23948sdkhjf

Trond fra Kongsvinger: - Jeg vokste opp i en Scania 143

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Hjulene spant og rumpa på bilen spratt ut”

  • Sjåfør: Trond Volla 
  • Bosted: Kongsvinger 
  • Kjører: Østlandet, med noen turer til Sverige
  • Bil: Har ingen fast bil nå, men kjører i dag en Volvo FM 450 langbil med 2 aksla kjerre.
  • Transporterer: Det meste. Alt fra stykkgods og maling, til plantejord og IBC (beholder av plast med rette kanter beskyttet av et stålbur og plassert på pall). Kjører mye tomme IBC for Schutz, torv og jord for Nittedal Torvindustri, og stykkgods får DSV.
  • Trond har kjørt lastebil i fire år, og jobber nå for Roger Heggeriset Transport på Kongsvinger. I hovedsak kjører de for Nordtransport.
  • Instagram: @volla1996

"Min far er yrkessjåfør, og har kjørt får Transportsentralen Øst, Stål og Spesialtransport, og Bilberging Innlandet. Nå driver han Løten Bilbergning. Han har kjørt lastebil så lenge jeg kan huske, og jeg vokste så og si opp i en Scania 143 (bildet). Da jeg var liten ble det mange turer med han i lastebilen.

Før jeg ble yrkessjåfør jobbet jeg som bilskadeoppretter i et halvt år, før jeg fant ut det ikke var noe for meg. Jeg gikk heller over til å kjøre budbil og taxi. Men bestemte meg etter hvert for å ta lappen på lastebil, og jeg husker det var en stor dag da jeg kunne kjøre alene i lastebilen. Jeg tok CE hos Hønsen Trafikkskole. Det var et intensivkurs for lærlinger gjenom opplæringskontoret i Akershus. Læreren min Marianne var veldig flink og stødig lærer.

Jeg ble ansatt hos Alvdal-bedriften Espeland Transport som lærling, og våren 2019 startet jeg å kjøre flisbil for Espeland. Jeg husker veldig godt da jeg skulle ut på veien med bil og slep for første gang.

Jeg skulle kjøre en fast rute som startet på Braskereidfoss. Derfra kjørte jeg til Sundolit på Skedsmokorset og lastet fult med isopor som jeg leverte på Fagernes.

Trond om Scania, Volvo eller MAN

- Jeg er nok litt delt i hva jeg liker å kjøre. Jeg er veldig glad i både Volvo og Scania da de er gode å kjøre og man sitter godt. Men jeg liker hytta til MAN, for de er veldig fine å bo i.

På Fagernes losset jeg isopor, og kjørte videre til Begnabruket for å laste flis. Det var rundt klokken ni på kvelden, og planen var å kjøre videre til Dokka før jeg stoppet for hvile. Jeg startet på bakkene opp til Tonsåsen, og da kom væromslaget. Det gikk fra fem varmegrader og opphold, til null grader og regn litt opp i bakken.

Regnet frøs naturligvis til is på veien, og hjulene spant og rumpa på bilen spratt ut. Dette var før de jevnet ut veien, så den var rimelig bratt. Jeg hadde hjertet i halsen. Farten var kun 20 km/t og jeg var livredd for å få stopp. Jeg kom meg til slutt opp bakken, men turen var ikke ferdig der.

Jeg kjøre videre mot Gjøvik, men i bakkene etter Odnes fikk jeg igjen utfordringer. Nesten på toppen heller veien litt til høyre. Bilen min sklir ut og jeg får stopp. Min første tanke var at jeg ikke kunne komme meg videre. Jeg går ut av bilen og ser at det ligger en tynn hinne med is over asfalten. Men jeg måtte gjøre et forsøk på å komme meg opp. Jeg avlastet fullt med sperre og laveste gir, og etter hvert kom jeg meg videre. Da jeg parkerte litt før Gjøvik var jeg så nærvøs og svett som jeg aldri senere har vært på en tur. Det var en tur jeg aldri vil glemme.

I hverdagen min er det viktig å ha et sosialt og godt arbeidsmiljø. Jeg snakker ofte med kompiser på telefonen, og jeg digger å komme tilbake på tomta for å høre artige historier fra sjefen. Tomta er på Kongsvinger der vi parkerer bilene og har vask og vedlikehold.

Ute på veien i Norge så er jeg veldig glad i Haugesund og Trondheim, og jeg elsker å kjøre Østerdalen og RV 3. Folk sier jeg er gal.

På fritiden brukes mye av tiden i en campinghytte som familien har, og jeg har et barn på seks måneder som også tar mye tid."

Kilde: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.062