Rulleprøvene: - Dette er en skremmende uttalelse fra Statens vegvesen, sier transportleder
Av Eivind Bye
TUNGE BREMSEPRØVER: Debatten rundt rullebremseprøvernes nøyaktighet vært en het potet i godt over 20 år, og har virkelig fått temperatur etter at NRK Brennpunkt sendte dokumentaren Kollisjon.
Nå stiller transportører seg undrende til det som kommer frem i dokumentaren, hvor det blant annet ble hevdet at metoden Statens vegvesens bruker for å teste bremsene på lastebiler og hengere ikke fungerer slik den skal. Tungt.no har spurt Audun Tandberg, Ørjan Orra og Harry Nilsen, tre daglig ledere i transportbransjen, om deres inntrykk etter å ha sett dokumentaren.
I artikkelen "Rulleprøvene: - Vi mener at dagens metoder måler korrekte bremseverdier, sier Statens vegvesen" kan du lese om hva Statens vegvesen mener om dokumentaren.
Kritisk til både budskap og fortellergrep
Før Tandberg, Orra og Nilsen får si sin mening skal vi presisere et par ting fra dokumentaren. Avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Wigdel, erkjenner i dokumentaren at fordeling av bremsekraft mellom bil og tilhenger, eller bremsetilpasning, er noe Statens vegvesen ikke kontrollerer.
TransportMagasinet og tungt.no har fulgt saken i godt over ti år. Vi har tidligere skrevet om både Kombimatic og Helge Andersen. Vi har vært i kontakt med Andersen etter dokumentaren på Brennpunkt, men han ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentar nå.
Wigdel sier: - Vi har ikke kontrollmetoder i dag som gjør at vi kan kontrollere hvert eneste kjøretøy som er ute på veien. Det er et ansvar som ligger på sjåførene å sikre at dette er riktig.
NRK.no skriver samtidig at Statens vegvesen mener det er varslingssystemer og alarmsystemer som skal gi beskjed hvis det er noe galt med det elektroniske systemet, og at vegvesenet mener det er sjåførens ansvar at tilkobling mellom en bil og tilhenger er riktig.
Statens vegvesen har stilt seg kritiske til både budskap og fortellergrep i dokumentaren, og forklarer hvorfor på sine nettsider.
- Kan sjåførene straffes?
Audun Tandberg, daglig leder i Geithus-bedriften Terje Tandberg Transport, mener at det er skremmende uttalelser fra Statens vegvesen som kommer frem i dokumentaren.
- De legger altså ansvaret over på sjåføren ved feil på bremsene, selv om sjåføren kanskje akkurat har gjennomført en bremsetest som er godkjent. Når Statens vegvesen ikke klarer å finne feil, hvordan skal sjåføren ha mulighet til å gjøre det, sier Tandberg.
Han håper adovkatene i NLF og MEF, og eventuelle andre innenfor bransjen følger opp dette juridisk.
Tandberg stiller spørsmålet: - Kan sjåføren straffes hvis eksemplene i denne Brennpunkt-dokumentaren skulle inntreffe, ulykken skje og bilen har godkjent bremsetest?, spør Tandberg.
Han legger til: - Det er rett og slett tragisk hvis testene er så dårlig at det har kunnet føre til ulykker ute på veiene, og vegvesenet må virkelig sette inn ressurser for å avklare dette så raskt som mulig, og kvalitetskontrollere testresultatene fra rulleprøvene. Statens vegvesen bør også se på alternative testmetoder hvor de også får testet bremsetilpasningen mellom bil og henger. Ut fra min egen opplevelse har dagens biler og hengere blitt bedre på dette med tilpassing enn det var tidligere. Dette er noe som må prioriteres høyt hos vegvesenet, og det er skremmende at de har vært klar over dette i så mange år uten å ha gjort mer enn de har gjort med dette, sier Tandberg.
- En kostnadsramme på 30.000 til 50.000 kroner
Ørjan Orra er daglig leder i Ørjan Orra AS Transport, som har 27 hengere til disposisjon i bedriften.
- Vi har hatt hengere på bremsetest på utekontroll og fått beskjed om å kjøre til nærmeste verksted for utbedring av bremsene, da Zt-verdi var for lav. En henger var nylig EU-godjent, og når vi igjen var på bremsetest var Zt-verdi godt innenfor krav, sier Orra.
- Z-verdi er sum bremsekraft oppnådd under prøven delt på sum aktuell vekt.
- Zt-verdi er sum bremsekraft oppnådd under prøven delt på teoretisk totalvekt.
Bergen-bedriften har også hatt henger inne på EU-kontroll der alle bremser var byttet året før. Zt-verdi var for lav og bremsene måtte byttes en gang til.
- Et slikt bremseskift har en kostnadsramme på mellom 30.000 og 50.000 kroner, sier Orra.
Han mener Zt-verdi alltid er en stor utfordring, og sier at en henger med størrelse 17,5 tommer på hjulene klarer en sjelden Zt-verdi.
- Vi har også erfart at for å klare Zt-verdi må vi bytte bremseklokker til en større dimensjon enn hva hengerprodusenten anbefaler. Det betyr at vi overdimensjonerer bremsene, som på vinterføre kan være trafikkfarlig, sier Orra.
- Må kunne stole på bremsekontrollene
Harry Nilsen er daglig leder i Sørum Transport. De har selv ruller hvor de kontrollerer bremser, og han sier at de stoler på en rullprøve så lenge den utføres riktig.
- Det finnes ingen bedre alternativer enn bremserullene, men kontrollen må gjøres riktig. I tillegg må naturligvis skiver og klosser sjekkes, og kontrollere for luftlekkasjer, sier Nilsen.
Han mener at man kan stole 100 prosent på rulleprøvene, men at det er en del forhold som spiller inn ved en rulleprøve som kan forårsake ulike resultater.
- For eksempel når en tom bil spennes ned i stedet for å ha lass på bilen, temperatur eller vann på dekk og bremserulle, måletrykk og vekt, sier Nilsen.
Om utsagnet om at sjåføren har ansvar for å sikre at alt er riktig med kjøretøy og henger, sier Nilsen at det ikke er helt riktig.
- Ja, sjåføren har ansvar når han merker at noe er feil, og derfor er en daglig hard oppbremsing viktig for å sjekke at alt virker. Bremsene brukes for lite på biler med retardere, og man får lett glaserte bremser. Dette er forøvrig et problem som det settes for lite fokus på, sier Nilsen.
- Men det er eier og/eller firma som har ansvar for å utføre PKK, og der inngår bremserulleprøve. Noe utenom dette kan ikke pålegges sjåføren. Transportør og sjåfør må kunne stole på at bremsekontrollene er riktig når dette utføres, sier Nilsen.
Han legger til at han synes det er noe merkelig at Statens havarikommisjon og Statens vegvesen har ulikt syn. Les mer om de to etatene i artikkelen "Rulleprøvene: - Vi mener at dagens metoder måler korrekte bremseverdier, sier Statens vegvesen"
Tungt.no har også spurt tungbilgruppa i Norges Trafikkskoleforbund om en kommentar, men de ønsker ikke å kommentere det som kom frem i Brennpunkt-dokumentaren.
Opphav og kilder: Tungt.no
