NOFOMA-konferansen

Logistikk er et akademisk fag

Ved å delta på konferanser som NOFOMA, får man innsikt i den faglige forskningsfronten både på innhold og metode. Så også i år.

NOFOMA startet som et nordisk forskningssamarbeid, men har for lengst fått et internasjonalt preg. Her er deltakerne på årets doktorgradsworkshop, fotografert ved Forsvarets Høyskole på Akershus Festning. Det er 17 doktorgradsstipendiater og et knippe professorer fra ulike nordiske universiteter, med professor Jim Stock i midten foran. Foto: LOGMA
NOFOMA startet som et nordisk forskningssamarbeid, men har for lengst fått et internasjonalt preg. Her er deltakerne på årets doktorgradsworkshop, fotografert ved Forsvarets Høyskole på Akershus Festning. Det er 17 doktorgradsstipendiater og et knippe professorer fra ulike nordiske universiteter, med professor Jim Stock i midten foran. Foto: LOGMA
Publisert Oppdatert

13. og 14. juni arrangerte Forsvarets høgskole og Handelshøyskolen BI i samarbeid den 31. NOFOMA-konferansen. NOFOMA står for Nordisk Forskersamarbeid i Materialadministrasjon, men i år møttes akademikere fra hele 16 nasjoner. Konferansen har for lengst fått et internasjonalt fotfeste.

Der LOGMA er et nettverk for praktisk logistikkledelse, er NOFOMA et nettverk for akademikere. NOFOMA-nettverket ble etablert på samme tid som LOGMA, til dels av de samme initiativtakerne, blant annet professor emeritus Gøran Persson. Konferansen har vært en viktig møteplass for å etablere Logistikk og Supply Chain Management (SCM) som akademisk disiplin.

LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikk-kompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no.

Kontaktperson for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Bente Flygansvær, [email protected]

Bærekraft – årets konferansetema

Tema for årets konferanse var «Supply Chains and Sustainable Development of Societies», basert på FNs bærekraftsmål, som alle sikkert har hørt om etter hvert. Det er 17 globale mål, som er en del av FN resolusjonen 70/1 fra FNs hovedforsamling – Agenda 2030. Logistikk og SCM er et relevant, for ikke å si kritisk, fagområde for at virksomheter skal kunne oppnå en rekke av disse målene.

Dette gjenspeilte seg i forskningsbidragene på konferansen. Tema som ble diskutert på konferansen var, blant flere, hvordan markeder og reguleringer driver frem bærekraftige supply chains, hvordan man kan oppnå høy service uten at det går på bekostning av bærekraft, og hvordan logistikkunnskaper kan sikre verdiskaping i retur og gjenvinningsløsninger. I tillegg er det en rekke forskere som fokuserer på bransjespesifikke bærekraftsutfordringer, innen blant annet maritim sektor, skogsindustri, transport og logistikktilbydere, by-logistikk, samt matvareproblematikken, gjenvinning og avfall.

Bredden i forskningen innen bærekraft er stor. Det viser at bedrifter i alle bransjer jobber med disse spørsmålene, og at det er svært mange problemstillinger å ta tak i. Det er et område vi ikke lenger kommer utenom. Likevel, er det ulike nivåer både på tiltak og resultater internasjonalt, noe årets keynote foredrag satte fokus på.

God, bedre, beste praksis

Professor Jim Stock fra University of South Florida holdt årets keynote foredrag. Han har jobbet med problemstillinger på området siden tidlig på 90-tallet, og var en av de første som ga ut bøker på tema. Tittelen på foredraget var «Corporate Supply Chain Sustainability – Good, Better and Best Practices», og gir et oppsummert bilde av hvordan virksomheter arbeider og lykkes med bærekraft. Han finner eksempler langs hele skalaen i sitt forskningsarbeid, de som gjør bare litt og de virkelig leder utviklingen. I en internasjonal studie han refererer, rapporterer 70 prosent at bærekraft ansees som viktig, men at det bare er 50 prosent som i stor eller fullstendig grad har integrert arbeidet i virksomhetene.

