En av mange forskjeller: I Danmark skal følgebilen være gul eller oransje som vist på bildet. I Norge er det ingen krav til farge. Foto: Colorbox

Av Eivind Bye 14. oktober 2022 14:15

TUNGT KAOS: Norge, Sverige, Danmark og Finland har vidt forskjellige krav til både følgebiler og sjåførene av disse. I artikkelen "Følgebiler: - Problemet er folks manglende respekt for gult blinkende lys!" kan du lese om opphetet debatt rundt temaet følgebil.

Strengere krav til ledsagerkjøretøy og fører krever en langt mer omfattende ordning enn hva vi har i Norge i dag.

Her skal vi ta for oss de konkrete reglene og hva som gjelder i de fire nevnte landene. Men, vi har også spurt myndighetene i Sverige, Danmark og Norge om hva de tenker om et felles nordisk regelverk på følgebiler og sjåfører.

Sverige: Kjenner ikke til noe samarbeid

I Sverige kalles en person som kjører følgebilen for "Vägtransportledare". Det er politiet som godkjenner "vägtransportledare", mens det er Trafikverket i Sverige som krever at de skal anvendes.

Tungt.no spør Trafikverket om de kan forklare for oss om organisering av følgebiler i Sverige, men de sender oss videre til Transportstyrelsen. De ønsker at vi snakker med Trafikverket, men kommer likevel med en slags forklaring.

- Transportstyrelsen har gitt ut en forskrift og almenne råd til "vägtransportledare". Den handler om utstyr, merking og bekledning, ikke om krav til når "vägtransportledare" skal benyttes, sier presseansvarlig i Transportstyrelsen Carolina Häggkvist.

På spørsmål om hva Transportstyrelsen tenker om et felles regelverk i Norden svarer hun:

- Det er mulig at denne reguleringen skjer på EU-nivå, hvilket kan forklare hvorfor det finnes regler i Sverige og Danmark, men ikke det samme i Norge. Men det spørsmålet bør Trafikverket svare på, sier Häggkvist.

Tungt.no forsøker igjen å få et svar fra Trafikverket, men de sier at alt rundt trafikkregler og ulike krav til kjøretøy skal Transportstyrelsen svare på.

Vi får derimot et nytt svar fra Transportstyrelsen, denne gangen fra Pär Ekström som er prosjektleder i avdelingen for vei og jernbane. Han sier følgende om et nordisk samarbeid:

- Jeg kjenner ikke til noe samarbeid i de nordiske landene rettet mot følgebiler og sjåfører av disse. Derimot har vi sammen med Trafikverket hatt noen samarbeidsmøter med de andre nordiske landene. Disse møtene ble dessverre avbrutt av Covid19-pandemien, sier Ekström.

Dette er gjeldende regelverk i de nordiske landene

Tallene under er hentet fra rapporten "Sammenstilling af regler for specialtransport i Skandinavien" fra Nordisk veiforum.

PS: I faktaboksene brukes begrepet ledsagerbil. Det er det samme som følgebil, men "ledsagerbil" brukes offisielt av Statens vegvesen i Norge.

Norge: Vil kreve et langt mer omfattende regelverk

I Norge spør vi Statens vegvesen tre spørsmål, og vi gjengir her spørsmålene og svarene vi fikk på e-post fra Elin Elisabeth Norby, seniorrådgiver, Vegdirektoratet.

- I Sverige og Danmark er det flere krav til følgebil og sjåfør av følgebilen, sammenlignet med Norge. Hvorfor er det slik?

- Vi kjenner ikke til alle detaljene i det danske og svenske regelverket, men svenske vägtransportledare og danske særtransport-assistenter har en helt annen rolle enn hva fører av ledsagerkjøretøy har i det norske regelverket. Ordningene er en form for delegert politimyndighet til å dirigere trafikk m.m. ifm spesialtransporter, mens fører av ledsagerkjøretøy i norsk regelverk kun har som oppgave å varsle om lang/bred transport. I Norge er systemet at det er tilstrekkelig med privat ledsager inntil visse lengder og bredder, og at det deretter settes som vilkår i dispensasjonen at transporten også skal følges av politiet. Dersom transportens vekt medfører at det er behov for å passere bruer på en bestemt måte, ivaretas dette av brufølge fra Statens vegvesen.

