23948sdkhjf

Tankevekkende: Over 40 prosent av alle tunnelbranner skjer i et fåtall tunneler

I Oslofjordtunnelen har det vært brann eller branntilløp 15 ganger siste 10 år.

TRAFIKKSIKKERHET: Det er Aftenposten som i dagens utgave har fokus på tunnelbranner i Norge, og som har gravd fram disse tallene.

De har også intervjuet adr-sjåfør Allan Bruaset, som rett og slett har gassmaske ved siden av seg i forsetet hele tiden.

– Det er bedre å være føre var, sier Bruaset til Aftenposten. Er det flere av leserne våre som er det?

Bratte billigtunneler…

Bakgrunnen for gravesaken er Oslofjord-tunnelen, som fortsatt er stengt en uke til grunnet brann i en trailer mandag 2. august. Og fordi vi har uhorvelig mange tunneler i Norge.

Forklaringen på det siste er selvsagt at vi har en topografi som er som skapt for tunneler her til lands. Og siden mange av dem er bygget og planlagt lenge før dagens tunnelforskrift så dagens lys…

...er de bygget på en billigere måte enn forskriftene nå krever. Blant annet at det skal være maks 5 % stigning.

Les alle våre saker om tunnelbrann her

Aftenposten har funnet ut at 57 veitunneler i Norge er så bratte at det hadde vært ulovlig å bygge dem i dag. Det er riktignok bare fem prosent av de 1130 tunnelene på veinettet – og likevel skjer over 40 prosent av tunnelbrannene i disse tunnelene.

Oslofjord-tunnelen – og på Vestlandet

Andelen tilfeller viser at det er en god grunn til å være ekstra oppmerksom i bratte tunneler.

Oslofjord-tunnelen er versting i brannsammenheng i Norge. Det er ikke så rart, den er bratt og trafikken er stor.

OG: 11 av de 15 brannhendelsene Aftenposten lister opp, har oppstått i lastebiler.

Selvsagt er også Vestlandet spesielt utsatt for tunnelbranner, som har så mange tunneler som er lange og bratte. Varmeutvikling i motor, drivverk eller bremser er den hyppigste årsaken.

Men som de mange artiklene vi har skrevet i TransportMagasinet og på Tungt.no, skjer det også teknisk svikt – som med det rustne tilhengerdraget i Skatestraumtunnelen, les sjåførens beskrivelse under.

Og hva kan vi gjøre med det liksom?

Statens vegvesen er på oppgaven med å forebygge tunnelbaner på flere områder, det skulle bare mangle. Men Aftenposten stiller også berettiget spørsmål ved om arbeidet går fort nok.

Som statistikken viser er det ikke minst yrkesgruppen sjåfører som er virkelig utsatt. Så hva kan man gjøre så lenge?

En artikkel fra forskning.no sier i klartekst at det rett og slett er sjåføren selv som er nøkkelen til overlevelse når en tunnelbrann inntreffer. Man må være forberedt og handle raskt og besluttsomt.

Som Tore Myrestrand gjorde i Skatestraumtunnelen. Vel 300 meter fra utgangen av den svært bratte tunnelen hørte han et smell.

«- Jeg tenkte først at det var en luftpute, men så i speilet at hengeren sto i en unaturlig vinkel. Jeg bremset, stoppet, og hoppet ut. Nå sto hengeren kanskje 50-100 meter bak meg, med fronten godt plassert i fjellet. 16500 liter bensin begynte å lekke ut. Jeg så spruten stå fra det fremste rommet og skjønte at det var alvorlig. En bil kom imot meg. Jeg fikk stanset ham og ba ham rygge ut og stoppe trafikken.

Deretter rev jeg til meg en nødtelefon og fikk alarmsentralen til å sperre tunnelen. Da smalt det. Jeg kjente lufttrykket og så svartrøyken komme. En bil kom etter meg inn i tunnelen. Sjåføren forsøkte å snu, men punkterte, stanset bilen og begynte å gå ut av tunnelen sammen med passasjeren. Nok en bil kom. Han snudde og kjørte ut, uten å ta med seg de gående. Så kom en bobil. Sjåføren, en 70-åring, plukket opp de gående og rygget ut mens flammene tok dem igjen.

Selv sprang jeg mot bilen. Halve draget satt igjen på bilen og jeg ble redd bilen ikke var kjørbar. Men det ville ta for lang tid å gå, så jeg kastet meg inn og kom meg ut samtidig som svartrøyken tok meg igjen. Antakelig var det bensinen som hadde lekket ut som tok fyr og skapte smellet jeg hørte. Trolig eksploderte selve tanken senere.»

Man kan forebygge litt også

I saken i Aftenposten gir adr-sjåfør Allan Bruaset, som for det meste kjører på Vestlandet, dette rådet til andre sjåfører:

Når han kjører av en ferje og skal inn i en bratt undersjøisk tunnel, da venter han alltid noen minutter, slik at det er færrest mulig biler i tunnelen.

Og gassmasken er alltid med. Les mer om tunnelbrann her

Kilde: Aftenposten, forskning.no, tungt

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.07