Sentralt spørsmål for gründere:

Logistikk i egen regi eller 3 PL?

Bakgrunnen for å sette ut funksjoner ut «spesialister» er normalt et ønske om å redusere kostnader. Det er en grei delmålsetting, men hva med kundeservice og kundetilfredshet? Uten å ha gjort unna de innledende øvelsene, kan resultatet fort bli annerledes enn først tenkt.

Bring er en betydelig 3PL-aktør. Her et bilde fra anlegget på Berger mellom Oslo og Gardermoen.
Bring er en betydelig 3PL-aktør. Her et bilde fra anlegget på Berger mellom Oslo og Gardermoen. Foto: Nils Midtbøen / Posten Norge
Sist oppdatert

Om artikkelforfatteren

Finn T. Lien arbeider som rådgiver innen logistikk vidt definert.

Han deltok aktivt i oppbyggingen av logistikk-studiet ved Høgskolen i Bergen og Handelsinstituttet, og har også bakgrunn som markeds- og salgssjef med ansvar for IT-baserte transport- og logistikksystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom årenes løp skrevet flere hundre artikler knyttet til logistiske emner.

Lien mottok i 2008 LOGMAs Logistikkpris.

Logistikkløsningene blir fortløpende gjenstand for til dels radikale tilpasninger.
Finn Terje Lien

For vel 20 års siden var tredjepartslogistikk (3PL) et uttrykk vi helst fant i bisetninger i enkelte lærebøker om logistikk. Budskapet var at for å gjøre faste til variable kostnader, kunne det være hensiktsmessig å sette deler av logistikkfunksjonene ut til en tredjepart og kjøpe tjenestene fra denne framfor å produsere dem selv.

Det ble skrevet en rekke fagartikler om emnet. Studentene mine ble nysgjerrige. Vi hadde dyptgående diskusjoner om på hvilke områder samt i hvilken grad bruk av tredjepart kunne være fordelaktige. Det hele endte med at studentene ytret ønske om et delfag, som skulle lære dem hvordan teorien kunne anvendes i praksis. Jeg tok utfordringen med å utvikle et delfag, da jeg antok at arbeidet i hovedsak ville bestå i å oversette relevant faglitteratur til norsk. – Så feil kunne man ta. Det fantes den gangen svært lite skrevet om «veien fra tanke til handling» med unntak av de før nevnte bisetningene.

 

Netthandel setter krav til nye løsninger

Bruk av 3PL, også kalt lagerhotell eller outsourcing, har ikke tatt helt av i Norge. Andre steder i Europa opplever man at de fleste store internasjonale transportselskapene leverer 3PL-tjenester i store volum. Når nå netthandelen synes å øke, er det en markedsutvikling som «oppmuntrer» til færre fysiske butikker. Kjøpene rutes via Internett til ett/noen få sentrale lagringspunkt ofte på nasjonalt nivå eller bygget opp for å betjene større regioner.

For et par års siden var det en gründer i Nederland som hadde til hensikt å bygge opp en kjede med leketøysbutikker. Han var litt usikker på hvordan markedet var, derfor begynte han i det små. Leiet innledningsvis noen få pallplasser hos en 3PL-operatør. Nettsiden kom på plass, sortimentet ble godt mottatt og bestillingene rant inn. Salget økte raskere enn det han hadde håpet på. Innen kort tid måtte han leie ytterligere pallplasser og kjøpe flere tjenester fra lagerhotellet.

 

3PL-bruk istedenfor butikkjede

To år etter mitt første besøk hos den aktuelle 3PL-leverandøren, oppdaget jeg ved omvisningen et kjent varesortiment. Den største forskjellen fra det første besøket, var at varesortimentet og volumet hadde økt kraftig. Jeg spurte derfor hva som hadde skjedd med planene om å etablere en butikkjede? De planene var raskt blitt skrinlagt, da netthandelen i kombinasjon med bruk av lagerhotell ga vesentlig bedre avkastning enn den han ville oppnå med en kjede sammensatt av 25-30 butikker.

Gründeren var ingen novise. Han hadde en solid teoretisk ballast samt en del års praktisk erfaring. Innledningsvis hadde han gjennomført diverse øvelser. Tradisjonell tenking var å gjøre varene lett tilgjengelig hvor kundene befant seg. Man kan si at han var litt flaksen på den måten at tiden var blitt mer moden for netthandel. Ikke bare hadde en stor andel av befolkning tilgang til private datamaskiner. De nye generasjonene mobiltelefoner bidro til en enda lettere tilgjengelighet for kundene, selv om det var fysisk lang avstand til «leketøysbutikken». Det er en utvikling som vi kjenner igjen også i Norge.

 

App-generasjonen utløser endringer

De oppvoksende generasjonene vil bli langt flittigere netthandlere enn deres foreldre, enn si besteforeldre. Ungene av i dag blir tidlig vant til å bruke mobilene sine til mer enn å ringe samt sende SMS. I så måte kan nevnes foreldre, som er blitt mer enn overrasket over størrelsen på mobiltelefonregningen. De små håpefulle handler gjerne både spill og annet, gitt at de oppdager at mobilbruken tillater det. Ikke alle foreldre har tenkt på sperre barnas mobiler for visse typer tjenester.