Når det gjelder krav til kjøretøyet, ble kravet til bilens størrelse endret i 2014 fra «personbil» til «bil med totalvekt ikke over 4.500 kg», noe som muliggjør bruk av litt større kjøretøyer. Ut over dette har de øvrige kravene, altså blinkende gule lys og merking med lang/bred last, til nå vært ansett for å være tilstrekkelige, sier Norby.

- Tungt.no har snakket med tungbilsjåfører som ofte får problemer i møte med ledsagerkjøretøy/bred transport/spesialtransport. De mener det burde være mer opplæring og krav til opplæring for både de som kjører ledsagerkjøretøy og de som kjører spesialtransport. Hvorfor er det ikke mer opplæring/krav til opplæring?

- Dersom det skal stilles strengere krav til ledsagerkjøretøy og fører av dette, krever det et langt mer omfattende regelverk og ikke minst en langt mer omfattende ordning enn hva vi har i Norge i dag. Dersom det skal stilles krav til personer som skal utføre en aktivitet, særlig ut over et eventuelt krav om for eksempel førerkort klasse C som i Sverige, krever dette et regelverk som kan bestå både av forskriftsregler og om nødvendig lovendringer, kompetansekrav eller læreplan, en ordning for å avlegge prøve (teori, praksis eller begge deler), et register over hvem som innehar kompetansen og et apparat for å føre tilsyn med utførelsen av oppgaven. Dersom det i tillegg til avlagt prøve også kreves et bestemt kurs, må det også godkjennes tilbydere av kurset og føres tilsyn med disse. Det har vært diskutert om dette kan oppnås ved definere ledsagelse som en form for arbeid på veg, men det betyr i så fall at også en rekke av de andre kravene for arbeid på og langs veg vil gjelde, som blant annet en godkjent arbeidsvarslingsplan, sier Norby.

Hun legger til at regelverket ikke stiller særlige krav til føreren av selve spesialtransporten ut over de vanlige kravene til yrkessjåfører.

- Vi kjenner heller ikke til at andre land stiller slike krav. Det er også usikkert om EU-regelverket gir medlemsstatene mulighet til å stille særlige krav nasjonalt, sier Norby.

- Har det vært snakket om et felles nordisk regelverk for ledsagerkjøretøy?

- Vi er kjent med at enkelte ønsker mer ensartede krav mellom de nordiske landene. I og med at den svenske og danske ordningen er en form for delegert politimyndighet, vil det i så fall være krevende å etablere ett felles nordisk regelverk for førere av ledsagerkjøretøy. Dersom det blir aktuelt å etablere en ordning med for eksempel sertifisering av førere av ledsagerkjøretøy, vil det være naturlig å se hen til hvilke krav som stilles i de andre nordiske landene. Når det gjelder kjøretøyene, vil kjøretøy som benyttes til ledsagelse i de andre nordiske landene som regel også kunne benyttes til ledsagelse i Norge, sier Norby.

Danmark: Ingen kjennskap til nordisk smarbeid

I Danmark tar tungt.no kontakt med Færdelsesstyrelsen. Vi får opplyst at de i 2018 overtok ansvaret for "Særtransportassistance", det vi på norsk kaller følgebil. Lisbeth Garder, kommunikasjonskonsulent, svarer på veiene av Færdselsstyrelsen, på de samme spørsmålene som vi ga myndigheten i Sverige og Norge. Dette er svaret vi fikk på våre tre spørsmål:

- Vi har ikke kjennskap til at det skulle være et felles nordisk samarbeid på dette området, sier Garder.

Hva så med Finland? Tungt.no har forsøkt å komme i kontakt med de finske myndighetene, uten å få svar tilbake.

Opphav og kilder: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.