Turhus maskin:: Vil gjøre det solid og riktig første gangen
Samme dagen Anleggsmagasinet besøkte Turhus Maskin, kjøpte de en demokjørt Cat CS68B-med GPS og maskinstyring fra Pon.
Og selv om de ikke har hatt noen setningsskader på arbeider de har utført, føler de at tiden er moden for å kunne kompaktere med større kontroll og dokumentasjonsmuligheter.
At valsefaget kommer til å bli stadig viktigere, er de nå overbeviste om.
– Jeg tror ikke det er noen næringer det er så mange fallgruver som anleggsbransjen, kommenterer Arne Turhus.
Valsen på 13,5 tonn har linjelast på 42,9 kg/cm2 og på sprengstein/kult kan den komprimere, eller som det egentlig heter kompaktere ca. 1,3 meter dypt.
De har ellers fem maskiner med maskinstyring, og det virker som det kommer til komme flere. Turhus-maskinene er ofte sett rundt om i Hallingdal på VA-prosjekt, også flere relativt store.
- Selv om GPS-systemene er dyre, sikrer de at vi gjør ting riktig første gangen, påpeker Arne.
Nøkternhet
For den familiedrevne entreprenøren har alltid hatt en nøktern holdning til innkjøp av maskiner, arbeidsbiler og lastebiler har holdt kontroll på kostnadene.
Det mest kjente unntaket er selvsagt Turhus-bilen.
Men utbytting kommer man ikke utenom og samme dagen vi besøkte hallingdølingene.
I 1985 kjøpte Per Turhus en eldre graver for å ha en tilleggsinntekt til gårdsdriften på Gol.
I dag har Turhus Maskin 30 fast ansatte (+ 10 innleide) og 40 maskiner rundt på forskjellige anlegg i Hallingdal og Oslo.
– Vi har omtrent 12 små og store prosjekter nå forteller Per og Arne Turhus.
Anlegg i Oslo og dalom
Delt opp i tre hovedgeskjefter er det kommunaltekniske anlegg, bolig- og hyttefelt med infrastruktur og industritomter som har gitt størstedelen av omsetningen de siste 15 årene.
På kundelista står de fleste kommunene i Hallingdal, Statsbygg, Undervisningsbygg, Statens vegvesen og private aktører. Det er sesongavhengig om de har flest jobber i Oslo eller i Hallingdal, på sommeren er det mest å gjøre her oppe, på vinteren er det mest i Oslo.
Hemsedal
Vi tar turen til Hemsedal og får øye på en arbeidsbil og en Atlas Copco D3 med Turhus-log i en skjæring.
Ronny Karlsen er fast innleid skyttebas i Turhus Maskin på tredje året. Han har erfaring tilbake til 1995, men ikke bare med skyting, skytes det inn. Med seg har han Mikkel Sortebråthen som lærling. De utfører grunnarbeid for det som skal bli byggegropa til Buckhardts nye hotel- og leilighetsbygg, VY Hemsedal. Det skal visstnok være tidenes største enkeltprosjekt der oppe.
Nesbyen
I Nesbyen treffer vi på Einar Berget, maskinfører på en et år gammel Hitachi 300LC.
Et prosjekt med ny gangvei for vegvesenet med noe tilhørende VA-jobb, er godt i gang. Han har vært med Turhus Maskin siden de var fire ansatte og har nå 18 års erfaring. Selv om det blir strengere og strengere med krav og papirarbeid, er han klar på det er anleggsbransjen han vil være i.
– Det er deilig å jobbe ute og det er deilig med variasjon på arbeidsplassene, nevner han som fordeler.
Kollega Leif Martin Sortebråten sier seg enig. Han har akkurat satt fra seg en Cat312EL.
Begge foretrekker å jobbe i Hallingdal fremfor Oslo, det er mindre mas og spesielt mindre sure folk.
Oslo
I Oslo, nærmere bestemt Vetland Skole på Oppsal, treffer vi på Jonny Nybråten og hans Cat 324EL.
Her har de grunnarbeidene for nytt skolebygg. Oppdragsgiver er Undervisningsbygg og arbeidet startet i desember.
- Jeg kjørte Volvo hos forrige arbeidsgiver, men jeg er jo Cat-mann, forklarer Nybråten.
Han forteller om prosjektet hvor alt skal plasseres etter gps-koordinater.
Mens vi står og prater kommer “Langsvulken�? ryggende inn, det er det yrkessjåfør Jan Ullsgård har fått som kallenavn, på bilen sin. En Volvo FH16 750 med danskerumpe og 15 kubikks kasse.
- Den langt bedre å kjøre enn det ser ut som, ler en munter Ullsgård.