Professor Jim Stock fra University of South Florida holdt årets key note foredrag. Foto: LOGMA
Professor Jim Stock fra University of South Florida holdt årets key note foredrag. Foto: LOGMA

Dette gjelder også vår sektor innen logistikk og supply chain management, noe som fanges godt i et sitat han starter foredraget sitt med. At det globalt finnes lagerbeholdninger med verdier i størrelsesorden 40-80 billioner kroner, som blir ca. 8400 kroner for hver mann, kvinne og barn på kloden. Det krever mye energi både å lage disse varene, lagre og flytte dem rundt. Klarer vi f.eks. å forbedre prognosemodellene våre noe, og få til mer fleksible leveranser, så kan vi eliminere mye av disse lagerbeholdningene. Det å få frem slike perspektiver er tankevekkende.

Utfordringen mange virksomheter har når de jobber med bærekraft er å finne modeller som også sikrer verdiskaping, og ikke bare øker kostnadssiden. Han peker også på at mange bedrifter har en tendens til å nå en topp når programmer introduseres, men at det faller i omdømme og betydning når de ikke lever opp til forventninger.

Foredraget byr på en gjennomgang av en rekke praksiser, hvor good, better og best synliggjøres, i tillegg til at han viser frem eksempler på sustainability praksis. Disse internasjonale eksemplene er ikke fremmed for oss, de speiler mange av de vi blant annet fikk høre om på Persson Seminar 2019. Det er heller ikke de store overraskelsene rent faglig, vi kjenner igjen helhetstankegangen, tverrfaglig samarbeid og at ledelsen i virksomhetene virkelig må stå for det de proklamerer – «walk the talk» – som det heter. Det handler om å få det gjort. Han avslutter foredraget sitt med å peke på nettopp dette. Alle disse eksemplene vitner om muligheter, men for å realisere en mulighet, er det hardt arbeid og gjennomføringsevne som gjelder. Likevel, som foredraget med tydelighet viser, de som seriøst tar tak i arbeidet med bærekraft, finner at det er mulig å nå målene for virksomheten og realisere bærekraftsgevinster. Vi sitter klart igjen med inntrykket av at det lar seg gjøre.

Forskningsfronten

Ved å delta på konferanser som NOFOMA, får man innsikt i den faglige forskningsfronten både på innhold og metode. Så også i år. Vi mottok 100 bidrag til konferansen, som etter en dobbel blind review prosess (arbeidene blir evaluert av fagfeller, og anonymisert for begge parter, både forfattere og de som evaluerer), resulterte i at 39 ferdige artikler og 33 artikkelutkast skrevet av til sammen 152 forskere ble akseptert.

I tillegg til fokus på bærekraft, som et invitert tema, var det flere områder som utpekte seg som forskningsfronten i faget. Det er utfordringer knyttet til netthandel: omni channel- og last mile-problematikken. Videre står også digitalisering og big data frem som en spennende agenda. I tillegg til disse mer nye temaene, er også de klassiske områdene representert, som innkjøp, outsourcing, relasjoner, transport og tredjepartstilbydere.

Forskningsfronten speiler på det viset virkeligheten vi lever i, men der praksis i større grad tester ut ideer direkte og bruker mer kortsiktig erfaringsbasert læring, går forskerne dypere til verks og leter etter mer grunnleggende forståelse og sammenhenger. Derfor er samarbeidet på tvers av akademia og praksis helt essensielt. Forskerne trenger innsiktene fra den praktiske erfaringsbaserte læringen, typisk gjerne fra flere komparative case, og praksis trenger innsiktene fra den mer langsiktige forståelsen. Dette samarbeidet er godt representert i forskningen som presenteres på NOFOMA, og det gjør konferansen relevant og spennende. Og, selv om vi ikke liker å innrømme det fra et norsk perspektiv, så er svenskene spesielt flinke på industrielt – akademisk samarbeid. Det må riktignok legges til at de, totalt sett, har et større logistikk og SCM fagmiljø i Sverige.

