8

Bilder

Hvordan kan sporingsteknologi være en game changer for din organisasjon? Og hva vil det bety å spore og analysere ting, når mange ulike sensorer kan knyttes til tingen? Foto: Nirut Sangkeaw/Colourbox

Av Jan Elling Rindi - LOGMA 29. januar 2020 06:00

Sammen med elastic cloud computing, stordata og kunstig intelligens er IoT en av de fire store teknologiene som bidrar til digitalisering og fundamentalt å endre forretningsprosesser.

Sporing av ting og informasjon om tingenes status, er nå mulig på en helt annen måte enn tidligere.

Hvorfor skjer det nå?

Sporingsteknologi alene er uten mulighet for å bli tatt i bruk i stort omfang, men sammensatt og ved å utnytte flere teknologier samtidig skapes muligheter en ikke før har lyktes med.

Hvorfor skjer det nå? «Det er ny teknologi!» Nei, sporingsteknologi og IoT er ikke ny teknologi. Vi mennesker har en tendens til å oppfatte utvikling som lineær, mens den i større grad er eksponentiell. Dermed ser vi ikke utviklingen før den plutselig kan tas i bruk i stort omfang slik som nå. Mange teknologier er utviklet i parallell over mange år. Nå er de modne og vi har kommet til knekkpunktet, og bruken av teknologiene skyter fart.

Allerede for 20 år siden så vi store potensialer i å knytte verdikjedene sammen og følge utstyr i forsyningskjeden. Erfaringer fra forskningsprosjekt med Marintek og Wilhelmsen Lines i 1998 med bruk av RFID for sporing og styring i verdikjeden viste smarte muligheter, men som ikke var gjennomførbare da. Flere løsninger ble vurdert i forskningsprosjekter for integrasjon av verdikjeder med aktører fra industri og varehandel på begynnelsen av 2000-tallet. Spennende muligheter, men teknologien for integrasjon var ikke moden, integrasjonen kostbar og bruken vanskelig gjennomførbar.

Ting har kommunisert med internett i mange år, men det har vært store begrensninger i forhold til strømforbruk, kostnader og rekkevidde. Teknologien har det siste året tatt noen store sprang. Nå ser vi effekten av at teknologien er moden og at selskaper som Telenor og Telia er med og støtter utviklere og selskaper som forsøker og drar nytte av løsningene. Et raskt søk på Google viser erfaringer og gode eksempler fra entreprenørbransjen, sykehus, renovasjon og fra logistikk og verdikjedeoptimalisering.

Teknologiene som gjør det mulig

Det er flere teknologier som knytter IoT og systemer sammen. Direkte bruk av mobilnettet med Cellular IoT spås størst vekst de nærmeste årene. Non-cellular teknologier som LoRaWAN og Sigfox, som benytter ulisensierte radiofrekvenser, er forventet brukt der mobilitet ikke er viktig. Lokalt innendørs kan andre teknologier benyttes, for eksempel RFID eller bluetooth for å trigge meldinger fra IoT. Når tingen er koblet til ekstern strømforsyning (for eksempel i kjøretøy eller maskin) og ikke lavest mulig strømforbruk er viktig, kan tingen kommunisere via mobilnettet på vanlig 4G.

En vesentlig andel av utviklingsarbeidet går til optimalisering av algoritmer for å redusere strømforbruk for IoT. Jo sjeldnere tingen sender informasjon, og jo mindre strøm sensorene bruker, jo lenger levetid på IoT-løsningen. En ting som ikke rører på seg, eller der det ikke er ny informasjon, trenger heller ikke å sende oppdatering. Eller det kan være motsatt, for eksempel for dyr eller ting som spores, ved at det er tiden et dyr eller tingen ligger stille som trigger informasjon.

Nordic Semiconductor har investert mer enn 1 milliard norske kroner i utvikling av cellular IoT. De estimerer at så mye som 70% av IoT-volumet i Europa vil relatere seg til sporing av ting.

I september 2018 åpnet Telenor 4G-nettet sitt for tingenes internett (IoT), også kalt Cellular IoT. Innen Cellular IoT er det to teknologier som gir tilgang til ting og sensorer: Narrowband Internet of Things og LTE-M.

Cellular IoT har fordelen av sikkerhetsløsningene til mobile nettverk, med bruker- og enhetsidentifisering og autentisering.

NB-IoT (Narrowband IoT) benyttes til IoT som går på batteri og som sender bare av og til. En fordel med lav båndbredde er at det gir bedre signalstyrke og god dekning innendørs og på steder der mobilen sliter med dekning. Det er en lavfrekvent teknologi, og ved at det sendes bare av og til blir batterilevetiden lang. Batterier i IoT kan vare opp til 10 år.

LTE-M (Long Term Evolution for Machines) passer for aktive sensorer med behov for høyere hastigheter og større båndbredde, og samtidig har behov for god batterilevetid og/eller bedre inntrengende dekning. LTE-M er som NB-IoT en Low Power Wide Area (LPWA) teknologistandard.

IoT klargjøres for 5G, og med langt større hastighet og datamengde gir det rom for ny bruk i kritiske prosesser og økt oppkobling av flere enheter. Med mer innsamlet data øker også mulighetene for lagring av stordata og analyse.

Intelligente sporingsløsninger

Det er flere selskaper som leverer IoT-teknologi og løsninger innen ulike bransjer. Et av disse er IntSpo som leverer kundetilpassede løsninger for intelligent sporing.

