Veteran - Scania 142H Royal: Gåsemor flyr igjen
Historien om SR 17390 vekker interesse allerede fra den dagen bilen var ny. Frem til Ole Gunnar overtok den i desember 2015, har den alle disse årene vært eid og kjørt av Audun Angeltveit i Bergen.
En mann som er kjent for å kjøre i hvit skjorte og som har tatt usedvanlig godt vare på utstyret. Vi ser det på detaljene ombord, slik som lakken på opphenget til clutchpedalen, som er like svart som da den var ny. Eieren har helt bevisst unngått å gnikke skoene mot opphenget mens han kjørte.
Matten på gulvet har lagt der i 870 000 kilometer og er reparert med lappesaker og streng for å holde ut litt til.
Bilen har etter sigende heller aldri vært over 70 km/t i alle disse årene, derav fikk den tilnavnet gåsemor av resten av bransjen i Bergen, som pent måtte ligge bak i samlet flokk.
Det var altså et unikt objekt Ole Gunnar plukket fra hverandre og satte sammen igjen sist vinter. Nå fremstår den som da den var ny.
- I 1987 ble denne bilen levert som tungtrekker. Den er registrert for 120 tonns vogntogvekt, som var det råeste som fantes på den tiden, forteller Ole Gunnar.
Totalt ble det solgt 50 Scania 142 Royal med 430 hk. sist på 80-tallet.
Angeltveit hadde i starten en fireakslet Dammhenger som han flyttet maskiner med, i hvit skjorte, selvsagt.
I 1992 ble den bygget om til kombibil og fikk på tippkasse, noe den tjenestegjorde som frem til 2008. De siste årene frem til restaureringen i vinter har den bare gått som tippbil.
Pent brukt
Bilen har blitt fulgt opp og ettersett hos Scania i Bergen, der kun faste mekanikere fikk lov av eieren til å skru på den.
- Eieren ville ikke ha støv inn i bilen, så vinduene har knapt vært åpnet på denne bilen, forteller Ole Gunnar videre.
- Når det var kaldt, smurte han dørlistene med silikon omtrent hver gang han åpnet dem og skulle han snu et sted foregikk det altid på tomgang, uansett hvor mange som sto og ventet på å komme forbi.
Det var med andre ord en bortimot strøken 142 som ble kjørt inn i verkstedet på Toppe i desember i fjor.
Motor og gearkasse har ikke vært rørt i løpet av de 29 årene. Kun innmaten i kardangen er byttet. I tillegg er rammen sandblåst utvendig en gang på alle disse årene. Imponerende, med tanke på at den hele tiden har stått utendørs.
Etter at Ole Gunnar overtok den, er bilen plukket i biter og satt sammen igjen. Han fant kun ett lite rusthull under hyttegulvet.
- Alt er sandblåst og lakket og jeg har byttet innerramme. For meg var det viktig å tilbakeføre den til trekkvogn, slik den var originalt.
Fra jeg fikk den 18. desember i fjor og til den var ferdig gikk det døgnet rundt.
Nå mangler jeg bare kjøleboksen og noe sengetøy som disse ble levert med, så er den hundre prosent som da den ble levert ny i 1987, sier han.
Plystringen i turboen er der, og til og med klirringen i gearstangen er på plass.
Sidevinduet skrangler litt og blir han trøtt kan han ta hånden ut vinduet og hente vann fra takrennen og gni i øynene. "Nett so før i tie".
Gode hjelpere
Det originale påbygget, plattingen fra Ulefoss, lå nedgravd bak garasjen til Angeltveit. Der hadde det ligget siden 1992. Ved hjelp av sandblåsing og lakk er det like fint som dengang, og originalt til dene bilen.
- Svingskiven er ny, men det blir lenge til den får oppleve smaken av svingskivefett, lover eieren. Han har istedet dekorert den med logoer fra gode hjelpere.
For det er mange som har strekt seg langt for å hjelpe ham i mål med dette prosjektet. Norsk Scania har gravd i gamle arkiver og funnet detaljer som hørte til i 1987 og gode hjelpere andre bedrifter har gitt bistand for å få det hele i mål til en overkommelig pris.
- Jeg ville gjerne ha på det originale merket fra Dieselauto, som Scania sin avdeling i Bergen het på den tiden. Det var vanskelig å finne. Ulf Christiansen og jeg gikk å leitet i hele verkstedet, for jeg var sikker på jeg hadde sett et på et verktøyskap en gang, men vi fant det ikke. Tilfeldigvis hørte en ansatt på delelageret hva vi snakket om. "Jeg har noen liggende", sa han. Han hadde tatt vare på noen av dem under en storopprydding. Bare flaks, innser Ole Gunnar. Han setter stor pris på all hjelp han har fått med tanke på å skaffe til veie alle detaljene på denne bilen.
Den største utfordringen hans har kanskje vært helsen. Våre faste lesere kjenner historien om ulykken i 2012. Med full arbeidsdag på opp mot 10-12 timer i tillegg til å bygge Royal, kan det bli i meste laget for folk flest.
- Jeg var knapt hjemme de månedene jeg bygget bil. Når jeg ikke jobbet, var jeg i verkstedet. Det har vært noen tunge dager innimellom, når viljen er der, men kroppen ikke henger med, innrømmer han.
Løsningen er å være målrettet og gjøre litt hver dag. - Det hjelper ikke å gjøre mye en dag og ta fri resten av uken, avslutter bergenseren som aldri slutter å imponere.
Denne historien kunne du først lese i sin helhet i en tidligere utgave av TransportMagasinet. Du finner et godt tilbud på abonnement her.
