Stålkontroll på Eidsvoll

Tibnor – Nordens ledende leverandør av stål og andre metaller – reduserer antall lagre her i landet fra fem til ett. Med det nye sentrallageret på Eidsvoll kan selskapet tilby et enda bredere produktsortiment og høyere leveringskvalitet enn tidligere. Et nytt automatlager effektiviserer plukket tilknyttet rundt 60 prosent av ordremengden.

Prinsippet til automatlageret er mye likt en konvensjonell miniload, bortsett fra at det her ikke er snakk om små kasser som først føres frem til plukkeren og deretter går tilbake inn i racket igjen, men snarere seks meter lange kassetter med en gjennomsnittsvekt på rundt tre tonn.
Prinsippet til automatlageret er mye likt en konvensjonell miniload, bortsett fra at det her ikke er snakk om små kasser som først føres frem til plukkeren og deretter går tilbake inn i racket igjen, men snarere seks meter lange kassetter med en gjennomsnittsvekt på rundt tre tonn.
Publisert Oppdatert

Den hele 21.000 kvadratmeter store bygningen er nærmeste nabo med Nebbenes kro langs E6 på Eidsvoll og er blitt et like markant landemerke som det tidligere langstrakte lageret i Professor Birkelands vei på Furuset i Oslo som daværende CCB Stål (Carl Christensen og Brødre) satte opp for 40 år siden.

I årenes løp førte veksten i selskapet til at stadig nye lagre ble etablert, både i Fredrikstad, på Bryne, i Trondheim og på Berger nord for Skedsmokorset.

– Helt siden CCB-perioden var Furuset et knutepunkt i vårt distribusjonsnettverk til kunder over hele landet, forteller logistikkdirektør Finn Kamås i Tibnor AS. Han legger til at spesielt Bryne og Trondheim var store lagre som spilte en rolle som regionale lagre og fungerte som knutepunkter og huber for varer som kom fra de andre lagrene.

– Tidligere hadde vi også artikler som bare var lagret på Bryne og i Trondheim. Dermed var de også en del av en sentrallagerstruktur, og det var en krevende situasjon som krevde mye logistikk.

Logistikkdirektør Finn Kamås er svært godt fornøyd med det nye sentrallageret. – Her skal vi bli i uoverskuelig tid, sier han.
Logistikkdirektør Finn Kamås er svært godt fornøyd med det nye sentrallageret. – Her skal vi bli i uoverskuelig tid, sier han. Foto: Henning Ivarson

Nordisk struktur

Med unntak av regionlageret i Trondheim som fortsatt vil bestå ut året, er alle de øvrige lagrene til Tibnor her i landet nå lagt ned og Kamås er svært tilfreds med at hele sortimentet er blitt samlet på det nye sentrallageret på Eidsvoll.

– Som CCB Stål og senere Ruukki Norge opererte vi som en frittstående norsk grossist, men som Tibnor er vi blitt en nordisk aktør. I Sverige lagerfører moderselskapet rundt 10.000 ulike artikler og vi har daglige linjebiler som supplerer det norske sortimentet på rundt 2.500, forteller Kamås. Han legger til at halvparten av artiklene kommer fra deres eier, mens de øvrige kjøpes inn fra ulike leverandører på kontinentet og i Asia. Som en kuriositet kan det opplyses at den samlede vekten på lagerbeholdningen på Eidsvoll ligger på rundt 20.000 tonn.

Tibnor

Tibnor er Nordens største stålleverandør og det nye norske sentrallageret er etablert på Eidsvoll Verk, ca. 60 kilometer nord for Oslo. I tillegg til et temperert lagerbygg på 21.000 kvm disponerer her Tibnor 29.000 kvm uteareal. Sentrallageret erstatter tidligere lagre i Oslo, på Berger, Bryne og Fredrikstad, og fra nyttår vil også Tibnors lager i Trondheim bli lagt ned.

