Bestefars bil på veien igjen
Foto: Asbjørn Rolseth
Lastebiltransport ligger i genene hos familien Sormbråten på Braskereidfoss.
Da Halvor Sormbråten (1923-2005) kjøpte sin første lastebil under krigen, i 1943, hadde han allerede noen års erfaring i yrket.
Til å begynne med gikk det i amerikansk Ford, før den første Scania-Vabis, en L51 Drabant, ble kjøpt i 1952.
Med unntak av to Volvo, har det bare vært Scania siden. I heftet «Bilregisteret for Kongsvinger» fra 1962 finner vi Halvor oppført med to Scania-Vabis i leievognserien, en 1959-modell på D-14303 og en 1961-modell på D-14514.
Sønnen Kåre (70) kom tidlig med i driften, og driver fortsatt sammen med tredje generasjon Roar (39). I dag har far og sønn to Scania i kjøring for Braskereidfoss Kornsilo. I tillegg er kona til Kåre, Grethe, engasjert i transportforretningen. Hennes far, Karl Ole Halvorsen, hadde også lastebil.
Flere
jubileumsmodeller
Da Halvor Sormbråten skulle handle ny Scania 142 i 1986 og fikk greie på at det var mulig å få en spesiell jubileumsutgave, bestilte han likegodt to biler på en gang. Det var også en fjær i hatten for Odd Arne Kornstad, som den gang var en relativt ung Scania-selger. Han begynte hos Scania på Kongsvinger allerede da han var 21 og er der fortsatt.
Scania har tradisjon for å markere runde tall. I 1966 feiret importøren leveransen av bil nummer 5.000 i Norge (inkludert både lastebil og buss) siden Norsk Scania-Vabis A/S ble etablert i 1945.
Nummer 5.000 var en LBS76 som gikk til Sandefjord-firmaet Johan Evensen & Sønner. Neste jubileum var i 1972, da Anton og Peder Holen på Tørberget overtok Scania nummer 10.000, en LBS140. Denne bilen er fortsatt i familien. I 1979 ble Scania nummer 15.000, en LBS141, levert til Knut Enger i Enebakk.
Den «ekte» Scania nummer 20.000, som var en R142H, gikk til Arvid Øia i Numedal i 1986. Spesielt for dette jubileet var at det i tillegg ble tilbudt 50 jubileumsmodeller av R142 med spesiell lakkering og nummerert logo. Fargeskjemaet var svart / gull, med 20.000-dekor på dørene.
Disse bilene ble ikke produsert som en sammenhengende serie, men ble spredd på produksjonen utover året etter som bestillingene kom inn. To av jubileumsmodellene var demobiler for importøren, den første av dem ble registrert i februar 1986. Scania nummer 25.000 ble levert til Th. Holene AS i Hafslo. Året var 1993 og bilen var en R143M. I år 2000 var det tid for nummer 30.000 – det ble en R144G levert til Raaen Transport A/S, Hegra.
HJ 49818 og HJ 50100
Sormbråtens første jubileumsmodell ble registrert 10. juli 1986 med kjennemerket HJ 49818. Det er denne bilen, nummer 18, som Roar har i dag. Den andre, nummer 20, ble registrert 15. september 1986 med kjennemerket HJ 50100.
Begge hadde samme type Maur påbygg. Men Sormbråten valgte å lakkere bilene i sitt eget fargeskjema, dermed var det bare 20.000-skiltet som viste hva slags utgave dette var. Arne Skotterud sto for lakkeringen.
HJ 49818 ble solgt videre til Egil Høgberg, Kirkenær, i 1994. I 1997 kom den tilbake til Sormbråten, men året etter ble den solgt igjen, denne gang til en gårdbruker i Sande i Vestfold. Bilen ble avregistrert i 2001 og solgt til Torleif Larsen, Tofte i 2004.
Han registrerte den ikke på nytt. Kåre Sormbråten fikk høre at bilen sto på Hurum og kjøpte den tilbake i 2012. Etter at den ble restaurert, ble den registrert på Roar i mai 2019.
HJ 50100 fikk ny eier på Elverum i 1990. Deretter gikk bilen gjennom en rekke eierskifter. Først til Nordfjordeid i Sogn og Fjordane, så til Gaupne i samme fylke, deretter til Hærland i Østfold, tilbake til Gaupne og endelig til Telemark. Skiltene ble innlevert på Notodden i 2004. Kåre har forsøkt å spore opp bilen, men ikke klart å finne den. Sannsynligvis er den eksportert.
Originalt takskilt
HJ 49818 sto på vent i 6 år hos Sormbråten før restaureringen startet. Motoren ble ikke rørt – den hadde jo bare gått 676.000 km og alle servicer var blitt fulgt – men chassisramma måtte renoveres og lakkeres. Nytt påbygg ble bygd som en direkte kopi av det opprinnelige, komplett med presenning merket med gamle telefonnummer.
Bilen var forbausende fin i lakk og trekk, så hytta innvendig og utvendig er beholdt mest mulig originalt. Toppen på kransekaka er det originale takskiltet som var tatt vare på. Roar har gjort arbeidet selv, med noe hjelp fra far Kåre. Kameraten Kent Berg har stått for lakkering.
I sesongen 2019 har jubileumsbilen vært med på flere arrangementer, blant annet Vognmannen i Tresfjord og Transportmessa på Lillestrøm. Og de transporthistoriske aktivitetene har gitt Roar mersmak. Neste prosjekt står allerede på gårdsplassen – en 1973 Scania LB140!
Elektronikk i 2-serien
2-serien, som var i produksjon fra 1981 til 1988, representerte de største endringene i Scanias modellprogram inntil da. Programmet var basert på et modulsystem som gjorde det mulig å skreddersy biler til ulike transportoppgaver. ItalDesign i Torino sto bak designen. Dette studioet ble ledet av Giorgetto Giugiaro, som nettopp var blitt godt kjent for å ha designet den første Volkswagen Golf da Scania tok kontakt. De nye førerhusene krevde helt nytt produksjonsutstyr ved Scanias førerhusfabrikk i Oskarshamn.
Siden 1979 hadde Scania eksperimentert med datastyrt giring på mekaniske girkasser. På dette området var fabrikken helt i teten og kunne som den første lastebilprodusenten i verden tilby et slikt system i serieproduserte biler i 1984.
Systemet ble kalt CAG (Computer Aided Gearshifting) og baserte seg på signaler fra gasspedalstillingen, kjørehastigheten og girkassen. Et lite display viste hvilket gir styreenheten anbefalte som neste valg. Føreren utførte girskiftet bare ved å trå inn clutchen. Roars bil er utstyrt med CAG.
Elektronikken fortsatte å gjøre seg gjeldende på 80-tallet. 1984 var også første år for ABS-bremser på Scania, mens EDC (Electronic Diesel Control) kom i 1988. 2-serien fikk intercooler fra 1982, noe som betydde en vesentlig økning av motoreffekt og dreiemoment. 14-liters motoren DSC14 med 420 hk var på denne tiden Europas kraftigste lastebilmotor – noe som var viktig for merkets image.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Veteranlastebilen nr 08 2019
Artikkelen er en del av vårt tema om TransportMagasinet PLUSS.
