23948sdkhjf

Gassanlegget på Nyhamna i Aukra:: Pengeflom i all stillhet

På det gigantiske gassanlegget på Nyhamna i Aukra kommune flommer og velter pengene innover landet. Som en fiskal lavine, med kraft til så og si å blåse lås og lokk av statskassa. Men denne økonomiske tsunamien kommer i all stillhet, med logistikk som for en stor del utspiller seg i det skjulte.

All behandlingen av de enorme gassmengdene som kommer på land prosesseres rimeligvis i lukkede rørsystemer. Derav fravær av den larmende, industrielle travelhet. Det er snakk om storindustri med sordin, simpelthen en betydningsfull og omfattende, nasjonale virksomhet på filttøfler.

Og når det gjelder pengene: Hele 174 millioner kroner, "håves" inn, hver bidige dag, året rundt, sier ordfører i Aukra, Bernhard Riksfjord til Logistikk & Ledelse.

Langt bak

Det er ingen hemmelighet at den landbaserte olje- og gassbransjen har ligget til dels langt bak aktører i andre industrier med bruk av roboter i produksjonslogistikken. Merkelig nok vil man kanskje kunne mene.

Men på Nyhamna har de nå en selvutviklet robot, med Linjebygg Offshore som partner. Den presenteres overfor Logistikk & Ledelse, ikke bare som en verdensnyhet, men som en løsning de håper skal bli en verdensstandard for operatøren av gassanlegget. Og operatør er Shell, som fra hovedkontoret i Nederland har gitt konsernets innovasjonspris for utviklingen av roboten.

Dimensjonene på Nyhamna er slik at en "sightseeing" ikke er noe for trette ben. En rundtur byr heller ikke mye for kontaktsøkende naturer.

På en flere kilometer lang spasertur rundt om, sammen med samfunnskontakt i Shell Project Nyhamna, Kjetil Myren, lar ikke annet menneskelig liv seg konstatere før en enslig kontrollør kommer syklende. Han skal se til at sikkerheten er ivaretatt på alle tenkelige måter. Blitsen på fotoapparatet må tapes fast, og i hovedadministrasjonen har man avholdt eget møte i sakens anledning.

En slik detalj, blant konstruksjoner som tårner seg opp, bankefaste og stålsolide, i alle himmelretninger, skulle man kanskje mene har et latterlighetens skjær over seg. Inntil til tanker kommer, om ragnarokket som kunne oppstå ved et verste muligheters scenario; en større gasseksplosjon. Og slikt kan forårsakes av den minst tenkelige gnist. Det er da man er glad for at HMS-permene ikke støver ned bakerst i fjernarkivet.

15 milliarder

Volumet for både investeringer og installasjoner er problematiske å begripe for både lek og lærd. Landanlegget kom for eksempel i sin tid på 15 milliarder. Med gassrørledningene fra feltet til kundene i England måtte man til sammen ut med gode 100 milliarder.

Nå er nye storinvesteringer i gang i forbindelse med gass fra Aasta Hansteen-feltet i havet utenfor Sandnessjøen.

Produksjonen ved anlegget kom i gang i oktober 2007. Godt og vel tre tusen mann var med på utbyggingen, i en kommune med omtrent like mange innbyggere.

Gigantlogistikk

Gassen fraktes fra Nyhamna til kundene i England gjennom rørledningen, Langeled, og prosessanlegget på Nyhamna håndterer om lag 20 milliarder kubikkmeter gass årlig.

Alle sider ved produksjon og logistikken er "gigantkolossal". Stor er derfor forbauselsen da Kjetil Myren tar Logistikk & Ledelse med til selve kontrollsenteret, der de har oversikt over gassens gang - til, i og fra anlegget. I et rom av moderat omfang sitter tre karer med et aktivitetsnivå som langt på vei fortoner seg som tilbakelent. Men de tre etterlater ingen tvil om at de har knivskarpt fokus på alle relevant informasjoner og hendelser - sekund for sekund, på stadig oppdaterte datasystemer.

Ti minutter

Når gassen, gjennom rørledningen, kommer til Nyhamna er den i land ikke mer enn ti minutter, forteller Kjetil Myren.

På land skal gassen tørkes og prosesseres før den går til England. I prinsippet er første del tørkemetoden den enklest mulige. Gassen ledes oppover i spesielle rørsystemer på land i såkalte veskefangere. Tyngdekraften sørger for at våte komponenter skilles fra.

Den videre prosessering innebærer mer tørking, og tilsetting av CO2. Gassen fra feltet er så ren at den brenner med usynlig flamme. Britiske kjøkkenskrivere, som bruker den i komfyrene sine, vil ha den blå flammen de er vante med, og derfor CO2 gass. Dermed kan forbrukerne lettere hindre at gassen står på uten at de merker det.

Stor grad av renhet preger også den delen av gasskondensatet som kommer i rørledningen fra feltet, som olje. Den hentes med båter et par ganger i uken, og skipes til kunder som brukes den i høyt spesialiserte produkter.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094