I 1989 ble CCB Stål kjøpt opp av den finske stålprodusenten Rautaruukki og skiftet navn i 2004 til Ruukki Norge. Ti år senere fusjonerte Rautaruukki med SSAB. Ruukki Norge ble da en del av SSABs datterselskap Tibnor AB og skiftet i 2015 navn til Tibnor AS. Selskapet har rundt 140 ansatte og omsatte i 2018 for 1,5 milliarder kroner. Totalt har Tibnor 1200 ansatte i syv land og omsatte i 2018 for 10,3 milliarder SEK som tilsvarte 12 prosent av SSABs totale nettomsetning.

Ville nord for Oslo

Det er flere år siden Tibnor begynte å planlegge etableringen av et sentrallager, men Kamås forteller at prosessen med både å få solgt det store anlegget på Furuset og finne en egnet tomt hvor man kunne få bygget noe som var skreddersydd for virksomheten tok noe lengre tid enn først antatt.

Tibnor ønsket å etablere seg nord for Oslo fordi det passet selskapets struktur og godsstrømmer best. Både Gardermoen og Ausenfjellet i Sørum ble vurdert, men selskapet endte til slutt på Eidsvoll hvor Bulk Infrastructure utvikler et større industriområde som etter hvert vil bli fylt opp med andre virksomheter.

Kamås sier at de er svært godt fornøyd med den nye lokasjonen som ligger tett på E6 og med god infrastruktur for både transportørene og deres egen drift.

50 mål stor tomt

Etter at grunnarbeidene var unnagjort startet byggingen 2. juli i fjor og 1. februar i år ble det 21.000 kvadratmeter store bygget overlevert. Kamås forteller at de hadde et meget godt og tett samarbeid med spesielt Thermica som hadde hovedentreprisen, men også med de mange underleverandørene. Rett før overlevering solgte Bulk Infrastructure bygget til Pareto som Tibnor har en 20 år lang leieavtale med.

– Her skal vi bli i uoverskuelig tid, sier Kamås, som til sammenligning opplyser at lageret på Furuset var på rundt 17000 kvadratmeter før de avga noe plass til Vaktmesterkompaniet. Ikke den aller største utvidelsen med andre ord, men til gjengjeld inneholder det nye sentrallageret et meget komprimert automatlager og ikke minst bidrar den 50 mål store tomten til svært god plass til lagring utendørs som de ikke hadde i Oslo.

Den 21000 kvm store bygningen har tre kjøreganger i midten hvor bilene blir lastet. Combilift er en trucktype som håndterer langgods svært effektivt.
Den 21000 kvm store bygningen har tre kjøreganger i midten hvor bilene blir lastet. Combilift er en trucktype som håndterer langgods svært effektivt. Foto: Henning Ivarson

Sender daglig mellom 300 og 400 tonn

Flytteprosessen startet rett over påske og i juni ble det nye sentrallageret tatt i bruk. Kamås forteller at det selvfølgelig var utfordrende å flytte mens de hadde ordinær drift, men takket være stor innsats fra samtlige medarbeidere gikk det veldig fint.

Tibnor har et bredt kundespekter, men hovedsakelig er det mekanisk industri.

– Et godt bevis at vi fortsatt har produksjonsindustri her i landet, kommenterer vi.

Alle sjåfører henvender seg her på kjørekontoret hvor man blant annet har livebilder over hele området. Tibnor sender daglig ut mellom 300 og 400 tonn. Selskapet benytter utelukkende transportører som har spesialisert seg på å kjøre stål og som har solide kunnskaper om både gods, lasting og sikring
Alle sjåfører henvender seg her på kjørekontoret hvor man blant annet har livebilder over hele området. Tibnor sender daglig ut mellom 300 og 400 tonn. Selskapet benytter utelukkende transportører som har spesialisert seg på å kjøre stål og som har solide kunnskaper om både gods, lasting og sikring Foto: Henning Ivarson

– Å ja, det er fortsatt mye produksjon i Norge. Alt fra små gjenstander som bestikk og møbelbeslag, til skip, bygg og anlegg. Selv om vi ikke satser tungt på olje- og gassindustrien har vi likevel et lagerprogram for dette fordi mange av kundene våre også har et ben innenfor den bransjen.

