Prøvekjørt: Iveco S-Way
(Artikkelen ble først publisert i TransportMagasinet nr 7, 2020 - abonnement kan du tegne her)
Det er en første gang for alt. Sommeren 2020 var tiden inne for undertegnede journalist til å sette seg bak rattet i en Iveco!
På E18 Truckcenter i Porsgrunn åpnet salgssjef, Geir Nesset, porten med et stort smil. Ut på den varme asfalten rullet en blankpusset Iveco S-Way 480. Med en kledelig rødfarge og snertne LED-lys, var førsteinntrykket svært godt! Dette er utvilsomt en lastebil det er fristende å sette seg inn i.
Førermiljø i fokus
Som mange sikkert vil tenke når de ser på bildene: Det mangler en aksling! (4x2) Ja, det gjør det, med tanke på hva de fleste norske kunder bestiller (6x2). På prøveturen mangler det også en tralle bakpå. Det er en vesentlig komponent å ha med, dersom man skal skrive om forbruk og ikke minst teste kjøreegenskapene skikkelig.
På turen vi kjører, fra Porsgrunn til Ulefoss, og tilbake igjen, får vi likevel et godt innblikk i hvordan førermiljøet i en ny Iveco S-Way er. Det er det som er fokuset i denne saken.
Nesset forsikrer også om at det er mulig å bestille de fleste kombinasjoner som måtte være ønskelig. Trekkvognene leveres med tre forskjellige akselkombinasjoner, tre hyttetyper og tre motorstørrelser.
Digg kjøleskap
Etter fire kjappe steg er jeg inne i førerhytta. Den er romslig! Gulvet er ikke flatt, men på forhøyningen i midten er det likevel 215 cm fra gulv til tak.
Jeg pakker ut medbrakte flasker og kopper. Kan en stor flaske stå i kjøleskapet? JA! Det kan den! Kjøleskapet har god plass. For å ha kald drikke lett tilgjengelig, er det laget en egen liten luke i lokket. Denne er akkurat stor nok til å ta opp en stor drikkeflaske. Smart! På den måten slipper man å sitte å fikle med det store lokket under kjøring, og kjøleskapet slipper å gå på høygir fordi det stadig åpnes og lukkes. I tillegg til å være romslig, kan det også seksjoneres opp med skillevegg for kjøl/frys.
Enten eller
Midtkonsollen inneholder totalt fire koppholdere. To til fører og to til passasjer. Her må det vel funke fint å sette en liten Cola-flaske og en Circle K kopp?
Det er litt forskjellige dybde på dem, så jeg smeller flasken ned i den dypeste, og setter koppen i den grunne. Koppen står ustøtt. Her kommer den ikke til å stå i en sving, tenker jeg, og bestemmer meg for å bytte rundt. Jeg forsøker å nappe til meg flasken, men den sitter bom fast! Med litt mer kraft, trekker jeg den loddrett opp. Plasten som koppholderen er laget av følger med, og Circle K koppen hopper følgelig ut og lander på gulvet.
Da jeg etterpå satte kaffekoppen i det dypeste hullet, var resultatet det samme. Enten står ting bom fast, eller helt løst! Dette er selvsagt en bagatell, men også et irritasjonsmoment for en kaffe- og coladrikkende sjåfør. De tror jeg det er en del av...
Nåvel. Det er best å ikke være for kritisk, før man i det hele tatt har startet bilen! Flasken fant jeg god plass til i siden på førerdøra, og kaffekoppen var inntil videre tom uansett.
Tradisjonelt og nymotens
Iveco har valgt å holde seg til tradisjonelle speil. Er du av typen som misliker digitale nyvinninger, så slipper du å bekymre deg for teknisk feil når du vil se bakover. Designerne har gjort en god jobb. Speilene gir god oversikt, og blindsonen de skaper er ikke avskrekkende.
Iveco skryter ellers av det de kaller "En ny verden av oppkobling". Det kom jeg på da jeg skulle legge fra meg mobiltelefonen, for hvor skulle jeg legge den? Det var ikke noe sted hvor den kunne ligge naturlig synlig ihvertfall. Det var visst også meningen.