IntSpo er et teknologiselskap som utvikler norskbygde IoT-løsninger for avansert sporing. Smarte og avanserte sensorer kan benyttes overalt. Mange ulike sensorer kan bygges inn i løsningene, som for eksempel måling av temperatur, vekt, fuktighet og bevegelse.

IntSpo har en innovativ løsning basert på NB-IoT. Deres løsning er 4G-basert, men også klar for 5G allerede nå. Løsningene dekker alle behov både med tanke på innendørs og utendørs lokalisering.

– Våre IoT-løsninger med GPS-sporing og annen sporingsteknologi, sammensatt med sensorer for kundens behov, skal hjelpe kundene å optimalisere drift og forvaltning av fysiske eiendeler. Data sendes opp i skyen via NB-IoT, og med løsningen er det en portal for management og tilgang til informasjon. Våre løsninger baner vei, og sporing av utstyr har aldri vært enklere enn det er nå., sier Hans Erik Karsten, daglig leder i IntSpo.

Som norsk utvikler og med innsikt i tilgjengelig og fremtidig teknologi kan IntSpo levere løsninger designet for hver kundes behov. Systemet har åpne API´er, og kan lett kobles opp mot kundens egne systemer og deres sikkerhetsmekanismer. Det gir god sikkerhet og redusert risiko i forhold til datautveksling.

Bruksområdene er det egentlig bare fantasien som setter begrensninger for! Hans Erik Karsten viser til to gode eksempler på anvendelse av sporingsteknologi hos Posten og innen helsesektoren på sykehus.

Posten har prøvd ut sporing på sine rullebur. Utfordringene til Posten når det gjelder rulleburene er sammensatte. De har 22.000 slike rullebur og de brukes over hele landet. Største utfordring er å ha nok ledige bur på riktig sted til riktig tid. Tomme bur kan hope seg opp på et sted, samtidig som det er manko et annet sted. Mange bur havner også på avveie og de averteres til og med på Finn.no. Posten sitt prøveprosjekt har vist gode resultater og at sanntidssporing er realiserbart ved å bruke NB-IoT.

Innen sykehus er det betydelig gevinstpotensial ved sporing av ting, både kostbart medisinsk utstyr og annet fundamentalt utstyr som senger og rullestoler. Det viser seg at tilgjengelighet på rullestoler faktisk er viktigere enn de fleste er klar over. Om en resepsjon mangler rullestoler, kommer pasienter verken ut til ventende taxier eller de kommer seg heller ikke inn fra bil og inn i resepsjonen. De ansatte på sykehuset må da etterlyse rullestoler rundt på avdelingene og få rullestolene tilbake til resepsjonen.

Ta teknologien i bruk

Ta sporingsteknologien i bruk, men ikke for teknologiens skyld! Ta den i bruk for å skape nye produkter, løsninger, prosesser og effektive organisasjoner. Det er vesentlig å se på teknologien i en større sammenheng. Forretningsstrategien må stå i sentrum for all utvikling, og gir grunnlag for en digital strategi. Men samtidig skal den digitale strategien støtte og være game changer for forretningsstrategien. Gjennom digital transformasjon benyttes teknologiene for å redesigne prosesser, tjenester og organisasjoner. Og det er først når teknologien gir nye muligheter i tjenester og produkter, mer effektive prosesser, og skaper nye konkurransefortrinn at en har lykkes med å ta teknologien i bruk.

For å utvikle digital strategi sammen med forretningsstrategien kreves sammensatt kompetanse:

• Teknologikompetanse for å forstå teknologien og mulighetene i teknologien.
• Forretningskompetanse for å se mulighetene for konkurransekraft i produkt, prosess og organisasjon.
• Virksomhetsarkitekter for å se sammenheng mellom teknologi, systemer, løsninger og forretningsprosessene.
• Endringsledelse for å berede grunnen for nyvinningene og sikre gevinstrealisering.
• Og ikke minst en sterk og utviklingsorientert ledelse som higer etter utvikling, og tør å prøve og feile på flere initiativer.

Data skal lagres og analyseres

Sporingsteknologi er én kilde til stordata. Kombinert med andre kilder til strukturert og ustrukturert data kreves flere teknologier som nevnt i innledningen. Mengden data som kan og bør samles inn krever nye skalerbare lagringsløsninger og kunstig intelligens for analyse. Alle data må lagres selv om en ikke nå vet hvordan data skal analyseres. Bedriftens analysekapasitet og løsninger for å bruke data vil forhåpentligvis følge den teknologiske utviklingen, og i den nære framtiden vil en kunne benytte data på nye måter. Det er derfor viktig at alle data lagres.

Ved implementering av forretningssystemer ser en ofte at nye tilgjengelige data innen ett område etterspørres av andre for å løse deres behov. Slik er det også med IoT type data, som kan analyseres og gi grunnlag for nye, bedre eller integrerte tjenester, nye eller forbedrede produkter, endring av prosesser og organisering.

En mulig game changer

Hvordan kan sporingsteknologi være en game changer for din organisasjon? Og hva vil det bety å spore og analysere ting, når mange ulike sensorer kan knyttes til tingen?

Noen tanker og ideer kan være automatisering av prosesser og styring av tingene, eller styring av servicearbeidere og prediktivt vedlikehold. En annen mulighet kan være å utvikle løsninger for integrering med kundens prosesser for gjensidig positiv effekt for produktutvikling. Andre muligheter kan være reduksjon av verdifulle varelagre eller dyrt utstyr med bedre kunnskap om alle varer og lastbæreres posisjon. Bare fantasien setter begrensning for nye muligheter til å ta sporingsteknologien i bruk.

Sporingsteknologien er moden. Er du moden for å ta teknologien i bruk?

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.