Kamås anslår at de daglig sender ut mellom 300 og 400 tonn, fordelt på rundt 15 til 20 tonn per bil.

– Dette er mye rutebiler så det er ikke totalvekten, men antall leveringer som er begrensningen, sier Kamås, som legger til at selskapet utelukkende benytter selskaper som har spesialisert seg på å kjøre stål.

– Flere av dem har kjørt for oss helt tilbake på 70-tallet, og alle kjennetegnes med å utføre et godt transporthåndverk gjennom å ha solide kunnskaper om både gods, lasting og sikring.

Automatlageret består av drøyt 1.200 kassetter fordelt to racks. Mellom disse sees (den hvite) heisautomaten. Denne spesielle kranen henter ut kassettene det skal plukkes fra og fører dem frem til en av de to plukkstasjonene via en skiftestasjon.
Automatlageret består av drøyt 1.200 kassetter fordelt to racks. Mellom disse sees (den hvite) heisautomaten. Denne spesielle kranen henter ut kassettene det skal plukkes fra og fører dem frem til en av de to plukkstasjonene via en skiftestasjon. Foto: Henning Ivarson

Effektivt automatlager

Vi har de siste årene besøkt og omtalt en rekke lagre på størrelse med det nye til Tibnor. Mange av disse er fylt opp med reoler, AutoStore-anlegg og annen massiv innredning som gjør at man ikke får den samme følelsen av størrelse som man får på Eidsvoll som har vesentlig mindre innredning. Midt i byggets lengderetning er det avsatt plass til tre kjørebaner hvor bilene blir lastet, og da vi besøkte anlegget var det nesten slik at semitraileren som stod parkert fremstod som en liten mygg.

Men selv om mange av artiklene blir lagret på gulvet, er et større område fylt opp med et automatlager.

– Det vil effektivisere plukket av 60 prosent av den samlede ordremengden, forteller Kamås.

Tibnor har to tilsvarende i Sverige, i tillegg til tre hos den danske stålgrossisten Sanistål som Tibnor har kjøpt, men installasjonen på Eidsvoll er deres første her i landet.

Automatlageret består av drøyt 1.200 kassetter fordelt to racks med en heisautomat mellom disse. Denne spesielle kranen henter ut kassettene det skal plukkes fra og fører dem frem til en av de to plukkstasjonene via en skiftestasjon med to spor slik at den kan ta en kassett inn og en ut. Prinsippet til anlegget er mye likt en konvensjonell miniload, bortsett fra at det her ikke er snakk om små kasser som først føres frem til plukkeren og deretter går tilbake inn i racket igjen, men snarere seks meter lange kassetter med en gjennomsnittsvekt på rundt tre tonn.

Automatanlegget er koblet opp mot Tibnors SAP forretningssystem hvor operatøren angir hvilke ordrelinjer som skal plukkes. Dataene blir deretter overført til Kastosystemet som både styrer heisautomaten og holder rede på lagerbeholdningen. Etterfylling av kassettene foregår på en egen innlagringsstasjon.

Det er et stort spenn i formen på artiklene som plukkes ut av automatlageret og som deretter skal samles og pakkes på en presentabel måte.

– De som tåler kontakt med for eksempel vann og andre materialer trenger vi ikke å emballere så mye. Andre må håndteres langt mer skånsomt og blant annet bli pakket inn i plast, sier Kamås, som viser oss de nye pakkelinjene fra østerrikske From som vil bidra til å øke effektiviteten i betydelig grad.

