Hvem tør kjøpe Kreiss-transport nå?
KOMMENTAR: Det største problemet for norsk transportnæring er ikke konkurranse, men utenlandske aktører som ikke tar seg bryet med å følge det samme regelverket.
Det største regelproblemet er heller ikke det tekniske som Statens vegvesen kontrollerer.
Nei, det største problemet er lønns- og arbeidsvilkår. Betaler man småpenger, er det i grunnen veldig mye å spare. Men det er jo ikke lovlig av den grunn.
7 av 10 kabotasjesjåfører underbetalt
Dette er det Arbeidstilsynet som har ansvar for å kontrollere. Og Arbeidstilsynet har ganske sakte kommet på banen. Heldigvis har dette tatt seg opp etter hvert.
I februar i år kunne vi melde at Arbeidstilsynet hadde kommet fram til at bare tre av ti kontrollerte utenlandske sjåfører hadde lovlige betingelser ved kabotasjekjøring i Norge i perioden 2016-2017. Syv av ti kjørte altså med ulovlig lav lønn.
Du hørte riktig: 70 prosent!!! Bare det alene burde ha utløst massiv kontrollinnsats.
Nå ser det imidlertid ut som om Arbeidstilsynet i det minste har satt seg fore å gå ett av bjellesauselskapene ekstra nøye i sømmene. Kreiss.
Morten Lien i Arbeidstilsynet sier følgende til NLF: «Vi har ikke mottatt tilfredsstillende dokumentasjon som viser hva sjåfører fra Kreiss får utbetalt i timelønn mens de kjører kabotasje i Norge.»
Dette er Kreiss-saken ifølge NLF
Kreiss er et stort, latvisk transportselskap som har vært godt synlige i det norske landskapet de siste årene, ikke minst takket være sine flotte røde Volvoer. Og ikke minst hjulpet en bremsevideo med skolebarn som gikk viralt i fjor.
Kreiss er store aktører på import og eksport – og dessuten kabotasjekjøring i Norge. Til NLF opplyser selskapet at de kjørte anslagsvis 2500 til 3000 kabotasjeturer i 2017. Mange av dem for de mest kjente varemerkene i Norge.
«Vi har helst direkte kontakt med kunden» opplyser Kreiss sin mann til NLF. Når dette dobbeltsjekkes av NLF, ser det imidlertid ut til at oppdragene i hovedsak formidles av de store speditørene. Øvrige store angitte kunder er norske fiskeeksportører, men merk at det kun er kabotasje som er omfattet av norske minstelønn.
Men likevel. NLF kan dokumentere at i standard arbeidskontrakter i selskapet er normal arbeidstid satt til 56 timer uken. Og hvor lønnen tilsvarer 3500 kroner i måneden.
Og alle som leser denne teksten vet at dette er laaaangt under lovfestet norsk minstelønn.
En pikant nyanse
Våre dyktige kolleger i NLF har selvsagt ikke latt anledningen gå fra seg til å sjekke hva flere store navngitte transportkjøpere har foretatt seg ved kjøp av Kreiss sine tjenester.
«Joda» svarer tre av transportkjøperne. «Vi har informert om det norske regelverket.»
Men så kommer kontrollspørsmålet: Har de sjekket, slik de er pålagt, at regelverket følges?
«Æææh. Nei.»
Men hjelper det? NLF konkluderer med at forholdene neppe vil få tilbakevirkende kraft. De store kabotasjevolumene som allerede er kjørt under ulovlige forhold vil neppe bli avdekket – og garantert ikke kompensert for den norske bransjen.
Det som finnes av håp, er at Arbeidstilsynet antagelig vil skape en presedenssak som – kanskje – vil få en viss dempende effekt på andre aktører der ute. Og den bærer jo også med seg et snev av håper om at store transportkjøpere etter hvert ikke tør å ikke ta sin del av ansvaret for transporten.
