Virtuell dataprioritering: Gir en helt ny og enklere verdikjede
Gir en helt ny og enklere verdikjede
Å få til virtuelle og databaserte prioriteringer av informasjonsflyten i et logistikksystem er den neste «fjelltoppen» forskningsmiljøene ved NTNU/SINTEF i Trondheim håper å bestige. Dagens programvare prioriterer ikke hva som er viktig informasjon, og store mengder informasjon kan rett og slett bli uhåndterlig. Når en ny type programvare som prioriterer informasjon foreligger, kan man lett forestille seg en helt ny hverdag i behandlingen av de mange terrabyte av data, og de enorme rapporter vi i dag så alt for villig legger i «mandagsbunken».
- Vi har ikke fått til virtuell databaserte prioriteringer ennå, men vi kommer frem, sier Jan Ola Strandhagen. Foto: Nils Erik Langva
Nils Erik Langva
Forflytning fra A til B krever ikke nødvendigvis hele ens intellektuelle kapasitet. Straks mengde C bringes inn i bildet snakker vi imidlertid logistikk, og hele materien blir tyngre håndterlig. I dag gjør skoleflinke stipendiater seg doktorgrader i løsningen av den slags.
Et besøk ved NTNU bringer for dagen at både forskningsprosjekter og undervisningen i dag er mer fokusert på markedsbasert produksjon, fremfor alt nesten, i sann tid.
Økonomi og skreddersøm
Så sitter man da med sin lett aldersstegne jekketralle på Larsnes eller i Stokmarknes, for den sakens skyld, og føler seg noe på siden av utviklingen, som krever inngående kjennskap til ledetider, ERP-systemer, innslagstidspunkter og verdikjedetenking. Alt mens den innsiktsfull fagkunnskap formelig «tyter» av ut av dørene ved NTNU, der sprenglærde professorer gjennomgår intrikate, matematiske formler for å optimalisere befordringen av pikk og pakk, okse og asen, svigermor og annet man kunne ha behov for å forflytte i en håndvending eller to.
Men i en travel hverdag vil vel kanskje den teoretiske kunnskapstyngde presse luften ut av en hver brukbar, praktisk løsning. Men nei, sier de selv ved NTNU. Ut fra de kompliserte skrivebordmodeller kommer nettopp hverdagsløsninger, med innsparinger å hente selv for den minste distriktsbedrift. Og eksemplene har de også på rede hånd.
Markedsstyrt produksjon
Vi har snakket med professorene Heidi C. Dreyer og Jan Ola Strandhagen, som begge er involvert i veiledning av NTNUs doktorstipendiater, samtidig som de underviser ved universitetet og er forskere ved SINTEF. Strandhagen har arbeidet mye med bedrifter og implementering av systemene de prediker fra katetret. Til nå har han samarbeid med så vel små bedrifter i utkant-Norge, som landsdekkende kjeder.
I dag er situasjonen ennå alt for ofte den at salgsledd, grossist og produsent i for stor grad bruker systemer som fungerer uavhengig av hverandre, uten at informasjonsflyten overføres fra en plattform til en annen. Så sitter man på hver sin kant - kanskje fullstendig frakoblet mellomlagringsstasjoner og andre aktører i kjeden - og behandler sine egne tall som for øvrig handler om dagen i går.
Sann tid
- Veldig ofte ser vi at produsenter og andre kopierer systemløsninger hentet fra andre bransjer, forteller Strandhagen. - Rapportering fra slike systemer blir gjerne nokså måtelige. Poenget må være at hendelser skal resultere i tiltak i rett del av logistikkjeden, og at behandlingen skjer i sann tid, altså basert på situasjonen akkurat nå.
Forutsetningen for å komme dit er at alle bruker transparente løsninger, med andre ord systemer og software som gir de ansatte anledning til å oppdatere status, fra hvor som helst i kjeden, til hvilket som helst tidspunkt. Det vil si at butikken skal kunne gå inn og se hvordan situasjonen er hos grossist eller produsent. Produsenten, som kan «se» andre veien får dermed til å bevege seg fra prognosebasert produksjon til å gjøre den behovsstyrt, og vel og merke i sann tid. For produksjonslederen kan jo hele dagen se hva som skjer i butikkleddet «akkurat nå».
- Men slike systemer finnes i dag, og er vel i det minste satt på kartet i og med at «alle» nå installerer overliggende programvare for bedriftens ressursplanlegging?
- Jo, alle skal riktignok ha ERP nå. Men vi er ikke kommet langt nok i la slike systemer danne grunnlag for optimal styring. Da kreves en annen type informasjonsbehandling enn den tradisjonelle. Og ikke minst veldig bevisste holdninger når logistikksystemene planlegges og designes, mener han.