Hvert år på NOFOMA blir ett konferansebidrag som kåres til beste artikkel. Prisen sponses av DB Schenker, som har vært en støttespiller av konferansen i mange år. Årets bidrag var skrevet av to forskere, Amer Jazairy (i midten) og Robin von Haartman (til venstre), fra Universitet i Gävle. Til Høyre står Tore Listou, førsteamanuensis ved Forsvarets Høyskole, chair for årets konferanse. Foto: LOGMA
Hvert år på NOFOMA blir ett konferansebidrag som kåres til beste artikkel. Prisen sponses av DB Schenker, som har vært en støttespiller av konferansen i mange år. Årets bidrag var skrevet av to forskere, Amer Jazairy (i midten) og Robin von Haartman (til venstre), fra Universitet i Gävle. Til Høyre står Tore Listou, førsteamanuensis ved Forsvarets Høyskole, chair for årets konferanse. Foto: LOGMA

Kåring av beste bidrag

Formatet her i Logistikk & Ledelse tillater ikke å gå i detalj på hvert enkelt forskningsbidrag fra konferansen, men noen er verdt å nevne. Spesielt, blir det hvert år plukket ut ett konferansebidrag som kåres til beste artikkel. Prisen sponses av DB Schenker som har vært en støttespiller av konferansen i mange år. Årets bidrag var skrevet av to forskere, Amer Jazairy og Robin von Haartman, fra Universitet i Gävle, Sverige.

Bidraget deres var en studie hvor de evaluerte forskjellene mellom hvordan vareeier og logistikktilbydere benytter ulike grønne logistikkpraksiser i ulike faser av innkjøpsprosessen; tilbudsinnbydelsen, forhandlingene, i kontrakten og i gjennomføring. De finner at logistikktilbyderne engasjerer seg mer enn vareeier i grønn logistikkpraksis, men at det varierer hvilke praksiser som gjelder og i hvilken fase av innkjøpsprosessen. Innsikten vi tar med fra arbeidet er bevisstheten rundt hvilke grønne praksiser partene legger vekt på og i hvilke fase av arbeidet, og at det kan brukes til å forbedre innkjøpsarbeidet. Studien er basert på en svensk survey hvor 331 virksomheter har deltatt, hvorav 169 vareeiere og 162 logistikktilbydere.

Spesielt spennende og morsomt var i år bidraget fra professor Aurélien Rouquet ved NEOMA Business School, i Paris. Foto: LOGMA
Spesielt spennende og morsomt var i år bidraget fra professor Aurélien Rouquet ved NEOMA Business School, i Paris. Foto: LOGMA

Militær logistikk

Konferansen arrangeres som nevnt i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS), og det er flere bidrag på konferansen som omhandler militær logistikk. Logistikkoppgavene og utfordringene for forsvaret er som sikkert alle er kjent med store, og kostnadene tilsvarende. Derfor er logistikk et viktig satsningsområde for FHS, og militær logistikk som sådan regelmessig representert på NOFOMA. I år var tema som logistikken knyttet til det å være vertsnasjon, additiv produksjon (3D printing), i tillegg ble relaterte områder som beredskap og sivilt samarbeid diskutert.

Spesielt spennende og morsomt i år var bidraget fra professor Aurélien Rouquet ved NEOMA Business School, i Paris. Han har tatt turen til de gamle franske bibliotekene, og lett frem den aller første logistikkboken skrevet av en av Napoleons hærførere. Han var sveitsisk og het Antoine-Henri de Jomini og tittelen på boka er Précis de l’Art de la Guerre som ble publisert i 1838. Det er i sånne øyeblikk vi virkelig nyter gleden av internasjonalt samarbeid, for vi forstår fort at man må være fransk professor for å evne å formidle en slik tekst. Han studerer hvilke logistikkprinsipper de la til grunn den gangen, og hvordan vi kan kjenne igjen disse kunnskapene i dag.

Doktorgrader og undervisning

Det er to workshops tilknyttet NOFOMA, én for doktorgradsstudenter (Nordlog) og én for forelesere (Educators day). Dette for å sette fokus på den vitenskapelige utviklingen av faget, og for at forelesere skal dele tips og erfaringer på formidling. Vi ser i år at begge områder er preget av utviklingstrekkene fra det globale samfunnet.

I år møttes 17 doktorgradsstipendiater og et knippe professorer for å for å diskutere spørsmålet «…but is it trustworthy?». I en tid med falske nyheter, konspirasjonsteorier og manglende respekt og tillit til vitenskapelige resultater, er det viktig at fremtidens forskere tar tid til å reflektere over hvordan vi skal formidle og hvordan samfunnet for øvrig tar imot kunnskapen vi utvikler. Det er ikke noe poeng å gjøre god forskning, hvis den ikke er relevant og vi ikke klarer å dele den med omverdenen på et troverdig vis.

