23948sdkhjf

Mia fra Gausdal: - Jeg har nok en liten satan i meg

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Hvordan skal lille du klare å legge kjetting på en stor lastebil”

  • Sjåfør: Mia Møllerstuen
  • Bosted: Gausdal
  • Kjører: Stort sett i byene rundt Mjøsa og Gudbrandsdalen
  • Bil: Volvo FH 540 2015-modell med en 65 tonnmeter Palfinger kran.
  • Transporterer: Transporterer og kraner alt mulig.
  • Mia har kjørt tungbil siden mars 2021, og jobber for Lillehammer-bedriften Kim Johannesen Kran & Transport AS.
  • Instagram: @miamollerstuen

“Hva som gjorde at jeg valgte å begynne med dette, vet jeg ikke. Men jeg har alltid vært litt annerledes, hatt interesse for det meste med motor. Jeg tok først fagbrev innen bil, men jeg begynte ganske tidlig i læretiden min å tenke på å ta lastebillappen. Jeg begynte derfor å undersøke hvilke muligheter jeg hadde. Noe av det første jeg fikk høre var: «Hvordan skal lille du klare å legge kjetting på en stor lastebil». Det ga meg vel egentlig bare enda mer motivasjon.

Jeg har også fått spørsmål om jeg er utplasseringselev

Selv om jeg er liten, så klarer jeg det meste. Det er som regel viljen det står på. Jeg må bare smile og le litt når jeg får kommentarer på at jeg er liten og jente. I flere tilfeller har folk gått rundt bilen når jeg har stått å krana, for å se etter noen. Så kommer de bort til meg for å spørre hvor sjåføren er. Jeg har også fått spørsmål om jeg er utplasseringselev.

Jeg synes egentlig det bare er gøy når folk reagerer eller kommenterer, for da får jeg muligheten til å vise hva jeg er god for. Jeg har nok en liten satan i meg som sier at er det noen som har noe å si fordi jeg er jente, så skal de værtfall få se hva jeg får til.

Det har egentlig gått helt greit å bli akseptert som jente i dette yrket. De fleste synes bare det er gøy å se at det blir fler og fler jenter. Jeg har hvertfall fått mest positive tilbakemeldinger.

Og jeg synes definitivt at flere jenter burde prøve seg i kranbilyrket. Det kan kanskje virke skummelt, det syntes jeg også i starten. Men hvis du liker varierte, spennende og aktive dager er kranbil midt i blinken. Du slipper hvertfall unna å sitte mye stille.

Den første turen min alene med kranbil var til Golsfjellet med takstoler, og det gikk veldig fint. Det var litt skremmende i starten å skulle kjøre alene og ha alt ansvar selv. Men jeg liker å være selvstendig og elsker nye utfordringer.

Jeg tror det viktigste for meg i hverdagen er at ingen dager er like. Det er nye utfordringer hver dag. Jeg slipper å sitte mye stille, og det er alltid noe å lære. I tillegg er det veldig variert kjøring, spennende er det også. Vi transporterer og kraner alt mulig. Materialer, glass, veggelementer, stålbjelker, takstoler, maskiner, containere, hus, hytter, garasjer, båter og mye mer. Det er ingen standard på oppdragene vi tar på oss, vi kan løfte og kjøre alt.

Jeg stortrives med å kjøre kranbil, det er liksom noe helt eget. Jeg er veldig takknemlig for at sjefen min Kim Roger Johannesen turte å satse på meg, og for kollegaene mine som tok meg så godt imot.

Ute på oppdrag trives jeg veldig godt rundt Mjøsa, og jeg synes det er spesielt gøy å løfte litt tyngre utstyr og litt spesielle jobber.

Utenfor jobb blir det ikke så mye fritid egentlig, da det alltid er noe som skal gjøres. Jobb, fritid og hobby går på en måte ganske i ett, men jeg har en lidenskap for gammel Volvo og egentlig det meste med motor. Og nå som snøen endelig begynner å legge seg, så håper jeg på å få brukt snøscooter’n litt.”

Kilde: Tungt.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.11