Design nøkkelord
Nettopp design er et nøkkelord i de praktiske implementeringer professoren arbeider med. På produktsiden er hensikten med design at kundene føler at de får noe unikt gjennom sin handel. Strandhagen bruker en norsk produsent av kontoutstyr som eksempel. Tidligere ble hver enhet produsert ferdig for lager, i påvente av bestilling. Innenfor en produktserie, for eksempel kontorstoler, er mange deler akkurat like. Disse kan produseres ferdige, mens man kan vente med dem som gir kunden den unike opplevelsen, for eksempel kvalitet og farge for setetrekket. Sammensettingen skjer først etter bestilling. Slik kan legoprinsippet overføres til produksjon og logistikk. Erfaringen er at ledetid, produksjonskost og bemanning går ned.
Neste steg bør være at butikkene sitter med en cadløsning, logger seg rett på hos produsent og setter sammen produktet selv. Produsenten kan få en oppdatert liste hver dag over bestillinger, og kan strømlinjeforme produksjonen mye bedre. Dermed unngåes unødig lagerproduksjon, og kunden føler at produktet er laget helt etter egne ønsker og behov, samtidig som at leveringen er rask.
Informasjon er flaskehalsen
- Etter hvert som datasystemene utvikles blir visjonen om mindre papirbehandling blekere og blekere. Hva kan vi vente oss i fremtiden?
- Informasjonsflyten er utvilsomt flaskehalsen innenfor alle deler av logistikken. Å fjerne denne er en formidabel oppgave, og noe vi arbeider intenst med her på NTNU. Som alle vet kan markedsinformasjonen bli nesten uhåndterlig på grunn av mengden. Svakheten ved dagens programvare er at den ikke kan hjelpe oss fordi den ikke prioriterer. Vi jobber nå mot virtuell, databasert prioritering av informasjonsflyten, og første del er å sette opp parametere som er dekkende, men likevel så fleksible at de kan brukes bransjeuavhengig. Vi er ikke der ennå, men dette er noe som skal realiseres. Og da snakker vi om en helt ny hverdag for all informasjonsflyt i hele verdikjeden.
Heidi Dreyer slår fast at studentene ved NTNU får sterk kompetanse både teknisk/økonomisk og analytisk. Foto: Nils Erik Langva
Økonomisk profil
Tankene som forskerne arbeider med legger klare føringer på undervisningen, slik at hele virksomheten ved NTNU på sett og vis er en eneste, stor symbiose. I alle fall er virksomheten en symbiose med forskningsmiljøet ved SINTEF, som ligger vegg i vegg, like ved Lerkendal Stadion, ikke mange minuttene fra Trondheim sentrum.
Professor Heidi C. Dreyer, som har bidratt til informasjonen foran i denne artikkelen, driller også fremtidens logistikksjefer etter de samme prinsipper, og understreker at undervisningen ved NTNU har undergått markante nyorienteringer de senere årene, noe som også preger etter- og videreutdanningstilbudet, blant annet i form av et nytt masterstudium:
- Vi legger nå helt annen vekt på at studentene skal ha en økonomisk profil i tillegg til den tekniske, slik at de i større grad har en bakgrunn som er interessant for næringslivet.
- Noen oppsummerende betraktninger rundt undervisningen ved NTNU i sin alminnelighet?
- Verdikjeden, som er nevnt, er i skrapt fokus og studentene arbeider mye med hvordan de ulike elementene henger sammen. På den måten får våre studenter en veldig sterk, analytisk kompetanse. Vi føler at de på den måten er veldig godt rustet til å gå inn i praktisk arbeid, og ikke bare i de store bedriftene. God logistikk er god økonomi også får de helt små og lokale bedriftene. Design av en god operativ logistikkjede er også en viktig del. Den markedsbaserte produksjonen er avhengig av kortest mulig ledetid, altså tiden fra en vare blir bestilt til den er levert kunden. Produsenten må derfor finne hvilke komponenter eller moduler som skal produseres til lager, og hvilke som skal monteres etter ordre.
Nytt utdanningstilbud
Dreyer kan også fortelle at etterutdanningstilbudet i logistikk som NTNU tilbyr, sikter seg inn mot bedriftsmarkedet og personer som ønsker videreutdanning innen logistikk. For å være på kurset må deltagerne ha en bachelor i bunnen, men behøver ikke papirer som sivilingeniør eller - økonom. Erfaringen fra arbeidslivet kvalifiserer for opptak.
Arrangementssted bestemmes etter påmelding og interesse, og legges ikke nødvendigvis til Trondheim og NTNU, det er påmeldingene som avgjør hvor kursene holdes. Første kurs i år er allerede avholdt i Sandefjord
Masterfordypningen går over fire semestre. Deltakerne får ikke bare teoretisk input, men anledning til å arbeide med oppgaver fra egen bedrift. Heidi Dreyer opplyser avslutningsvis at instruktørene er behjelpelige med å lage oppgaver for dem som ikke kan gjennomføre passende prosjekt på egen arbeidsplass.