Nå trenger selvsagt ikke alle bedrifter å kjøpe 3PL-tjenester for å holde tritt med utviklingen. Man trenger ikke anstrenge seg for å oppdage at stadig flere handelsselskap med tradisjonelle butikker tilbyr netthandel som en ny salgskanal. Hvilken omsetningsmiks de nå har mellom butikk- og netthandel, vil variere fra bransje til bransje og også innen samme bransje. Dertil vil analyser sannsynligvis vise at noen geografiske områder er mer aktive på nett en andre.

 

Fra bil- til datatransport

Jeg kan etter hvert karakteriseres som et fossil, men ser likevel helt klart at morgendagens logistikkløsninger blir vesentlig annerledes enn dagens, enn si gårsdagens. Det finnes fremdeles «bakstrevere», som hardnakket vil påstå at akkurat deres bransje ikke er egnet for netthandel. Muligens var det i sin tid en del transportører som mente det samme? Hver natt transporterte de store mengder aviser fra Oslo utover det ganske land. Avisen skulle være klar i butikken den samme morgenen. Brukte bil for lang tid, ble det benyttet fly.

I dag distribueres avisene elektronisk til strategisk beliggende trykkerier. Transportkostnadene er radikalt reduserte. Logistikkopplegget er så godt at man også på Gran Canaria kan kjøpe dagens riksavis allerede kl. 08.00. Posten har på samme måte mistet store deler av omsetningen sin ved at EDI og andre former for elektronisk kommunikasjon langt på vei har overflødiggjort bruken av tradisjonelle brev.

 

Virtuell handel gir reduserte kostnader

Når det gjelder forbruksvarer samt en god del kapitalvarer er det meste stort sett egnet for netthandel. Sammen med økt internasjonalisering av transporten inklusive en god del «nye» logistikkløsninger, spiller det liten rolle hvor det fysiske lager er lokalisert. Man handler i en virtuell «butikk», men «rusler rundt» på det virtuelle lageret og får i sanntid bekreftelse på om varen er tilgjengelig. Selv om «butikken» ligger i Sentral-Europa, behøver det ikke ta mer enn to-tre dager før enn varen blir levert på døren.

Det blir heller ikke dyrere enn å handle lokalt. Stadig oftere tilbys man gratis frakt og sågar gratis retur, dersom det blir nødvendig. Transport er ikke og vil heller aldri bli gratis. En av årsakene til at man kan tilby gratis frakt, er at selgeren har langt mindre kostnader ved å allokere bedriften til én lokasjon framfor å måtte drifte et utall butikker. På den måten reduserer man kraftig de totale driftskostnadene og kan «subsidiere» kundenes transportkostnader med deler av totalgevinsten uten å miste konkurransekraft.

 

Hvem blir neste par ut?

Jeg mener at vi bare har sett starten på et nytt handlemønster. Netthandel blir en stadig viktigere salgskanal. I løpet av de to siste årene er det et par bedrifter som har etablert et tilbud nærmest som abonnement på ferdig sammensatte matkasser for middagsmåltid for en hel uke. Veksten har vært formidabel. Muligens vil noen si at man kan kjøpe de samme varene rimeligere ved å handle i en dagligvarebutikk. Det er helt sikkert riktig, men å få varene ferdig pakket og levert på døren skaper tydeligvis en form merverdi som kundene er villige til å betale for. Selv om verken Godt Levert eller Adams Matkasse ennå ikke har hatt meg som kunde, skal man aldri si aldri. Jeg trodde i sin tid at jeg ikke ville bestille pizza levert på døren, men jeg har gjort det.

Som lærer med relativt unge studenter, endres holdningene mine til netthandel. Vi drodler om hvilke bransjer og produkter som blir «neste par ut». Vi har til og med sett litt på 3D-printer (dog ikke for mat), en teknologi som i løpet av få år vil gi nye muligheter samt stille nye krav overfor aktuelle vareleverandører og tilhørende logistikkonsept. Også printerne må tross alt «mates».

Vil vi etter hvert sette ut større deler enn i dag til 3PL-leverandører? Ett er sikkert; det er at logistikkløsningene blir fortløpende gjenstand for til dels radikale tilpasninger.

Ved å outsource logistikken kan virksomheten konsentrere seg om sitt kjerneområde. ColliCare Logistics er en av flere tilbydere av tredjepartslogistikk over et vidt spekter.
Ved å outsource logistikken kan virksomheten konsentrere seg om sitt kjerneområde. ColliCare Logistics er en av flere tilbydere av tredjepartslogistikk over et vidt spekter. Foto: Henning Ivarson

Denne saken ble første gang publisert 02/12 2015, og sist oppdatert 06/04 2017