Plukket i platelageret foregår effektivt ved hjelp av både en bukkekran og en større traverskran over som kan betjene hele platelagerområdet. Til det nye sentrallageret har Munck Cranes levert hele fjorten traverskraner med en bredde på rundt 28 meter.
Plukket i platelageret foregår effektivt ved hjelp av både en bukkekran og en større traverskran over som kan betjene hele platelagerområdet. Til det nye sentrallageret har Munck Cranes levert hele fjorten traverskraner med en bredde på rundt 28 meter. Foto: Henning Ivarson

Døgndrift

Tibnor har 65 ansatte på det nye sentrallageret. Med unntak av transportavdelingen som har ansvaret for all distribusjon i Norge og den lille ledergruppen til Kamås, jobber de fleste i produksjonen. Den foregår døgnkontinuerlig over tre skift, og lean-tavlen på veggen er et synlig bevis på at de også jobber med kontinuerlige forbedringer og gjennomfører to tavlemøter om dagen.

På spørsmål om det var noen nevneverdige innkjøringsproblemer, svarer han at det selvfølgelig ikke gikk helt knirkefritt fra dag én.

– Juni er en av våre største måneder, så hele den måneden var veldig krevende. Både juli og deler av august var til gjengjeld veldig stille og da fikk vi tatt oss inn igjen. Nå har vi vært i full drift en god stund, så summa summarum må vi kunne konkludere med at dette har gått greit, sier Kamås mens vi rusler gjennom den store hallen. Godt og behagelig opplyst med LED-lys, og siden bygget er oppvarmet behøver ikke medarbeiderne å grue seg til vinteren slik de gjorde på de tidligere lagrene. Lydnivået er imidlertid høyt i stålbransjen så hørselvern er en del av grunnutrustningen.

Layouten er lagt slik at man laster det tyngste først på bilene når de kjører gjennom hallen. Nærmest innkjøringen finner et lager av stålplater så tykke at en gammel pansermajor får klare assosiasjoner til frontplaten på en stridsvogn. Platene håndteres med magneter og plukket foregår effektivt ved hjelp av både en bukkekran og en større traverskran over som kan betjene hele platelagerområdet.

Aluminiumsplater lagres i grenreoler og hentes ned med vakuumåk til pakkebord.
Aluminiumsplater lagres i grenreoler og hentes ned med vakuumåk til pakkebord. Foto: Henning Ivarson
Det svært kompakte bufferlageret av aluminiumsplater betjenes av en kran med palleklype som gjør at de kan lagres i blokk i motsetning til tidligere hvor de måtte ha kjørevei til truck mellom pallene.
Det svært kompakte bufferlageret av aluminiumsplater betjenes av en kran med palleklype som gjør at de kan lagres i blokk i motsetning til tidligere hvor de måtte ha kjørevei til truck mellom pallene. Foto: Henning Ivarson

Kamås viser oss også et område med grenreoler som de tok med seg fra lageret de hadde på Berger. Der lagres aluminiumsplater som hentes ned med vakuumåk til pakkebord.

– Her så vi på mer automatiserte løsninger, men vi fikk ikke penger til det denne gang, sier Kamås, som likevel er godt fornøyd med løsningen. Ikke minst det svært kompakte bufferlageret som betjenes av en kran med palleklype som gjør at de kan lagres i blokk i motsetning til tidligere hvor de måtte ha kjørevei til truck mellom pallene.

Renses og primes

Det desidert mest bråkete stedet på det nye sentrallageret er der den ene slyngrensemaskinen står.

– Dette er rett og slett en stor sandblåsemaskin, men siden det ikke er treverk vi behandler så slyngrenser vi her med stålkuler, forteller Kamås. Aller først går imidlertid stålet gjennom en forvarmer slik at det har en temperatur på rundt 25 grader før det slyngrenses, deretter gjennom en malekabin hvor det legges på en primer som gir en rustbeskyttelse i tre til seks måneder og til slutt gjennom en tørketunnel.

