvalg
Transit har lenge vært kjent for å ha et bredt basisutvalg. Dette var i mange år et fortrinn modellen hadde sammenlignet med flere konkurrenter, men nå er det ikke lenger noe eksepsjonelt å kunne tilby kassevogner i tre akselavstander, tre takhøyder og fire vareromslengder med volum fra 6 til 17 kbm, i tillegg som chassis med enkelt og dobbelt førerhus eller som buss.
Likevel er basisutvalget blitt utvidet med en ny og - ifølge Ford - etterlengtet modell med lavt tak og mellomlang akselavstand. En annen viktig nyhet er at de bakhjulsdrevne modellene har fått økt forakselvekten fra 1.750 til 1.850 kilo, og som skal gi Transit høyest nyttelast i klassen opp til 3,5 tonns totalvekt. I følge Per Netland, salgssjef nyttekjøretøy og næringssalg i Ford Motor Norge, vil dermed Transit kunne konkurrere med større biler. Han innrømmer at den norske importøren tradisjonelt har hatt fokus på å selge korte og lave varebiler, men at de nå vil satse langt bredere på blant annet chassisløsninger med plan eller skap. Disse kan leveres med totalvekter fra 3 til 4,25 tonn, og med et lett norskprodusert skap kan man oppnå nyttelaster opp mot 1.800 kilo.
Netland opplyser forøvrig at nye Transit er blitt enda mer påbyggsvennlig. Blant annet tilbys det nå en internettbasert brukerveiledning for montering av påbygg og utstyr som mellom annet inneholder komplett informasjon om bilens elektriske CAN-arkitektur. skreddersøm av nyttekjøretøy har aldri vært enklere, hevder Ford.
Langt bedre fjæring og betydelig mindre støy
Ford Transit har i alle år vært kjent for sine gode kjøreegenskaper. Kombinasjonen av det nye lille rattet, ny rattuveksling og ny innfesting av stabilisatorstaget og andre modifiseringer av hjulopphenget gjør den enda bedre på veien. Tradisjonen tro foregikk prøvekjøringen i området rundt Frankfurt, med både høyhastighetskjøring på autobahn og på smale og svingete veier i Taunusfjellene. Den presise styringen og setenes gode sidestøtte gjorde at man der virkelig måtte legge begrensinger på seg selv for å holde fartsgrensene. Vi fikk prøvd en bakhjulsdrevet 115 hester og en forhjulsdrevet 130 hester. Begge var svært trekkvillige over et bredt turtallsområde og responderte svært raskt på gasspedalen. Både 5- og 6-trinns kassene er svært presise og enkle å betjene.
De aller største forbedringene finner man imidlertid i fjæringskomforten som er blitt betydelig bedre sammenlignet med dagens modell. Og ikke minst har Fordingeniørene gjort en formidabel jobb med å eliminere innvendig støy og vibrasjoner. Det merket vi svært godt da vi hoppet over i en buss av dagens generasjon som skulle frakte oss til flyplassen etter at prøvekjøringen var avsluttet. Selv om dette var en spesialbygget luksusversjon med ekstra lydisolering, var støybildet påtagelig høyere enn det vi opplevde i kassevognene.
På presseintroduksjonen i Frankfurt stilte altså ikke Ford med noen busser av siste generasjon, og heller ingen chassisversjoner. Per Netland opplyser imidlertid at en komplett range vil være tilgjengelig når nye Transit blir lansert på det norske markedet i august. Prisene vil ligge litt over dagens nivå, men ikke mye, presiserer salgssjefen.
www.logistikk-ledelse.no © 2006