Digitaliseringen og digital læring er for alvor i ferd med å etablere seg i forelesningssalen, og var tema for de 16 foreleserne som møttes. I år på NOFOMA fikk vi innblikk i et nytt simuleringskonsept for bærekraftige supply chain problemstillinger utviklet og basert i Nederland. Studentene skal ta klassiske logistikk og supply chain beslutninger på lagernivå, ledetider, innkjøpsfrekvenser og lignende. Spillet gir tilbakemelding på resultater, som studentene skal bruke til å ta nye beslutninger. Spillet har ikke noe fasit, og man kan spille en rekke omganger. På den måten kan studentene lære over tid hva konsekvensen er av beslutningene de tar.

En vedvarende diskusjon i undervisningen er hvordan vi best skal gjøre studentene modne for en praktisk virkelighet. På konferansen fikk vi presentert en spennende løsning de har utviklet i Paris på NEOMA Business School. Med utgangspunkt i en VR-brille, en app og sin egen smart-telefon kan studentene gå gjennom et lager og være med på å plukke og klargjøre en ordre som skal leveres til kunden ved hentepunkter i et nytt Drive-Thru konsept utviklet av Carrefour kjeden. Uten å forlate klasserommet, eller stolen sin for den del, får studentene en praktisk erfaring samtidig som foreleser kan gi teoretisk og faglig forståelse til erfaringen. Slike innovasjoner demonstrerer hvordan vi kan få verdifull utvikling innenfor faget, og gjøre studentene bedre rustet for den reelle virkeligheten.

En konferansedeltaker prøver VR-brille og konseptet utviklet ved NEOMA Business School i Paris. Det er et tiltak på hvordan studentene effektivt kan erfare logistikk i praksis, uten å forlate klasserommet, eller stolen sin for den del, og foreleser kan gi teoretisk og faglig forståelse til erfaringen mens den skjer. Slike innovasjoner demonstrerer hvordan vi kan nytte digitalisering til verdifull utvikling i faget. Foto: LOGMA
En konferansedeltaker prøver VR-brille og konseptet utviklet ved NEOMA Business School i Paris. Det er et tiltak på hvordan studentene effektivt kan erfare logistikk i praksis, uten å forlate klasserommet, eller stolen sin for den del, og foreleser kan gi teoretisk og faglig forståelse til erfaringen mens den skjer. Slike innovasjoner demonstrerer hvordan vi kan nytte digitalisering til verdifull utvikling i faget. Foto: LOGMA

Viktig møteplass

NOFOMA er en viktig møteplass for akademikere i Norden. Vi er ikke mange i et internasjonalt perspektiv, og det er viktig å vite om hverandre, forskningsområder og samarbeide der det er relevant. Gjennom å møtes år etter år blir vi godt kjent i nettverket, og kan hjelpe hverandre med å tenke, forstå og formidle.

Akademikere måles først og fremst på publiserte artikler. Det er gjennom artikler at forskning og utvikling kvalitetssikres og deles med omverden. Det å skrive artikler er en arbeids- og tidskrevende prosess. En god ide skal først forankres i eksisterende kunnskap gjennom posisjonering mot etablert litteratur. Dernest skal data samles, struktureres og analyseres i tråd med vitenskapelige metoder. Det å møtes på konferanser for å presentere og diskutere sine dels ferdige og uferdige ideer og prosjekter, er en essensiell del av den akademiske diskurs. Gjennom en rekke åpne og lukkede såkalte review-prosesser vil arbeidene bli kvalitetssikret, og vi kan stole på at de publiserte arbeidene byr på ny kunnskap som er forankret i det eksisterende.

For å bygge Logistikk og Supply Chain Management som fag, må vi være tro mot den akademiske diskurs og vitenskapelige prosess. Er vi ikke det, lar vi tilfeldighetene rå. Vi er inne i en tidsepoke hvor logistikk og SCM står høyt på den forretningsmessige agendaen. Lønnsomheten til en rekke virksomheter står og faller på logistikk og SCM effektivitet, og vi ser daglig eksempler på virksomheter som ikke får det til. Er det noe annet sted å snu seg enn til fagkunnskapen?