23948sdkhjf

Stine fra Gausdal: - Jeg fikk høre at jeg var for liten til å bli yrkessjåfør

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg har aldri angret på det valget”

  • Sjåfør: Stine Margarita Gulbrandsen
  • Bosted: Gausdal
  • Kjører: Lillehammer og omegn
  • Bil: Ingen faste nå om dagen, da jeg kombinerer kontor og stepper inn når det trengs. Hos forrige arbeidsgiver hadde jeg fast tippbil, Scania NextGen R580 med kjerre.
  • Hvis man ser bort fra to ganger mammaperm, har Stine Margarita kjørt lastebil siden vinteren 2015. Hun jobber for Sigurd og Ola Grimstad AS.
  • Instagram: @stinemargarita

“Jeg har alltid hatt interessen for kjøretøy, men da jeg hadde lyst til å bli yrkessjåfør fikk jeg høre at jeg var for liten. Lastebilyrket er fysisk tungt, og jeg ville ikke klare det på grunn av størrelsen min. De nevnte for eksempel at det ville bli vanskelig å legge på kjetting. Jeg er ikke spesielt høy med mine 159 cm, så jeg har også fått høre "hvordan ser du over rattet?" 

Men jeg fulgte drømmen min, og en dag søkte jeg meg inn på et 19-ukers kurs. Jeg fikk plass og god støtte fra de rundt meg. Jeg har aldri angret på det valget, og er og er utrolig takknemlig for det i dag. Spesielt godt har det vært å ha et stødig og flott firma i ryggen.

Jeg har hatt mange unike opplevelser som yrkessjåfør. En jeg husker godt var da jeg var helt fersk og skulle jobbe i et hyttefelt i Hafjell på vinterstid. Det var ganske utfordrende plasser og veier, så læringskurven var bratt.

Jeg husker jeg lærte å bruke hjelpemidlene på bilen, noen ganger til det maksimale. For eksempel så ble vi opplært på skolen at sperrer var noe man skulle bruke om man kjørte rett frem en kort strekning. Sånn blir det ikke da man klatrer seg oppover. Jeg ble godt kjent med kjettingene, og jeg legger heller en gang for mye enn for lite. Samtidig husker jeg hvor hjelpsomme og snille kollegene var mot meg som var helt fersk. Hadde jeg spørsmål eller trengte hjelp, var det alltid noen der. De kom gjerne med tips og gode råd også. Jeg trivdes godt der, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg lærte den første tiden.

I hverdagen er det viktig for meg med et godt arbeidsmiljø, og en ren og vedlikeholdt bil. Det er jo tross alt arbeidsplass vår.

Jeg har en samboer som også kjører, så lastebil blir en slags livsstil for hele familien. Barna har derfor fått det inn tidlig. De har vært med på convoy fra de var tre måneder. Vi er ofte på arbeidsplassen utenom arbeidstid, og de er med på treff."

Kilde: Tungt.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078