Stortinget er et høyprofilert og komplisert offentlig bygg. Professor Nils Olsson mener det tilsier at stortingspresidenten burde valgt Statsbygg som prosjektleder. Foto: Stortinget

Stortinget er i dialog med Statsbygg om bistand i arbeidet med det skandaliserte byggeprosjektet, ifølge NTB. Samtalene kan ende med at Statsbygg overtar som byggherre.

Å overlate byggherreansvaret til Statsbygg er et råd som de prosjektansvarlige på Stortinget, med den nylig avgåtte stortingspresident Olemic Thommessen i spissen, skal ha avslått i en tidligere prosjektfase.

Professor i prosjektledelse ved NTNU, Nils Olsson, uttaler til Byggfakta at det er åpenbart at Statsbygg burde ha fått oppgaven som byggherre fra starten av. Manglende bestillerkompetanse og det faktum at Stortinget ikke brukte den statlige prosjektmodellen for prosjekter av en slik størrelse, er ifølge Olsson grunnen til at det gikk så galt.

Burde vært soleklart

– Dette er et skrekkeksempel på hvordan det går når man ikke bruker prosjektledelsesmodellen som alle statlige etater nå bruker på større byggeprosjekter, og som er utarbeidet for å forhindre større kostnadsoverskridelser, sier Nilsson til Byggfakta. Han mener at det er tydelig at denne modellen ikke har vært brukt, og at Statsbygg burde ha vært det soleklare valget for en slik oppgave.

– På prosjekter av denne størrelsen og en slik kompleksitet er det Statsbygg som sitter på den erfaringen og kompetansen på prosjektledelse som trengs. Det at det er et høyprofilert offentlig bygg, at det er snakk om ulike grader av vern og ikke minst kompleksiteten i prosjektet, tilsier at Statsbygg burde ha vært valgt, sier han.

Gamle synder

Oppussingen og oppgraderingen av Stortinget ble vedtatt i 2013 og skulle i utgangspunktet koste 350 millioner kroner. De siste årene har prosjektet økt i omfang og kompleksitet og kostnadene har dermed økt enormt. Det siste kostnadsanslaget er på 2,3 milliarder kroner.

– Dette er i samme størrelsesorden som store statlige byggeprosjekter på 1980- og 90-tallet, som hadde enorme kostnadsoverskridelser, som for eksempel Romeriksporten, Norges Bank og Rikshospitalet. Siden den gang har man i stor grad hatt god kontroll på kostnader for store statlige prosjekter, men med Stortinget føles som at man nå er tilbake til gamle synder, sier Olsson.

Inneholder krav

Statens prosjektmodell inneholder krav om at byggherren utøver kontroll og kvalitetssikring i flere trinn før beslutningen tas. Den inneholder spesielt to beslutningspunkter som går på kvalitetssikring og fastsetting av endelig budsjett som skal forhindre slike overskridelser.

– Det ligger et krav om kontroll med at prosjektbeskrivelsen er gjennomtenkt og moden. Innunder det er det blant annet en ganske omfattende usikkerhetsanalyse på hva som kan gå galt. Spesielt i rehabiliteringsprosjekter er dette viktige analyser, avslutter Olsson.