Portrett: Suldal Transport AS

Pål Inge Lande og kollegene feiret nylig arbeidsgiverens 100-års jubileum. Vi har besøkt Suldal Transport AS.

Pål Inge Lande er bak rattet klokken seks om morgenen. Matvaretransport krever klokkeslett på det meste, men med innlagt slingringsmonn. – Suldal Transport er for min del en helt topp arbeidsplass. Alle på kjørekontoret har kjørt bil før og skjønner vår hverdag. De er fortsatt ofte å se bak rattet når det trengs, sier han.
Pål Inge Lande er bak rattet klokken seks om morgenen. Matvaretransport krever klokkeslett på det meste, men med innlagt slingringsmonn. – Suldal Transport er for min del en helt topp arbeidsplass. Alle på kjørekontoret har kjørt bil før og skjønner vår hverdag. De er fortsatt ofte å se bak rattet når det trengs, sier han. Foto: Frode Tellevik
Publisert Oppdatert

- Det er en jobb til å leve med!

Lande jobber annenhver uke, torsdag til torsdag, og laster hos Coop i Stavanger hver arbeidsdag. De faste butikkene på Karmøy, i Sauda og i Haugesund utgjør hverdagen. Rutinen har for lengst innhentet den blide Suldal-sjåføren.

– Jeg er hjemme hver kveld, det er hele poenget med dette opplegget. Det blir som å kjøre buss. Alle her i Suldal har gode friordninger og i friukene tar jeg ofte andre oppdrag med overtidsbetaling. For meg er det helt perfekt, fastslår han.

Familien Lande skal gå rundt den også. En dag med overtid viser godt igjen på lønna. Lande har dessuten, som mange av kollegene, en lang historikk å vise til i selskapet. Han har vært med helt siden det het HSD i 1996.

Foto: Frode Tellevik

– Nåløyet inn til en sjåførjobb hos HSD var knøttlite på den tiden. Man måtte ha solid erfaring, så hvordan jeg fikk den jobben i Stavanger, skjønner jeg egentlig ikke den dag i dag. Det var to sjåfører der fra tidligere, en med 15 års erfaring og en med 20. HSD ble jo kalt verdens beste transportfirma, minnes han.

Lande ble med på lasset da HSD Godsbil i 2003 ble en del av den nyetablerte storsatsingen, Suldal Transport, sammen med både Haugaland Transport og Haugesund Varetaxi. Totalt disponerte Suldal Transport i oppstarten 210 ansatte og 110 godsbiler. De ble over natten en av landets største privat aktører, noe som ble lagt merke til.

Fart på Boknafjorden

Det nye Ekeriskapet med full sideåpning er litt kranglete å lukke bakdørene på hvis man ikke står helt bent. – Sånt skjer ikke med Bussbygg. De tåler mer juling, mener Pål Inge Lande.
Det nye Ekeriskapet med full sideåpning er litt kranglete å lukke bakdørene på hvis man ikke står helt bent. – Sånt skjer ikke med Bussbygg. De tåler mer juling, mener Pål Inge Lande. Foto: Frode Tellevik

Lande har kjørt matvarer i 16 år, etter at han kom til Suldal. Kollegaen, som han deler bil med, har drevet med det samme i over 30 år.

– Alle vi som kjører for Coop har vært her i ganske mange år. Man slutter ikke i en sånn jobb, med et så levelig opplegg med tanke på friordninger. Liker man å kjøre lastebil, er man dømt til å finne et opplegg som passer her hos Suldal, mener han.

Her på bruket har de til og med sjåførstillinger som er tilrettelagt for 7,5 timers dag. For Lande blir det noen fergeturer over Boknafjorden i løpet av en dag. To på hvert lass. Han syns det er helt greit. I hvert fall nå som hyppigheten på fergene er såpass bra.

– Mandag og onsdag er vi i Stavanger to turer. Da er det veldig greit å slappe av på ferga de 25 minuttene den tar og kanskje få seg litt mat om bord, sier han. Etter at fergene begynte å gå hvert 15. minutt har han også merket seg en endring i trafikkulturen på E39.

– Før begynte man å stresse når man var sent ute og det var en halvtime til neste ferge. Nå slakker vi heller litt av når vi er sent ute og sikter oss inn på neste. Jeg ser det på resten av trafikken også. Før kjørte alle i 300 km/t for å rekke ferga. Det er det mer eller mindre slutt på. Nå kan vi ligge i 80 km/t uten å bli jaget av dem som kommer bak. Det har rett og slett blitt tryggere der ute, fastslår Lande.

