23948sdkhjf

Restaurert entusiastbil: Scania T500

Enkelte biler må man bare snu seg etter tre ganger – og kanskje sprette sparegrisen for. Denne påkostede T500en kommer antagelig for salg snart.

I SERIEN FINE BILER:

Når man sitter i sånn halvdeprimert koronarus og surrer på facebook og finn, da blir man også eksponert for utrolig mye rart – og enkelte diamanter.

Posten på face hvor jeg fant bildene av denne T500 fikk i hvert fall meg til å høgge inn bremsene på scrolletommelen og bare glise.

Ikke vet jeg helt hva det er som treffer lykkepunktet, og det har fint lite med fornuft å gjøre. Ikke har jeg noen spesiell Scania-hangup heller. Så la meg gjette litt:

Staselig og funskjonell

Snutebil. En mektig bil som både er «gammel» og likevel ganske ny på samme tid. Fra den tiden da saker og ting var solide og pålitelig – og likevel ikke blir frakjørt av dagens datamaskiner på hjul.

Mektig fordi proporsjonene på denne bilen sitter 100 prosent riktig i forhold til mitt opplevelsesapparat av funksjonell estetikk.

Akkurat riktig utstyr, neste helt uten dilldall. Knekken på pipene kan man riktignok diskutere, men hva hadde Sophia Loren vært uten skjønnhetsflekken?

2006-modell, 491.000 km, T420

Og så har vel gutta bak dette prosjektet truffet hundre og ti prosent på fargevalget når vi snakker påskegodt med lillehjernen. For hvem klarer å snike seg forbi en hylle med godis i løsvekt uten å stjele et par av de smaragdgrønne og bringebær? Det har ikke bare med smak og lukt å gjøre

Når det er sagt, så har ikke vi her på Tungt det minste peiling på om bilen egentlig er verd noe som helst. Antagelig er den dyr – kanskje for dyr – ettersom det så vidt vi skjønner har vært ute for salg før uten at det ble noe av. Men sånne biler blir jo ikke billigere med årene.

Det vi vet er at det er en 2006-modell T420, som ble registrert første gang i Norge i 2016. I dag står den med 491.000 km på telleren.

- Hva i all verden Christian Driftland?

- Det er opprinnelig ein T420, altså rekkesekser, som blei importert fra Gøteborg i 2016. Da me restaurerte den, fant me ut att det va liten vits med to flotte blanke piper uten å ha V8’er. Så derfor satte me inn 500 V8-motor. Og så kom gromlyden automatisk.

- Bra info. Det kanskje viktigste spørsmålet er: Hvorfor selge? Hadde det vært min, hadde jeg tenkt på den som en evig lykkepille?

- Nå er eg kun er hoffsjåfør og disponent på bilen, da. Bilens eiger er min gode venn Terje Eivind Torjusen. Vi har den lagret inne i Årdal i Ryfylke.

- Men?

- Den blir nesten ikkje brukt lenger. Blir kun å kjøre litt ved med. Dessuten er eg ein Volvo-mann som drømmer om å bygge opp en like strøken F12/16.

Kilde: Tungt

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.063