Yrkessjåførutdanning: Modul 5 i tøft terreng
TM PÅ TUNGT: Artikkelen ble første gang publisert i TransportMagasinet #3-2022.
YSKens venner: For yrkessjåførutdanning holder det ikke med sertifikat i de tunge klassene. For å kunne jobbe som sjåfør innenfor godstransport har myndighetene siden høsten 2009 også stilt krav om yrkessjåførkompetanse (YSK).
Denne delen av utdanningen består for de fleste av et 140 timer langt grunnkurs med teoretisk og praktisk undervisning, hvis man er over 21 år. Tar man derimot en videregående utdanning og blir ansatt som lærling, er grunnutdanningen i YSK på 280 timer.
140-timerskurset vi besøkte, avsluttes med en teoretisk eksamen med rundt 50 spørsmål hos Statens vegvesen. Så snart den er bestått, kan elevene utføre godstransport mot vederlag, altså jobbe som yrkessjåfør. Deretter legges det opp til et 35 timers oppfriskningskurs hvert femte år, men da uten en avsluttende prøve.
Fem moduler
YSK-utdanningen er delt opp i fem moduler, der den første omhandler kjøretøyteknikk, optimal bruk av tunge kjøretøy og HMS. Modul 2 tar for seg kjøretøyets konstruksjon og virkemåte, i tillegg til samspillet med verden utenfor lastebilen. Modul 3 omhandler godstransportens vilkår, mens man i modul 4 gjennomgår godstransport i praksis.
Det er verdt å nevne at Tuft Transportskole også tilbyr modul 2 og 3 som fjernundervisning på nettet. På den måten kutter man tiden elevene må stille fysisk på skolen, fra fire hele uker til ti dager.
Helt til slutt, i modul 5, skal man ut på veien og vise at man mestrer hverdagen som yrkessjåfør.
Det er her Tuft Transportskole siden 2014 har lagt inn en svært så realistisk øvelse i sine læreplaner. Uansett vær og føre kjører de ti ganger i året over Hemsedalsfjellet og Hardangervidda, med elever fra YSK grunnutdanning. TransportMagasinet ble med da veiene begynte å tørke opp i begynnelsen av mars.
Tøffe forhold
Antall elever varierer fra tur til tur. De plasseres i bussene og bytter på å holde i rattet på kjøretøyene som er med. På denne turen var det kun tre sjåfører som delte på lastebilen og to som kjørte buss, ettersom koronaen hadde gjort et hardt innhogg i både lærerstab og elever de siste ukene.
Men for trafikklærerne Sverre Helgesen (bildet) og Pål Jacobsen var det vanlig hverdag. De fulgte med fra passasjersetene og kom med velmenende råd og spørsmål underveis. Først og fremst skulle elevene vise at dette var noe de mestret selv.
«Hvordan syns du det gikk inn mot den rundkjøringen?», kunne lærerne spørre. Så var det opp til eleven å argumentere for sine valg og prioriteringer.
På disse turene er det nok av muligheter til å få testet kunnskap. Første dag går turen fra Bergen, via Voss–Lærdal–Hemsedal og til Gol. Da er man midt i hovedtraséen
mellom øst og vest og møter proffene på smale veier, i krevende stigninger og i trange tunneler. Mer realistisk blir det ikke.
Dag to er vel så spennende. Da står Hardangervidda, Måbødalen og kjerreveiene langs Hardangerfjorden for tur. Er det ruskevær på fjellet, kan denne etappen fort bety fire mil med kolonnekjøring. En tøff opplevelse for en nybegynner, men du verden så lærerikt.
Lånekassen har lenge tilbudt lån og stipend til dem som ønsket å ta sertifikat på buss. Heldigvis ble ordningen etter hvert tilgjengelig også for dem som satser på godstransport.
Lånekassen opplyser på sine nettsider at hvis du bare skal ta 140 timer grunnutdanning for å få yrkessjåførkompetanse for førerkort i klasse C, CE og D, kan du få basislån for fem uker. Det utgjør 13.402 kroner totalt. Du kan altså ikke få basislån hvis du skal ta 140 timer grunnutdanning for å få yrkessjåførkompetanse for førerkort i klasse C1, C1E, D1, D1E og DE.
Hvis du skal ta både grunnutdanningen på 140 timer og førerkort i klasse C, CE eller D, kan du få basislån for til sammen seks uker. Det utgjør 16.082 kroner totalt.
Pengene blir utbetalt når skolen har bekreftet at du har startet på 140 timer grunnutdanning. Dette gjelder også om du tar førerkort klasse C/CE/D i sammenheng med 140 timer.
Du kan bare få stipend og lån til førerkort hvis du tar det i forbindelse med grunnutdanningen. Du må dessuten starte på eller ta førerkort innen 12 måneder etter at grunnkurset starter. Du kan da låne inntil 109.833 kroner for å dekke utgifter til skolepenger eller kursavgift.
Du må ha fått plass ved trafikkskolen før du søker om stipend og lån. Du må søke før du er ferdig med kurset. Unntakene er hvis kurset ditt starter før 1. november og avsluttes etter 15. november, da må du søke før 15. november. Og starter kurset ditt før 1. mars og avsluttes etter 15. mars, må du søke før 15. mars.
Sjø og land
Vår tur starter utenfor lokalene i Åsane en onsdag morgen, med blå himmel og tørre veier. Trafikklærer Sverre Helgesen har fått ansvaret for lastebilen.
