23948sdkhjf
Logg inn eller opprett et abonnement for å lagre artikler
Få tilgang til alt innhold på Tungt
Ingen binding eller kortopplysninger kreves
Gjelder kun personlig abonnement.
Annonse
Annonse
Sponsored content

Syv ofte stilte spørsmål om reformer pilates

Innholdet i denne artikkelen er sponset av energii.no

Reformer pilates har fått en tydelig plass i det norske treningstilbudet. Samtidig er det ikke alltid lett å vite hva som venter første gang man møter en sengelignende maskin med fjærer, stropper og en bevegelig vogn. Her får du svar på syv spørsmål som ofte dukker opp før den første timen.

1. Hva er reformer pilates?

Reformer pilates er pilatesøvelser utført på en reformer maskin. Vognen glir langs en ramme, mens fjærer gir motstand eller støtte. Belastningen kan derfor justeres etter øvelse, nivå og dagsform. Føtter eller hender plasseres ofte mot en fotstang, og stropper kan brukes rundt hender eller føtter.

Treningen kombinerer styrke, stabilitet, bevegelighet og kontroll. Bevegelsene utføres rolig nok til at du kan kjenne om kroppen er riktig plassert. En oversikt over aktuelle norske sentre finnes på https://www.energii.no/sentre/, slik at det er mulig å undersøke tilbudet der man bor eller arbeider.

2. Må man ha trent pilates tidligere?

Nei. Nybegynnere kan delta, men det er lurt å velge en time som passer for dem som ikke kjenner maskinen. Instruktøren bør først vise hvordan vognen, fjærene, fotstangen og stroppene brukes. Det gjør starten tryggere og reduserer tiden som går med til å forstå utstyret mens timen pågår.

Før første time kan du gjerne fortelle instruktøren om:

  • Skader eller smerter som påvirker bevegelsen
  • Graviditet eller nylig fødsel
  • Svimmelhet, balansevansker eller andre relevante plager
  • Øvelser du har fått beskjed om å unngå

3. Er reformer pilates bare for godt trente personer?

Nei. Fjærene kan gjøre en øvelse tyngre, men de kan også hjelpe kroppen gjennom bevegelsen. Derfor kan to personer utføre samme grunnøvelse med ulik motstand og ulike tilpasninger. En erfaren deltaker kan arbeide med større utslag eller mer krevende balanse, mens en ny deltaker trener på plassering og kontroll.

Et høyt tempo er heller ikke målet i alle timer. God reformer trening krever oppmerksomhet rundt pust, bekken, ribbein, skuldre og retningen på knær og føtter. Små justeringer kan endre hvor belastningen kjennes.

4. Hvilke muskler blir trent?

Mange øvelser involverer flere muskelgrupper samtidig. Kjernemuskulaturen arbeider ofte for å holde kroppen stabil mens armer eller ben beveger seg. Sete, lår, legger, rygg, skuldre og armer kan også få betydelig belastning, avhengig av timens innhold.

En typisk time kan inneholde øvelser liggende, sittende, knelende og stående. Variasjonen gjør at kroppen må skifte mellom å skape kraft og å holde igjen vognen. Den kontrollerte returen er minst like viktig som skyvet eller trekket.

5. Er det kondisjonstrening?

Pulsen kan stige, særlig i timer med raske overganger og mange øvelser for store muskelgrupper. Likevel er reformer pilates først og fremst kjent for kontrollert styrke, stabilitet og bevegelighet. En time erstatter derfor ikke nødvendigvis løping, sykling eller annen trening der kondisjon er hovedmålet.

Mange velger å kombinere reformer trening med gåturer, løping eller sykling. Det gir rom for både målrettet styrkearbeid og aktivitet som utfordrer hjerte og lunger over lengre tid.

6. Hvor ofte bør man trene?

To timer i uken kan være et realistisk utgangspunkt for mange. Andre trives med én time, mens erfarne deltakere trener oftere. Det viktigste er at kroppen rekker å hente seg inn, og at treningen passer sammen med annen aktivitet.

Fremgang kan merkes som bedre kontroll, sikrere teknikk eller muligheten til å bruke en annen fjærinnstilling. Mer motstand er ikke alltid det beste målet. På enkelte øvelser gjør en lettere fjær stabilitetskravet større fordi vognen gir mindre støtte.

7. Hva bør man ha på og ta med?

Tettsittende eller kroppsnære treningsklær gjør det lettere for instruktøren å se plasseringen av knær, hofter og rygg. Klærne bør samtidig gi fri bevegelse. Mange sentre krever sokker med grep under foten, siden de gir bedre feste på vognen og fotstangen.

Ta med vann, og møt gjerne litt før første time. Da kan du bli kjent med maskinen uten hastverk. Unngå et stort måltid rett før trening, og les senterets praktiske regler på forhånd. Er du usikker på smerter, sykdom eller en skade, bør du avklare med helsepersonell og instruktøren før du deltar.

Annonse Annonse
BREAKING
{{ article.headline }}
0.031|