Lav kvinneandel i bransjen – skal vi gjøre noe?
Digitalisering. Automatisering. Robotisering. Et interessant perspektiv i kjølvannet av at teknologiutviklingen går raskere enn noen gang, er hvordan bransjevalget for kvinner og menn arter seg. Det diskuteres stadig om kvinner, ledelse og karriere, og det er på tide å sjekke fakta om kjønnsfordelingen i bransjen vår.
Kan vi kreve flere kvinnelige toppledere når valget står mellom fem kvalifiserte menn og en kvalifisert kvinne?
La oss først starte med å se på de 2,6 millionene lønnstakerne vi har i Norge, og hvilken bransje de jobber i.
En oversikt over 100 ulike bransjer viser at kvinner er svært godt representert i spesielt fire bransjer; undervisning, helsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester og omsorg uten botilbud (for eksempel barnehager) hvor 22,3 prosent av alle kvinnelige lønnstakere jobber.
Til sammenligning er det 6,7 prosent av mannlige lønnsmottakere i disse bransjene. Menn er ikke like sentralisert på spesifikke bransjer, men hvis vi slår sammen syv bransjekoder innenfor transport, bygg og anlegg så er det hvor 11,9 prosent av alle menn jobber. Igjen, til sammenligning, er det 1,2 prosent av alle kvinner som jobber i disse bransjene. Dette viser at det er tydelige forskjeller på bransjevalgene til menn og kvinner.
Flest kvinner velger å utdanne seg
Hvordan er det så med utdanning? Hvert år utdanner mange nordmenn seg. Hele 33,4 prosent av befolkningen har utdanning på universitets- og høgskolenivå. For aldersgruppen 19-24 år er tallene enda høyere, hvor 35,3 prosent var i høyere utdanning året 2018. Analyserer vi disse tallene videre er det 28,4 prosent av menn og 42,8 prosent kvinner i alderen 19-24 år som var i høyere utdanning i 2018. Det er altså nesten 35 prosent flere kvinner relativt til menn i høyere utdanning i denne aldersgruppen. En såpass skjev utdanningsrate burde vel gitt et annet bilde på ledere og kvinner i bransjen? Svaret får vi når vi ser på hvilke utdanningsfagfelt menn og kvinner velger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn er mest representerte i allmenne fag. Videre er naturvitenskaplige-, håndverk og tekniske fag det nest høyest valgte fagfeltet med en representasjon på 65,9 prosent av menn. Kvinnenes mest representerte fagfelt er helse-, sosial- og idrettsfag hvor 78,5 prosent av studentene er kvinner. Likevel er det ikke sånn at alle velger en høyere utdanning. Noen går rett ut i arbeid eller starter opp sine egne selskap. Derfor kan vi skille kvinner og menns bransjevalg ved å se på etableringen av selskap.
Flest menn etablerer aksjeselskap
Hvis vi ser på antall nyetablerte aksjeselskap i 2017 var 80,2 prosent av etablererne menn. Av de 17 ulike bransjene, er det kun en bransje det er flere kvinnelige etablerere enn menn, og det er i personlig tjenesteyting. Nyetablerte selskap under kategorien undervisning startes av 44 prosent kvinner og helse- og sosialtjenester er kvinnenes tredje høyest etablerte bransje med 39,9 prosent. Transport og lagring etableres av 85,5 prosent menn, informasjon og kommunikasjon etableres av 87,8 prosent menn og forretningsmessig tjenesteyting etableres av 81,4 prosent menn. Uten en statistisk analyse kan vi se en sammenheng mellom valg av utdanningsfagfelt og etablering av selskap. Dette er jo bransjer som er dekkende for lesere av Logistikk & Ledelse.
