Christine fra Samnanger: - Plutselig gikk lastebilen sidelengs i stedet for fremover
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg prøver å fremstå så bra jeg overhodet kan på veien”
- Sjåfør: Christine Arnatveit Aldal
- Bosted: Samnanger (litt utenfor Bergen)
- Kjører: På Vestlandet
- Bil: Scania G 450, skapbil med henger
- Transporterer: Matvarer til butikker, kantiner, restauranter, ferger, bensinstasjoner og kiosker. I tillegg tar hun med tompaller, diverse kasser, pant, papp, plast, treverk, glass og metall og alt mulig egentlig som en butikk måtte ønske å sende i retur.
- Christine har hatt lappen på tungbil i snart ti år, og jobber for Asko Vest.
- Instagram: @lastebilmuch
"Det lå litt i kortene at jeg skulle bli lastebilsjåfør, siden både mamma og pappa kjører lastebil. Først utdannet jeg meg som kokk, men etter et par år med det bestemte jeg meg for å ta lappen på tungbil. Da var det bare ett arbeidssted jeg hadde i tankene mine, og det var Asko.
Jeg trives veldig godt med å kjøre matvarer, og kunne egentlig ikke tenkt meg noe annet. I tillegg har vi det beste arbeidsmiljøet jeg har noen gang vært borti.
Det er en perfekt blanding mellom å bruke hodet når det kommer til både å laste, parkere best mulig, og det å losse på en enklest og mest effektiv mulig måte. I tillegg møter jeg en del kunder og har litt kontakt med folk i løpet av dagen. Jeg beveger meg også ganske mye gjennom en dag, og med den sosiale biten i tillegg, kunne det ikke blitt bedre.
Jeg hukser ikke nøyaktig dagen jeg var alene i bilen for første gang, men jeg husker at det var noe helt spesielt å være ute på veien i lastebilen helt alene. Jeg var trygg på at jeg kunne kjøre, men det var mye nytt å tenke på ved lasting og lossing.
Jeg mistet helt kontrollen
Det første året mitt hadde jeg en rute med veldig mange leveringer. Mellom 15 og 26 leveringer hver eneste dag, og da gjerne midt i sentrum. Når du er ny vet du jo ikke hvor noen ting er, så man må være ganske trygg på deg selv. Både i forhold til andre bilister, gående og kunder. I tillegg til trafikkregler selvsagt. Når du ser det kommer et vogntog på nesten 20 meter, forventes du at sjåføren vet hva han eller hun driver med.
Jeg begynte å kjøre tidlig vår, og var heldigvis ikke på så mange glatte veier helt i begynnelsen. Men jeg husker første gangen jeg skled på veien. Jeg kjørte en skapbil med 21 palleplasser, og hadde lasset fult av matvarer. I en venstresving på vei over en bro, gikk lastebilen plutselig sidelengs i stedet for fremover. Heldigvis holdt jeg meg i min egen kjørebane, så de bilene som kom i mot var aldri i fare. Jeg hadde ikke høy fart gjennom svingen, og bilen skled ikke mange meterne. Men jeg mistet jo helt kontroll, og måtte bare gi gass og håpe på det beste. Jeg fikk feste igjen da jeg ga gass, og det eneste som skjedde var at jeg ble helt skjelven. Det var en liten tankevekker kan du si, og jeg kjørte veldig rolig resten av den dagen.
Bank i bordet, jeg har jeg enda til gode å skli helt av veien, eller å kjøre på noe som helst egentlig.
Bedriftens ansikt utad
Jeg føler at nesten hver eneste dag er en spesiell opplevelse, for ingen dager er like når det kommer til både lass og trafikk. Det er alltid noe som skjer, noe du må løse, fikse, noe du må hjelpe med.
Det som er viktig for meg i hverdagen er som jeg sa tidligere, at når det kommer et langt og tungt vogntog, forventes det av meg at jeg vet hva jeg driver med, og det gjør jeg jo. Jeg prøver å fremstå så bra jeg overhodet kan på veien. Jeg er bevisst på at jeg i praksis kjører rundt i en stor reklameplakat for min arbeidsplass, og at jeg er bedriftens ansikt utad. Gjerne vise andre at det å være kvinne bak rattet ikke nødvendigvis er en ulempe.
Samtidig ønsker jeg selvsagt å være hyggelig og positiv utad, og ha et godt forhold til både kundene mine og kollegaer. Et godt forhold til kunder og kollegaer kan fort bidra til å vende utfordrende dag til en svært positiv opplevelse.
De skeptiske blir imponert
Favorittsitatet jeg får fra kundene er: "Jeg så på den perfekte ryggingen at det var du som kom!" Så noe riktig må jeg jo ha gjort.
Noe jeg også syns er ganske artig er når jeg rygger inn på en parkeringsplass både med og uten henger, gjerne helst med henger, og det står mange folk å ser på. Jeg kan se skepsisen i alle som står der, og de lurer på om jeg vet hva jeg driver med eller hva jeg egentlig holder på med - helt til jeg smetter fint og ryddig forbi både biler, sparkesykler, murer og inn rundt ett hjørne eller inn i en åpning. Plutselig er skepsisen gått over til at de ser imponert ut. Det slår faktisk aldri feil.
Jeg er veldig glad i bilen min, og vil at den skal framstå både hel, ren og pen. Dette er faktisk spesielt viktig for meg. Jeg behandler bilen som om den skulle vært min egen private, og jeg er glad i den. Helst vil jeg at den fortsatt skal fremstå som ny helt til jeg en gang må levere den fra meg. En dag jeg forøvrig tenker med skrekk og gru.
Jeg passer alltid på å følge opp at andre sjåfører som skal kjøre bilen min også passer på den og er forsiktig, noe som ofte kan være en kilde til litt godsinnet, kollegial terging. Her også hvis jeg har hatt en litt lengre tur og lagt noen kilometer bak meg, og kommer tilbake til Asko med en litt skitten bil, passer de andre kollegaene alltid på å minne meg på at den er litt i overkant skitten for meg å være.
Flesteparten av oss jobber jo skift, så vi deler jo bilen med en annen. Heldigvis deler jeg den med en som tenker og føler helt likt om bilen som meg!
Vi kjører jo bare på Vestlandet, og det passer meg midt i blinken. Vi har jo tross alt den vakreste naturen og landskapet i landet. Smale veier er ikke en gang et tema, for det fins jo omtrent ikke annet her. Det er vel kanskje ikke å legge skjul på at det er kjekkere i distriktene enn inne i sentrum, men samtidig er det en sjarm med alt.
Når jeg ikke kjører lastebil og har litt fritid, så er det mann og to barn på fire og seks år som har mitt fokus. Så det er alltid noe å henge fingrene i hjemme også. På våren og sommeren går det mye i båt. En dag annhver uke synger jeg i kor, noe jeg også syns er veldig kjekt og anbefales på det sterkeste for de som av en eller annen grunn ikke får sunget nok mens de kjører."
Opphav og kilder: Tungt.no