Han har vært i yrket siden 2004 og er på hils med flere av yrkessjåførene vi ser bak rattet på lastebilene vi møter. Folk han selv har lært opp og som nå er en del av livsnerven i det norske samfunnet.
Han kjenner på ansvaret. Han har hatt elever han har vurdert som for risikable til å slippe gjennom nåløyet. Da er det også hans jobb å sette ned foten og si fra.
I dag er det Svein Straumstein som skal kjøre første etappe. 30-åringen fra Hardanger er til daglig styrmann på ferja mellom Tørvikbygd og Jondal. Nå vil han ha enda et faglig og landbasert bein å stå på.
– Drømmen om lastebil har alltid vært der, innrømmer han og mener turnusen med to friuker i måneden åpner for muligheter til å få kjørt litt.
Derfor slo han til da barndomskamerat og daglig leder i Tuft Transportskole, Vegard Sjursen, avholdt tungbilkurs i hjembygden. Svein anslår at han havner på nærmere hundre tusen kroner for denne utdanningen.
– Jeg regner med det kommer noen telefoner når det ryktes at jeg har fått både sertifikat og YSK, sier han og smiler.
Planen er selvsagt å tjene inn igjen investeringen.
– Jeg finansierer yrkessjåførutdanningen gjennom Lånekassen, slik at jeg får dekket en del av utgiftene hvis jeg består. Ettersom jeg kun har maritim utdanning, ønsker jeg en utdanning på land i tillegg. Plutselig bygger de bru over fjorden her og da står jeg uten arbeid. Og som sagt har jeg alltid drømt om lastebilyrket, sier han.
Hvem er det som blir yrkessjåfører?
Sverre Helgesen har vært trafikklærer siden 2004. Vi er nysgjerrige på hva han har lagt merke til i den perioden. Er det de samme typene som blir yrkessjåfør i dag, som for 15 år siden?
– Man skulle gjerne tro at NAV fortsatt sender mange av sine kunder i retning av en kjøreskole, men det vi ser i dag er at veldig mange elever tvert imot har jobbet og spart opp penger for å ta yrkessjåførutdanning. Også blant våre nye landsmenn. Det at man i dag kan få støtte fra Lånekassen for å ta denne utdanningen har hjulpet godt til. Det er klart at da ligger det en helt annen motivasjon i bunn hos elevene, enn om de bare blir påspandert sertifikatet av NAV, mener han og forteller om en kurder fra Syria som tok sikkerhetskurset noen uker tidligere.
– Han fortalte meg at det var tredje gangen han tok sertifikat. Han tok sertifikat for vogntog i det syriske militæret. Siden flyttet han til Bahrain og tok nytt sertifikat og jobbet noen år som lastebilsjåfør. Nå er han i Norge og måtte ta sertifikatet enda en gang. Han kunne sakene sine, forteller Helgesen.
Lærerikt
Todagers-turen vi er med på, ble født i 2014. Eier av Tuft Transportskole, Dan-Egil Tuft, ønsket et opplegg som strakk seg litt lengre enn det læreplanen krevde og han fikk det godkjent. At denne turen også kan være med på å lokke elever til skolen, tar de som en bonus. Elevene kjører mer enn nok i bymessig miljø rundt trafikkskolen når de tar sertifikatet, så man ønsket å tilby noe mer attraktivt.
– Turen mot slutten av grunnkurset for yrkessjåførutdanningen fremstår på mange måter som en gulrot for elevene, bekrefter Helgesen.
Nå er de altså på tur ti ganger i året, uansett vær. Over Hemsedalsfjellet sitter vi på med karen på bildet, Teodor Flage (21). Vossingen er født inn i entreprenørbedriften Flage Maskin AS, og vil ha muligheten til å ta et tak der det trengs.
Maskinsemi frister mest, innrømmer han, men anleggsmaskinene er uansett førstevalg enn så lenge. Det neste halve året skal han sitte i en av dem og pigge fjell på Sinsen, forteller han.
– Jeg liker måten Tuft Transportskole gjennomfører disse kursene på. YSK-utdanningen har vært lærerik og interessant, med mange gode diskusjoner.
Privat eller offentlig?
Noen av elevene ved Tuft Transportskole har gjerne hatt sertifikat for personbil i en årrekke før de velger å utvide til buss og lastebil. De har dermed et trafikalt grunnlag som gjør at trafikkforståelsen allerede er godt utviklet.
Læreplanene er lagt opp der etter, men Helgesen vil ikke være med på at dette er en form for hurtigløsning i forhold til den utdanningen vi finner ved landets videregående skoler.
– Der er det gjerne 16–17-åringer som begynner. De får nok en grundigere teoretisk opplæring enn det vi tilbyr og ender opp som lærlinger, men sluttresultatet tror jeg blir ganske likt, mener han.
Det som bekymrer mest nå, er mangelen på trafikklærere. Høy snittalder og lite nyrekruttering er en trend som regjeringen i disse dager prøver å snu.
Derfor endres opptakskravene for fremtidige tungbillærere, og en av de viktigste endringene er at man åpner for søkere med realkompetanse. Det betyr at flere med bakgrunn fra yrket tungbilsjåfør kan komme inn på grunnutdanningen og gå videre til å bli lærer på tungbil.
Nord universitetets avdeling i Stjørdal, der de fleste trafikklærere utdannes, tar høsten 2022 inn 25 ekstra studenter som en prøveordning og tilbyr trafikklærerutdanning i løpet av et semester, dersom man har den rette bakgrunnen.
Mer informasjon om akkurat det tilbudet finnes på universitetets nettsider.
Opphav og kilder: TransportMagasinet #3-2022