Transportøkonomi og miljø: Det koster å bo blant høye fjell
Det koster å bo blant høye fjell
Transport av gods er en viktig kilde til utslipp av klimagasser. Er det mulig å bruke mindre diesel, redusere utslipp og samtidig frakte like mye gods like langt? Spiller kjørestil noen rolle for forbruket?
Lerum Frakt holder til i Kaupanger i Sogn og Fjordane og transporterer syltetøy og saft fra Lerum Fabrikker i Sogndal til markedene i store byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Arkivfoto: Frode Tellevik
Morten Simonsen
Vestlandsforsking gjennomfører et prosjekt sammen med Lerum Frakt for å få til dette. Prosjektet er finansiert av Transnova. Lerum Frakt holder til i Kaupanger i Sogn og Fjordane og transporterer syltetøy og saft fra Lerum Fabrikker i Sogndal til markedene i store byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I lastebilene til Lerum Frakt er det installert et styringssystem utviklet av Volvo, Dynafleet, som registrerer hvor langt lastebilene har kjørt pr dag, hvor mye drivstoff de har brukt og farten de har kjørt med. I tillegg blir det registrert hvor stor del av kjøretiden som blir brukt til utrulling, til tomgangskjøring og med bruk av mer enn 90 prosent av maksimalt kraftuttak. I tillegg blir noen andre indikatorer for kjørestil som f eks bruk av cruisekontroll registrert.
I prosjektet analyserer en hvordan forbruket varierer med kjøreindikatorene, hvor mye en kan spare på å endre dem og hvilken endring i indikatorer som gir størst effekt på forbruket. Det er avgjørende å skille mellom de indikatorene som sjåførene kan påvirke og de som er et speilbilde av veistandard. Bratte stigninger tvinger lastebilene til å holde lav fart og ta ut mesteparten av motorkraften. Utrulling og tomgangskjøring er derimot indikatorer som sjåførene kan påvirke mer.
Lavere forbruk
I løpet av prosjektet har forbruket hos Lerum Frakt gått ned i vintermånedene. I januar 2012 var forbruket 0,4 liter lavere pr mil enn januar året før, fra februar til april var forbruket 0,1 til 0,2 liter lavere. Utslipp av CO2 var i januar 2012 om lag 1.252 gram pr km, det er 106 gram mindre enn i januar 2011. I juni 2012 var Dynafleet installert i 14 av lastebilene til Lerum Frakt som i alt har 17 - 18 lastebiler i bruk. De 14 bilene har fra 500 til 700 hestekrefter. De fleste er semitrailere, men det er også noen vogntog.
Hvor mye last frakter lastebilene og hvor langt kjører de? I følge ordresystemet til Lerum Frakt ble det gjennomført 112 turer i juni 2012. Utkjørt distanse for disse turene var 36.900 km med til sammen 2.783 tonn last. Lastebilene bruker om lag 5,1 liter diesel pr mil på disse turene. I tillegg kommer retur uten last og turer med andre oppdrag, samlet utkjørt distanse var derfor på over 138.000 km eller 10.000 km pr lastebil i juni. Ni lastebiler kjørte mer enn 260 dager i 2011. Disse kjørte til sammen 1,1 million km eller 123.000 km pr lastebil med et gjennomsnittlig forbruk på 4,7 liter pr mil og et samlet CO2-utslipp på 1.400 tonn. Det tilsvarer 520 personbiler som kjører 20.000 km i året og bruker 0,5 liter diesel pr mil. I juni gikk 52 turer eller 46,4 prosent til Oslo-området, Drammen eller Larvik.
283 turer ble analysert
Dynafleet registrerer ikke lastebilenes last godt nok, derfor ble data fra Dynafleet koplet manuelt med data fra ordresystemet til Lerum for å se hvor mye lastebilene kjører med, hvor de kjører og hvor mye diesel de bruker. Til sammen ble 283 turer fra januar til og med juli 2012 analysert. Modellen vi bruker forklarer 87 prosent av all variasjon i forbruket og i snitt brukte lastebilene 5,1 liter pr mil på disse turene.
Analysene viser at indikatorer for veistandard, som gjennomsnittsfart og kraftuttak, har mest å si for forbruket. En økning på 10 prosentpoeng i kjøretiden pr dag med stort kraftuttak øker forbruket med nesten 0,7 liter pr mil. Om farten øker fra 30 til 40 km vil forbruket reduseres med 0,5 liter pr mil. En økning fra 50 til 60 km i timen vil derimot bare redusere forbruket med 0,2 liter. La oss ta et eksempel som illustrerer effekten av fart. En lastebil med 500 hestekrefter og nesten 29 tonn last kjørte 30 km i snitt i bratte svingete motbakker opp Hemsedalsfjellet på strekningen Borlaug-Breistølen i mars i år. Forbruket var 22,2 liter pr mil. Oppe på fjellet på strekningen Breistølen-Eldrevatnet var farten 24 km høyere og forbruket var 9,7 liter pr mil. Dette viser at det viktigste tiltaket for energisparing og mindre utslepp på sikt er bedre veier med mindre stigninger og svinger.