På Eidsvoll har Tibnor to slyngrenseanlegg og denne eldste ble flyttet fra Bryne. Etter å ha gått gjennom maskinen har stålet blitt forvarmet, slyngrenset med stålkuler, fått pålagt primer som gir en rustbeskyttelse i tre til seks måneder og til slutt blitt tørket.
På Eidsvoll har Tibnor to slyngrenseanlegg og denne eldste ble flyttet fra Bryne. Etter å ha gått gjennom maskinen har stålet blitt forvarmet, slyngrenset med stålkuler, fått pålagt primer som gir en rustbeskyttelse i tre til seks måneder og til slutt blitt tørket. Foto: Henning Ivarson

Tibnor har også en annen slyngrensemaskin og det spesielle med den er at den benytter vannbasert jernoksid.

– Den muligheten hadde vi ikke tidligere da vi hadde kuldegrader innendørs om vinteren, sier Kamås, som legger til at de har installert et renseanlegg slik at de også kan benytte løsemiddelbasert maling. Han synes imidlertid det er fint med vannbasert og håper og tror at Jotun snart også kommer med en slik til zinken.

Fordi mye av stålet som Tibnor leverer både skal kappes og primes, er saglinjene plassert tett opptil de to slyngrenseanleggene og på den måten reduseres interntransporten til et minimum. Fem saglinjer ble flyttet fra de tidligere lokasjonene, i tillegg til at Tibnor gikk til anskaffelse av en ny italiensk Ficep som ble levert av Meidell.

Selv om Tibnor satser mer på eltrucker, synes Kamås at de tunge modellene fortsatt er for kostbare. Denne nye 15-tonneren fra Konecranes går derfor på diesel
Selv om Tibnor satser mer på eltrucker, synes Kamås at de tunge modellene fortsatt er for kostbare. Denne nye 15-tonneren fra Konecranes går derfor på diesel Foto: Henning Ivarson
Tibnor har også gått til anskaffelse av en godt utstyrt MAFI R 332 4x4 terminaltraktor og en 30 tonns hydraulisk løftevogn for intern transport av gods som lagres ute på bukkesett. Begge maskinene er levert av Brubakken
Tibnor har også gått til anskaffelse av en godt utstyrt MAFI R 332 4x4 terminaltraktor og en 30 tonns hydraulisk løftevogn for intern transport av gods som lagres ute på bukkesett. Begge maskinene er levert av Brubakken Foto: Henning Ivarson

Satser mer og mer på eltrucker

Tibnor har lagt stor vekt på at det nye anlegget skal være så miljøvennlig som mulig. Hele sentrallageret bli driftet med regenerering av strøm for å redusere energiforbruket. Dette gjelder spesielt alt av kraner samt automatlageret. Andre eksempler på miljøtiltak er full LED-belysning, varmegjenvinning i slyngrenseanleggene, et stort antall ladestasjoner til el-biler for ansatte og utfasing av dieseltrucker til fordel for elektriske. Alle kranene de har i taket har begrenset behovet for trucker, men Kamås forteller at de har åtte stykker som går innendørs. Parken består av både Jungheinrich og Toyota opp til 5 tonn.

Utendørs går en eldre 16-tonns Konecranes de tok med seg fra Bryne, i tillegg til en nyanskaffet 15-tonner av samme merke som Kamås er godt fornøyd med.

Svært mye av det som er lagret utendørs ligger på bukkesett og for håndtering av disse har Tibnor også gått til anskaffelse av en Mafi terminaltraktor og en hydraulisk løftevogn. Disse rygges inn under bukkesettene som deretter blir løftet klar av bakken før de kan transporteres.

– Det er en genial løsning, sier Kamås. – Tidligere brukte vi en truck for å flytte løftevognen, men med terminaltraktoren blir det langt mer ergonomisk for føreren. Siden den også er utstyrt med svingskive kan den også fint benyttes til å flytte løstraller, avslutter logistikkdirektør Finn Kamås.

Abonner på dine egen utgave av Logistikk & Ledelse