Noen av dem som holder hjulene i gang. Denne gjengen er stasjonert på Aksdal. Fra venstre: Ståle Gjerde – material- og vedlikeholdssjef, Rune Furseth – daglig leder, Linda Kongestøl Leirvåg–HR-leder, Vegard Gismarvik–driftsleder, Roald Pedersen – kvalitetsleder, Sigve Gismarvik–avdelingsleder Aksdal – Stavanger–Oslo, Lotte Raeng – trafikkleder, Kristian Fagerland–trafikkleder og Erlend Hestvik–trafikkleder.
Noen av dem som holder hjulene i gang. Denne gjengen er stasjonert på Aksdal. Fra venstre: Ståle Gjerde – material- og vedlikeholdssjef, Rune Furseth – daglig leder, Linda Kongestøl Leirvåg–HR-leder, Vegard Gismarvik–driftsleder, Roald Pedersen – kvalitetsleder, Sigve Gismarvik–avdelingsleder Aksdal – Stavanger–Oslo, Lotte Raeng – trafikkleder, Kristian Fagerland–trafikkleder og Erlend Hestvik–trafikkleder. Foto: Frode Tellevik
100-årsjubileet ble feiret i september og ble akkurat den festen de ansatte fortjente. Noen fikk blomster for lang og tro tjeneste, mens alle de 300 gjestene hadde fri tilgang til god mat og velutstyrt bar. På scenen sto Staut og et lokalt band fra Sand. Tidligere på dagen ble det kjørt kortesje i nærmiljøet. Foto: Suldal Transport
100-årsjubileet ble feiret i september og ble akkurat den festen de ansatte fortjente. Noen fikk blomster for lang og tro tjeneste, mens alle de 300 gjestene hadde fri tilgang til god mat og velutstyrt bar. På scenen sto Staut og et lokalt band fra Sand. Tidligere på dagen ble det kjørt kortesje i nærmiljøet. Foto: Suldal Transport Foto: Suldal Transport

Tomgang er ut

Utstyret han har å hjelpe seg med borger også for sikker og trygg skyss fra A til B. Han kjører en kliss ny Scania R500, og hengeren fra Bussbygg er ikke noe dårligere. Lande skiftet dermed også merke fra Volvo til Scania.

Og før Volvoen kjørte han Mercedes Actros. Med fem år på hver, har han fordypning nok i faget til å uttale seg.

– Jeg skulle gjerne hatt med meg I-shift videre, men denne nye Scaniaen er i stedet veldig snill på dieselen. Dessuten er verkstedet like i nabolaget og yter super service, så jeg tror nok det var de tingene som avgjorde. Det er jo kjekt med nytt, da, smiler Lande.

Suldal Transport har stort fokus på tomgangskjøring om dagen. Og i tillegg til å kjøre rutebil for Coop, er Lande intern mester i økonomikjøring. Han skrur av motoren bare han skal bak og lukke dørene på tralla etter lasting. Det blir prosenter av det også.

– Da jeg kjørte Volvo lå jeg på 99 prosent etter tre uker, men så lot jeg motoren gå mens jeg koblet til kablene på en tralle og da raste det til 96 prosent for den måneden. Det koster å være på topp, sier han og ler.

Hos Suldal ønsker de å være på topp også på sikkerhet. Nye vinterdekk på bilparken er en selvfølge i de tøffeste vintermånedene.

– Det har alt å si for fremkommeligheten. Vi ser mange som står og spinner, mens vi drar forbi, avslutter Lande. Vi har fått innblikk i en sjåførhverdag som må sies å ligge i toppsjiktet når man tar et overblikk over dagens transportbransje. På tide å høre hvilken filosofi sjefen selv har.

Økonomen tok styring

Suldalsjef, Rune Furseth, drømmer om å nå et prisnivå og et lønnsnivå transportbransjen fortjener. Foto: Arne Vestbøstad/Suldalsposten

Daglig leder, Rune Furseth, ble leid inn som økonomikonsulent i 1999, da pengene rant ut av Suldal Billag. Nå går pengestrømmen den andre veien.

Det var smått kaotiske forhold som møtte ham i 1999. Morselskapet, Suldal Billag, tapte ti millioner kroner det året. Man valgte å splitte selskapet i flere deler. Buss, verksted og transport ble adskilt for å få oversikt.

Furseth havnet i avdelingen som etter hvert skulle bli Suldal Transport AS. Han ser ut som en personlig trener, der han sitter. Topptrent både innvendig og utvendig. Hverdagen som sjef for det som i dag er en av landets største private transportbedrifter, er krevende, men sammen med dyktige medarbeidere har han åpenbart klart å bygge noe veldig bra.