På Iveco sine internettsider finner man en egen mobiltelefon- og nettbrettholder. Denne skal kunne stå på toppen av dashbordet, men meningen er uansett at slikt utstyr kobles trådløst til bilens Infotainment-system. Med Apple Car Play får du alt du har på Iphonen opp på bilens skjerm. I tillegg er det et must å laste ned MyIveco Easy Way-appen. Via denne har man oversikt over bilens tilstand, og kan selvfølgelig styre funksjoner som låsing av vinduer, lys, webasto og lignende. Det er selvsagt også lagt opp til et utstrakt fokus på forbruk og økonomikjøring, slik at du som sjåfør stadig kan bli bedre.
Bileier og Iveco sitt eget serviceapparat er også koblet opp til bilen. Data skal mer eller mindre flyte kontinuerlig, slik at ting fungerer optimalt. Heldigvis er ikke dette noe man som sjåfør trenger å tenke på. Tvert imot, systemet skal sørge for at sjåføren kan gjøre det han er best på, og ikke få uventede stopp på grunn av feil.
Full rulle
Det er på tide å trykke inn startknappen!
I flere nyere biler er det mye elektronikk som bruker en del tid på startprosessen. Ivecoen er kjapp. Den 11,1 liters motoren starter momentant. Jeg trør inn gassen, og setter kursen ut på E18. I intervallet 1465-1900 omdreininger i minuttet, yter denne motoren 480hk. Det blir en rolig tur for disse hestene idag, men en del andre ting får vi testet ut.
Iveco lover 4% økt drivstoff-effektivitet. Uten tralle er det som nevnt vanskelig å si noe om forbruket, men det er åpenbart at det er gjort en god jobb når det gjelder aerodynamisk design. Det er ikke vindsus! Faktisk er det overraskende stille og rolig inne i bilen. Gummiforlengere på alt av spoilere og sideskjørt spiller nok en vesentlig rolle her.
Jeg trykker i vei på det sportslige multifunksjonsrattet, og angrer på at jeg ikke gjorde meg bedre kjent med menysystemet før jeg svingte ut på veien. Plutselig går ikke bilen fortere enn 40 km/t!
- Hastighetsbegrenser, smiler Geir fra passasjersetet.
Jeg finner riktig knapp, og trykker den av igjen. Slikt er greit når man ikke vil bli tatt i å kjøre for fort, men da kan det være lurt å låse den til hastigheten man faktisk vil ha. Etter hvert oppdaget jeg at det var knapper på baksiden av rattet også. Da ga plutselig ting mer mening. Nå ble jo menyene logiske å bla i!
Cruisekontrollen, som også er koblet opp mot GPS, fungerte bra. I den grad utrulling kan testes uten tralle, gikk vi ihvertfall over i rullemodus på de riktige stedene.
Grå, men strålende
Det tar alltid litt tid å finne seg til rette i et kjøretøy man ikke har kjørt før. Etter noen mil, en fotostopp, noen kilometer til og en matpause, så begynte det etter hvert å føles naturlig å gå ut og inn av Ivecoen. På tilbakeveien mot Porsgrunn var kjøregleden absolutt til stede.
Den stilige rødfargen kledde bilen, og flere forbipasserende kastet et ekstra blikk på den når vi sto parkert. Utsiden av bilen appellerer utvilsomt til en god del mennesker.
Interiøret er derimot ikke like sprekt. Det bærer preg av mye grå plast. Dette er egentlig litt overraskende. Spesielt med tanke på samarbeidet mellom Nikola og Iveco som ble kjent høsten 2019. Modellen Nikola Tre ble lansert i Torino med et svært sprekt og fremtidsrettet interiør. Nye S-Way kan ikke sies å bære preg av det samme.
Enkelte tekniske løsninger er overraskende bra, andre er mindre bra. Slik er det som regel med alle kjøretøy, og forskjellige sjåfører vektlegger forskjellige ting.
Til å være første gang jeg sitter bak rattet i en Iveco, så er jeg positivt overrasket. Det selges mye Iveco i andre europeiske land, men det er ikke til å legge skjul på at servicenettverket i Norge ikke er det som er best utbygget.
Det kan likevel anbefales å ta seg en prøvetur i en Iveco S-Way. Kanskje blir du også positivt overrasket?
