KOMMENTAR: 100 norske langtransportbiler på hydrogendrift innen 2025?
Av TUNGT OG FOSSILFRITT:
Posten Bring, DB Schenker, PostNord, Bama Logistikk, Rema Distribusjon Norge er blant de store bjellesaunavnene som listes opp i dette prosjektet
DNB, Statkraft, Coop Norge er andre velklingende partnernavn. Og Oslo Kommune og Viken fylke står bak med finanser. Det høres sannelig tungt og flott ut.
Som prosjektleder for H2 Truck står det knøttlille konsulentselskapet Evig Grønn AS.
- Målet er å få minst 100 hydrogenlastebiler på veiene innen 2025, samtidig som en rekke fyllestasjoner skal bygges ut. Dette er imidlertid avhengig av støtte fra statlige Enova, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw i selskapet Evig Grønn AS til E24 i dag. Gjerløw er også prosjektansvarlig for H2 Truck.
Mye penger i omløp
Noe av det mest spennende med den store omstillingen på drivstoff som godstransporten skal gjennom de kommende ti årene (den endringen er bestemt, det kommer vi ikke unna uten politisk revolusjon), er å se hvor mange "grønne ballonger med hårete mål og helium inni" som blir sendt opp - og forsvinner i det blå.
At hensikten med tiltakene i utgangspunktet er god - at man gjør sitt for å sikre en levelig klode for våre barn og barnebarn - er det ingen som tviler på.
Men det er heller ingen tvil om at de ledende aktørene underveis også har andre agendaer. Øverst på listen står selvsagt å tjene penger.
Det ikke fullt så åpenbare, men stadig mer lønnsomme, er fenomenet omdømme. Og med kombinasjonen av et milliarddryss av offentlige penger, er dette ikke bare en arena for god samfunnsånd, men også for både smarte og fremovelente forretningsfolk i tillegg.
Hva koster det og hvem betaler?
Det fremkommer ikke helt uten videre hva det vil koste å få 100 hydrogenlastebiler på veien innen 2025.Det er ganske sikkert sore summer. At hovedregningen betales av staten er også åpenbart - altså av dine og mine penger.
For ordens skyld: Dette er heller ikke helt urimelig, siden transporten som skal renses utføres på vegne av oss alle, og at vi alle drar nytte av lavere CO2-utslipp på global basis.
Men vi vil jo også helst at disse pengene benyttes effektivt at vi får valuta for dem, samtidig som de benyttes på en fair måte, slik at ikke "smarte" aktører i bransjene får urimelige konkurransefordeler av dem.
Og da er vi ved sakens kjerne - smarte eller "smarte" aktører?
Akkurat det skillet er ikke enkelt å se alltid - og man skulle gjerne ønsket seg en aktør som kunne tatt jobben som revisor av prosjekter som kaller seg grønne, bærekraftige, miljøsmarte og alle disse fyndige navnene.
Samarbeid kontra samrøre
Det såkalt grønne skiftet løses ikke av staten alene, men i et samarbeid mellom private og offentlige interesser.
- De smarte aktørene er de som ser at det ligger forretningsmuligheter i de mekanismene som er i sving - ikke minst betalingsviljen for å være tidlig ute med løsninger som er bra for miljøet.
- De "smarte" aktørene er de som er med på lasset og drar langt større nytte av dragsuget enn de tilsynelatende bidrar med.
En aktør som vakler mellom de to definisjonene er også ofte nevnt her på Tungt - statseide Posten Bring. Hvor mange bilder av vakker norsk natur og røde eller grønne lastebiler i kombinasjon med "miljøsaker" vi har sett de siste årene har vi ikke tall på.
Men til E24 opplyser seniorrådgiver for miljø og bærekraft Hege Sagplass at konsernet har 900 lastebiler som skal omstilles på sikt. Så langt har de fire elektriske lastebiler og en som går på flytende biogass. Hun legger til:
– Du kan ikke ha grønn omstilling med rød bunnlinje, og så langt er denne teknologien dyr.
En elektrisk lastebil er tre ganger dyrere i innkjøp, en hydrogenlastebil rundt fem ganger dyrere, og biler med ny teknologi har også ofte lav restverdi etter bruk.
Høna eller egget - hvem legger fyllestasjonene?
Hydrogen har vært ett signalord i transporten i 20 år minst. Hydrogen i personbiler har på kort sikt floppet mot elbiler. Første store problemstilling var at bilprodusentene ikke ville bli enige om hvilken type teknologi som skulel brukes - som gjorde det helt umulig for hydrogenleverandørene å bygge ut nettverk av fyllestasjoner.
Og det er fortsatt infrastrukturen rundt fylling som er bøygen. Lastebiler finnes forsåvidt å få kjøpt, men foreløpig har ingen magemål til å sette opp fyllestasjoner det ikke er kjøpt biler til å fylle på...
For tiden blåser det også en svært hyggelig hydrogenvind i hele Europa og store deler av finansverden. Det medfører pengedryss og fortjenestemuligheter som kan komem også norsk hydrgensatsing tilgode.
I H2 Truck-prosjektet er det med to partnere på stasjonssiden, Hynion og Everfuel. Forretningsutviklingssjef Helge Holen i Everfuel sier det ganske direkte til E24:
– Målet er å få alle til å marsjere i takt. Det er ganske kostbare stasjoner vi skal bygge, så det er viktig å time dette slik at vi vet at de store aktørene får skaffet bilene til stasjonene er klare.
Samarbeid eller posisjonskjemping frem til de 100 første?
Vi har alle grunn og rett til å håpe på et fredelig samarbeid mellom alle parter frem til 100 hydrogenlastebiler på norske veier.
Samtidig er det erfaringsmessig grunn til å frykte maktkamper og hard posisjonering mellom såpass sterke krefter som er nevnt ettersom pengesummene øker og prestisjen vokser.
Tungt kommer til å følge prosjektet - og aller mest heier vi på myggen i denne forsamlingen, lille Partifrakt AS i Larvik
Opphav og kilder: Tungt, E24, H2 Truck