Blir enda større

Nor-Log Gruppen AS er egentlig jubileumsårets store nyhet. Det heftige samarbeidet kan du lese mer om i en senere artikkel. Målet er å kunne tilby et større nettverk til kundene, samt å styrke posisjonen i andre geografiske områder enn der Suldal tradisjonelt sett har vært sterke.

– Hvis du ser på kartet har vi spredt oss forsiktig fra Suldal til Haugesund og videre til Stavanger, Hardanger og Bergen. Nå tar vi et stort sprang i og med at visjonen er å bli landsdekkende, bekrefter Furseth.

Nylig landet Suldal Transport en kontrakt med Salma om ekspressfrakt av fersk laks fra Bømlo til Oslo, og videre til Trondheim og Harstad. Den transporten ble mulig som følge av Nor-Log-samarbeidet med Miniekspress.

– Vi tror det er avgjørende å ha tilstrekkelig kritisk masse av sjåfører og utstyr på hver
lokasjon, sier han og nevner et ferskt eksempel.

– I dag tidlig røk det et aggregat for oss. Heldigvis var en annen bil tilbake fra sin rute, så vi fikk losset og lastet en ny bil. Varene kom frem uten større forsinkelse. Den type løsninger har vi blitt flinke på.

Linjebiler

Hos Furseth og kollegene handler 50 prosent av hverdagen om matvarer. For øvrig er leveringspresisjon, til rett tid og på rett sted, prioritet nummer en. Her er Suldal sterke, mener sjefen.

– Om det er en matvareleveranse påskeaften eller kritiske deler til Norsk Stein, så er det like viktig at vi leverer effektivt og til rett tid. Vi liker å være gode på den type transport. Kunder som Coop og Posten setter store krav til oss og det liker vi.

Mye av godset går på linjebiler over fjellet til Oslo, hver eneste natt, fra Bergen, Norheimsund, Odda, Sand, Haugesund og Stavanger. Mens nattsjåførene sover, tar andre over og bruker bilene til dagkjøring der de er. Også mattransporten går på skift. Bilene bør rulle minimum 16 timer i døgnet.

Furseth er også opptatt av positivt tilrettelagte arbeidsforhold, som han kaller det. I det ligger friordninger og overtid for ekstra innsats.

– Det er ikke enkelt å drive på den måten, men folk i dag vil gjerne leve et godt liv utenom, med familier og hyttetur i helgene. Da må vi tilpasse oss. Men det er ikke enkelt i vår bransje, når kunden samtidig krever å få en bil og henger for 575 kroner. Det står ikke helt i forhold riktig enda, innser han.

Effektivitet er og blir et nøkkelord. Furseth viser frem dataprogrammet han har utviklet selv og som logger alt som skjer i bedriften. Her registreres sykefravær og biler som står på verksted er markert som utilgjengelige. Regnskapet ligger online til enhver tid og man kan klikke seg nedover til detaljnivå, som for eksempel å se tallene for hver enkelt bil og finne bilaget fra siste verkstedsbesøk.

Innkjøp

Når det kommer til innkjøp av utstyr er det syv kriterier som må på plass. Oppetid på bilen, verksted, kundebehandling, sjåførbehandling, ettermarked, opplæring og oppfølging. Selvsagt veier man pris også i dette bildet, men det er ikke den viktigste faktoren.

– Vi har utarbeidet en Suldal-standard, som vi går ut med en gang i året til lastebilimportørene. Denne oppdaterer vi fra år til år, spesielt med alt som handler om sikkerhet. Det skal vi ha på våre biler. Så får vi se på tilbudene som kommer inn, hva vi går for. Da vet vi også hvem som leverer biler til oss det neste året. Jeg vil faktisk påstå at vi er like opptatt av oppetid som av pris, når denne avgjørelsen skal tas, hevder Furseth.

Han forteller også at Suldal har for vane å kjøpe inn et eksemplar av alle nye modeller som lanseres, mest for å teste i eget hus, hvordan de kommer ut økonomisk.

– Det er ikke alltid forhandlernes beskrivelser stemmer, sier han og smiler lurt. Alt i alt konkluderer han med at det som skiller mest i tilbudene, handler om oppetid og verksted. Vi er altså tilbake til oppetid. En havarert bil er katastrofe. Kundene aksepterer ikke avvik. – Vi må ha backup og holde hjulene i gang, ellers er det ikke godt nok. Det er en brutal verden der ute.

Dårlig kombinasjon

Det som har sparket Furseth hardest på leggen, som sjef i et stort transportselskap, er utvilsomt kombinasjonen av sjåførmangel og det faktum at det fortsatt er et lavlønnsyrke.

– Det er frustrerende at et så viktig yrke for landet Norge, med de kravene sjåførene har på seg, at vi ikke kan betale bedre. Det er en dårlig kombinasjon, slår han fast. For å tiltrekke seg sjåfører, legges det som tidligere nevnt, til rette for skiftordninger. Nevnte vi at åtte av sjåførene har vært med i over 40 år?