Ti tonn mer last øker forbruket med 0,16 liter pr mil. En lastebil med 700 hestekrefter vil bruke 0,5 liter mer pr mil enn en lastebil med 500 hestekrefter. Om vinteren bruker lastebilene 0,14 liter mer enn om sommeren og vogntog bruker 0,33 liter mer i snitt enn semitrailere. Effektene gjelder dersom lastebilene ellers er like. La oss for eksempel tenke oss to lastebiler, en som kjører om sommeren og en om vinteren. De er begge semitrailere, de har begge 500 hestekrefter, samme fart, kraftuttak, utrulling osv. Forskjellen i drivstofforbruk mellom dem er effekten av vinterføre siden dette er den eneste egenskapen som varierer.
Potensiale for innsparing
Det er et potensial for innsparing i forbruk selv med dagens veistandard. Om vi har to lastebiler som ellers er like, men hvor den ene bruker tomgangskjøring i 15 prosent av kjøretida pr dag og den andre i 5 prosent, vil lastebilen med mest tomgangskjøring bruke 0,11 liter mer pr mil. Gjør vi de samme forutsetninger for utrulling vil lastebilen som ruller mest bruke 0,1 liter mindre pr mil. I snitt bruker lastebilene tomgangskjøring i 9,5 prosent av kjøretida mens utrulling blir brukt i 10 prosent.
Vi har også sammenlignet forbruket langs ulike ruter. Vi har delt datamaterialet inn i forskjellige leveringssteder som for eksempel sentrale Østlandet, Bergen og Trondheim. Noen turer går bare på Østlandet uten fjellovergang, for eksempel om sjåførene tar hviletiden på Gol og kjører til Oslo neste dag. På en slik tur bruker lastebilen 0,2 liter mindre pr mil enn om turen starter fra Kaupanger.
Turer fra Kaupanger til Trondheim bruker 0,17 liter mer pr mil enn turer fra Kaupanger til Østlandet. Starter lastebilen på Østlandet og kjører til Trondheim bruker den nesten 0,5 liter mindre pr mil enn om den starter fra Kaupanger. Det er ingen større forskjeller mellom turer til Østlandet og turer til Bergen fra Kaupanger.
Hvordan varierer forbruket langs ulike strekninger på en spesifikk rute? I juni kjørte en semitrailer med 500 hestekrefter og 30 tonn last til Oslo. For hele turen er forbruket 5,2 liter pr mil. Opp fjellet fra Borlaug til Breistølen brukte lastebilen 22,3 liter omregnet pr mil. Det laveste forbruket er på vei ned fra fjellet ved Storeskardvatnet, her bruker lastebilen under 2 liter pr mil eller en tiendedel av forbruket opp fjellet. Fra Hemsedal helt ned til Sokna ligger forbruket for det meste godt under 5 liter pr mil. Forbruket øker til 10 liter pr mil fra Sundvollen opp mot Sollihøgda. På E18 ved Sandvika er forbruket nede i under 3 liter pr mil mens det stort sett ligger over 5 liter pr mil i Oslo. Tallene viser at forbruket varierer ganske mye langs denne ruta.
Samme måned kjørte en annen 500 hk semitrailer med 28 tonn last til Vestby over Filefjell. På hele turen er forbruket 4,9 liter pr mil. Ved Maristova brukte lastebilen 14 liter pr mil mens forbruket fra ferja til Fodnestunnelen var på 15 liter pr mil, blant annet for å slippe forbi annen trafikk. Ved Øye i Valdres er forbruket under 2 liter, deretter ligger det rundt 4 liter fra Vang ned til Hallingby med noen unntak før det øker igjen oppover mot Sollihøgda. Med ny og utbedret vei over Filefjell og ned til Øye bør dette bli en attraktiv rute.
Hva kan andre lære av dette prosjektet?
For det første hvilken betydning veistandard og terreng har for drivstofforbruket. For det andre hvilken endring i kjørestil som kan gi størst reduksjon i forbruket og for det tredje hvilke strekninger langs en rute som er mest gunstige for å få til slike endringer. Dessuten vil oppmerksomhet omkring økonomisk kjøring i seg selv gi en gunstig endring av kjørestil.
Helt til slutt: Vi kan drømme om samme veistandard og samme terreng som i Sverige. En lastebil fra Lerum frakter ofte plater fra Moelven Bruk i Braskereidfoss til Nord-Sverige. På strekningen Sundsvall til Luleå om Arvidsjaur, til sammen litt over 77 mil, brukte lastebilen 3,6 liter pr mil i mars i år. Det koster å bo blant høye fjell.
--------------
Artikkelforfatter har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1985. Han har jobbet i Kommunaldepartementet og Kværner Engineering før han flyttet til Sogn i 1989 og begynte ved Vestlandsforsking. Fra 1998 til 2008 var Simonsen ansatt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane der han underviste i statistikk, kvantitativ metode, informatikk og demokratiteori. Sentrale arbeidsfelt ved Vestlandsforsking er transport og energibruk. Simonsen har også jobbet som konsulent i oljebransjen i mange år. Han er i dag 50 prosent ansatt ved Vestlandsforsking og 50 prosent ansatt ved Norconsult Olje og Gass i Sandvika.Morten Simonsen
er et oppdragsbasert forskingsinstitutt. Det er organisert som en stiftelse og ble etablert i 1985. Sogn og Fjordane fylkeskommune var formell stifter. Instituttet er lokalisert i Sogndal i Campus Fosshaugane. Instituttet har ca. 30 ansatte og en årsomsetning på ca. 27,6 millioner kroner (2010).Vestlandsforsking
www.logistikk-ledelse.no © 2012
