2

Bilder

Illustrasjonsbilde Foto: arkiv

KOMMENTAR: Dette med kabotasje er ikke lett. Sukk. Omtrent derfor prioriteres ikke etterforskning av ulovlig kabotasje av politiet heller – fordi det er for krevende.

Og dessverre har omfanget av ulovlig kabotasje direkte innvirkning på transportprisene i Norge. For når det er tilnærmet risikofritt å utøve både tilfeldig og planlagt ulovlig kabotasje, da gjør man det. Og kabotasjeaktørene kan gjennomgående kjøre til lavere priser enn norske transportører.

Altså lider hele godstransport-næring under at beslutningsleddet for etterforskning av ulovlig kabotasje er delegert ned «på gateplan». Her kjemper anmeldte kabotasjeforhold om ressursene mot annen kriminalitet som ordensforstyrrelser, familievold og butikktyveri.

Problemet er selvsagt IKKE at lokalt politi og påtalemyndigheter også må prioritere hva de skal bruke sin tilmålte tid på. Problemet ER derimot at myndigheter og politikere på nasjonalt nivå ikke snakker sammen og blir enige om hvor på krimskalaen kabotasje skal ligge.

Det får underlige konsekvenser også. Som at Statens vegvesen pådrar seg et til dels ufortjent dårlig omdømme fordi påtalemyndighetene i Norge har andre prioriteringer.

I forrige uke kunne vi lese om danske myndigheter som aktivt går inn for å avdekke og bøtelegge ulovlig kabotasje i Danmark. Millionbøter blir antagelig utdelt.

Tatt for kabotasje – risikerer millionbot

Nærmest som et svar på dette, kunne vi lese om frustrasjonene fra norske kontrollører som opplever at anmeldelser av ulovlig kabotasje ligger i bunken til de faller ned i søppelbøtta.

Gassen i bånn for ulovlig kabotasje i Norge

En naturlig konsekvens er at kontrollørene og anmelder kabotasje sjeldnere. Som igjen gir utslag på kabotasjestatistikken. Som bidrar til at utekontrollen får reduserte bevilgninger…

Det er jo en himmelstormende, overveldende ineffektiv ressursutnyttelse og konsekvensrekke.

Tips til politikere og byråkrater som føler seg truffet:

Ulovlig kabotasje virker så uskyldig sak for sak, men er samlet sett grov kriminalitet med store økonomiske og sosiale ringvirkninger for samfunnet. Det mangler ikke egentlig regelverk, det mangler ikke kontroller – men det mangler sanksjoner.

Jeg har i tidligere kommentar konkludert med at samferdselsministeren burde stikke innom kontoret til justisministeren og forklare at det etter hvert ser dumt ut å bevilge mer penger til økte kontroller når det ikke gir resultater fordi anmeldelsene blir henlagt. Det er penger rett i bøtta.

Men nå er begge disse ministerne (Solvik-Olsen og Listhaug) for lengst ute av bildet, og i revidert statsbudsjett foreslår regjeringen at ekstrabevilgningen til utekontrollen halveres…

Så om ikke annet burde ledere i vegvesenet nå ha nye muligheter til å bruke sine kanaler oppover til å fortelle minister Hareide at «Psst, ta gjerne en tur inn til minister Meland og fortell at kontrollpenger rett i bøtta også svekker omdømmet til etaten min på urettferdig grunnlag – kan vi avklare på hvilket nivå det er grunn til å anmelde?».

Les også: Innbyggerundersøkelsen 2019, utført av DIFI og som måler omdømmet til de forskjellige statlige tjenestene - KLIKK HER. Grafen under her viser at Statens vegvesen ligger bare så vidt over NAV. Da burde faktiske kabotasjeresultater kunne gi en ganske god boost i bedømmingen fra norske yrkessjåfører.