---------------------
Seks stipendiater og deres avhandlinger
Seks stipendiater arbeider nå med sine avhandlinger for en doktorgrad i logistikk ved NTNU:
Sindre Bolseth (Ålesund)
Avhandlingen fokuserer på hvordan produksjonsbedrifter som samarbeider langs verdikjeden kan oppnå bedre styring på sine produksjons- og logistikkaktiviteter ved hjelp av IKT. To sentrale elementer er visibility og visualization. Visibility vil si synlighet i betydningen av tilgang på alltid oppdatert og korrekt informasjon, og visualization betyr hvordan den nødvendige informasjonen på en enkel og intuitiv måte kan fremstilles grafisk, for eksempel gjennom dashbord løsninger.
Maria Kollberg (Linköping)
Stipendiaten tar utgangspunkt i at IKT anses å utgjøre et viktig element for integrasjon i verdikjeden, men at det ofte er vanskelig å utvikle gode løsninger for felles styring av prosesser mellom bedrifter. Avhandlingen behandler IKT og styring i et verdikjedeperspektiv og baseres på casestudier innen produksjon og distribusjon i flere bransjer. Gjennom å studere hvordan IKT brukes for å dele styringsinformasjon og for at styre materialflyten i verdikjeden, vil avhandlingen først og fremst bidra til en bedre forståelse for IKTs innvirkning på styring. Den vil også utvikle retningslinjer for hvordan IKT kan benyttes for å forbedre styring og øke integrasjon i verdikjeden.
Anita Romsdal (Trondheim)
Forskning viser at IKT har stor innvirkning på hvor godt bedrifter lykkes med verdikjedeintegrasjon. Doktorgradsarbeidet vil studere hvor egnet dagens informasjonssystem er til å understøtte integrasjon, informasjonsdeling og samarbeid i en verdikjede. Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med 2 - 3 norske produksjons- og handelsbedrifter, og tar sikte på å bidra med ny kunnskap om hvordan bedrifter kan utnytte neste generasjons IKT-løsninger for effektivt å styre flyten av material og informasjon i sin verdikjede.
Marco Semini (Sveits)
Regneark har blitt et vanlig verktøy for å støtte ledere i planlegging og beslutningstaking, ikke minst på logistikkområdet. I spesielle tilfeller vil det være lønnsomt å bruke datasystemer med mer avanserte matematiske modeller for å finne fram til kostnadseffektive planer og løsninger. Dette kan for eksempel være tilfellet i produksjonsplanlegging, eller når man skal finne egnede lokasjoner av distribusjonslagre. Stipendiaten ser i sin forskning nærmere på når og hvordan slike metoder og systemer kan anvendes. Han vil bruke forskningsresultatene for å utvikle retningslinjer som hjelper ledere med å forstå mulighetene og begrensningene som ligger i disse metodene og systemene.
Lars Skjelstad (Stjørdal)
I forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm kombineres muligheter for individualisering av produkt/tjeneste med lav kostnad og rask levering. Kundene er i økende grad opptatt av å spesifisere sitt produkt både med tanke på stil, funksjon og dimensjon, og masseskreddersøm vies stadig større oppmerksomhet i flere land. Skjelstad kombinerer teori med erfaringer fra et norsk case, og lanserer i sin avhandling retningslinjer og prosjektmodell for bedrifter som planlegger å realisere strategien.
Astrid Vigtil (Trondheim)
Temaet i avhandlingen er leverandørstyrt lager, en form for varepåfylling hvor leverandøren står ansvarlig for etterfylling av kundens lager. Kjernen i avhandlingen er hvordan et slikt samarbeid skal organiseres for at begge parter skal oppnå fordeler av å gjøre dette. Dette innebærer bl.a. krav til samarbeid og kommunikasjon, leverandørens rammer, informasjonsoverføring, samt særtrekk ved vare og etterspørsel som gjør et slikt samarbeid aktuelt. Som resultat er det laget et sett med anbefalinger til bedriftsledere som ønsker å etablere et nytt eller forbedre et eksisterende leverandørstyrt lager samarbeid.
Erlend Alfnes (Levanger)
er postdoktor innen temaet produksjonsstrategi. Utformingen av produksjons- og logistikkprosesser kan være helt avgjørende for bedrifters konkurranseevne. Derfor gjelder det å utvikle en gjennomgripende produksjonsstrategi som bygger opp under bedriftens forretningsmål. Alfnes har utviklet en metode som inneholder prosedyrer og retningslinjer for å utvikle en helhetlig produksjonsstrategi. Den baserer seg på utvikling av styringsmodeller. Slike modeller er verktøy for å realisere strategiske mål og for å oppnå optimal produksjon og logistikk. Alfnes har utviklet et rammeverk for å designe styringsmodeller som representerer ressurser, materialflyt, informasjonsflyt, organisasjon og styring i bedrifter. Modellering av bedriften fra ulike perspektiver gjør at man effektivt kan realisere sin produksjonsstrategi i nye løsninger. Metodikken inneholder retningslinjer og verktøy for en systematisk design av nåværende og framtidig styringsmodell.
www.logistikk-ledelse.no © 2006