Dagens toppledere er menn
I Skandinavia er vi heldige. Vi er heldige fordi det i prinsippet ikke er noen begrensninger på hva du kan utdanne deg til og hvilken bransje du har mulighet å jobbe med. Annemarie Gardshol tiltrer som fungerende konsernsjef for PostNord. Tone Wille har vært konsernsjef for Posten siden 2016. Erna Solberg er Norges statsminister og har ledet landet siden 2013. Dette er eksempler på tre sterke kvinnelige ledere. Likevel, var det ifølge E24 kun 16 prosent av toppledere og 12 prosent av styreledere som var kvinner i 2017. Videre viste DN den 22. april 2018 en oversikt over Norges 20 øverste selskap hvor det bare er to kvinnelige toppledere. Dette er Cathrine M. Loftshus som er leder for Helse Sør-Øst RHF og Åsne Havnelid leder for Norsk Tipping. Så hvordan får vi flere kvinner interessert i bransjene våre?
Teknologibransjen som forbilde
Hvordan tiltrekker andre bransjer seg de dyktigste kollegaene? TENK er et nettverk med mål om å inspirere flere kvinner til å oppsøke utdannelse og jobber innenfor teknologi. Gjennom digital kommunikasjon, foredrag og årlig arrangement fremmer teknologielskende teknologer bransjen sin. Dette bidrar til økt kompetansenivå og flere kollegaer som ønsker å jobbe i bransjen. Teknologibransjen har også ODA, Nordens ledende møteplass for kvinner i tech. ODA Awards er en utmerkelse som går til den som har bidratt til å fremme mangfold i teknologi, uavhengig om det er menn eller kvinner. EY jobber med å sette lys på kjønnsbalansen gjennom sin rapport SHE index. Gjennom en transparent ranking av selskap er målet å fremme likestilling. For virkeligheten er at dette handler om å skape de beste kollegaene, lederne og arbeidsmiljøene. Det handler ikke om å presse noen ut og andre inn, basert på kjønn. Prosjektet E.V.A. et godt eksempel på nettopp dette. Volvo har gjennom sitt prosjekt E.V.A. studert data fra kollisjoner i mer enn 40 år som viser at kvinner har høyere risiko for å bli skadet i en bilulykke. Dette skyldes delvis at det brukes mannlige kollisjonsdukker. Volvo ønsker en sikker bil, for alle.
Prokura i spissen
Et konsulentselskap som gjør en forskjell er Prokura. Prokura er et konsulentselskap som jobber med innkjøp, logistikk og supply chain management. Ettersom tyngden av arbeidssøkere er mannsdominert har selskapet jobbet med ulike tiltak for å tiltrekke seg flere kvinnelige søkere. Prokura har satt fokus på muligheten kvinner har som konsulent gjennom å intervjue en av sine prosjektledere Anna Nesterova. Nesterova gikk rett fra skolebenken til Prokura og har jobbet i selskapet fem og et halvt år. Hun forteller at karrierestigen har vært like bratt som læringskurven og at hun trives svært godt som konsulent. Lang erfaring med intervjuer av arbeidssøkere har gitt Nesterova god innsikt i ulikhetene mellom menn og kvinner.
– Kvinner har ofte mindre tro på seg selv, forteller Nesterova, som legger vekt på at dette ikke stemmer ut fra resultater. Hun forteller videre at arbeidssøkerne som har kommet til intervjuet er kvalifisert, og at de kvinnelige deltagerne burde ha dette i bakhodet. Videre oppfordrer hun kvinnene til å ha som mantra «Jeg er talentfull, smart og verdt denne posisjonen». Prokura har hatt et samarbeid med CBS (Copenhagen Business School) hvor de har invitert kvinnelige studenter til sitt hovedkontor for å fremme konsulentbransjen, vise muligheter og jobbe med case-løsning. Prokura håper resten av bransjen vil følge etter. La oss inspirere de beste arbeidssøkerne til bransjen vi bryr oss om. Ved å fokusere på mangfold vil vi skape konkurransedyktige arbeidsplasser som kan møte disruptive innovasjoner og en spennende fremtid.
LOGMALOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikk-kompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning. LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden. LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier. LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer. For nærmere opplysninger se www.logma.no. Kontaktperson for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Bente Flygansvær, bente.flygansvaer@bi.no |