Suldal er dessuten tariffbedrift, men Furseth trekker også frem det såkalte Suldal-tillegget og ansiennitetstillegg. – Akkurat i dag har vi faktisk greit med folk i alle avdelinger. Vi prøver å være ledende i lønn, men den strikken strekkes hele tiden. Tilgangen på nye sjåfører er der, men vi skulle nok ønske oss litt bedre kvalitet av og til, innser han.

Når det gjelder å beholde kundene, er ikke kampen like hard som tidligere. Fortsatt finnes det konkurrenter som dumper priser og ødelegger gode avtaler, men det har blitt mindre av dem, ifølge Furseth. Når det er sagt, så mistet Suldal nylig kontrakter der nye aktører kunne kjøre 30 prosent billigere.

Hvordan slike skal tjene pengene sine, vil han ikke spekulere i. Men han har en oppfordring til transportkjøpere generelt. – Suldal Transport er med i Fair Transport, men til syv­ende og sist er det kundene som bestemmer. Noen, men langt ifra alle kunder bryr seg om slike ting.

De samme bilene som henter lasset ditt billig på Vestlandet, skal komme seg fra Oslo og hit og da dumper de prisene også den veien for å få lass. Det blir som om vi i Norge skulle hentet inn 1000 elektrikerfirma fra Romania for å gjøre jobben for oss, til halv pris.

Spådommen

Stein Arild Tveiten feirer 20-års jubileum i Suldal Transport neste år. Når dette leses har han nettopp flyttet inn i Scania nummer 250 levert fra Scania Haugesund til Suldal Transport.

Allerede som 10-åring skrev han i skoledagboka at når han ble voksen skulle han kjøre trailer og flytte over fjellet til Tuddal. Nå har spådommen gått i oppfyllelse.

Jeg har ikke aggregat, så jeg slipper den verste nattkjøringen, sier Stein Arild Tveiten og viser frem sin nye Scania R580 med stykkgodstralle fra Ekeri. Varme og full sideåpning på begge sider, gir en fenomenal fleksibilitet, forteller han.

Tveiten er en av sjåførene hos Suldal som trives best på spotmarkedet. De som trigges av å ikke vite hva morgendagen bringer. Slik har han stort sett hatt det siden han begynte her, for 19 år siden, som lærling.

– Jeg var først opplaster i Oslo, men da jeg en kveld fikk tilbud om en tur til Namsos var det gjort. Underveis fikk jeg beskjed om at denne bilen kunne jeg ha. Nå har jeg slitt ut syv Scania hos Suldal, sier han og smiler. Tele­markingen trives naturlig nok best på fjellet. Spesielt Haukeli gir mening. Da får han kommet seg hjem til Tuddal og familien.

Vinteren ser han positivt på. Han liker spenningen det gir å kjøre i fjellet når snøen kommer. Som guttunge på 80-tallet fikk han med seg de gode historiene da han besøkte onkel Nils, som drev Texacostasjonen i Røldal, der alle sjåførene stakk innom etter å ha kommet ned fra fjellet.

Bortsett fra det er han ikke arvelig belastet på noe vis. Arbeidsgiveren har han bare godt å si om. Ola Nærheim i avdelingen på Sand styrer ham fortsatt, som han gjorde da han fikk lærekontrakt for 19 år siden.

– Her er grei betaling og ting er på stell. Mange lurer på hvorfor jeg ikke begynner hos noen andre, som har finere biler, men huslånet mitt blir ikke mindre av å kjøre en bil som er mer påkostet enn de vi har her. Jeg har hatt det godt her. Jeg er et vanedyr og holder meg til samme arbeidsgiver, bilmerke og kvinnfolk, avslutter Tveiten.

Hva er Nor-Log?

Den nye Nor-log Gruppen blir blant de fem store i Norge. Da meldingen om nye Nor-log Gruppen AS kom i sommer, var det mange som ga tommel opp. En vennligstilt fusjon av respekterte Suldal Transport og Miniekspress-selskapene kan bare bli vinn-vinn-vinn. For selskapene selv, for godstransporten i Norge – og derfor for norsk næringsliv generelt. Regnskapstallene tilsier en samlet tyngde på godt over en halv milliard kroner i omsetning. I 2019 forventes 700 millioner i omsetning.

Om vi ser bort fra Bring-selskapene, Asko og Transportsentralen i Oslo, er det bare et par-tre privateide norske godstransportaktører i den størrelsen fra før. Da snakker vi om navn som Litra, Toten Transport og Kingsrød.

Hvordan skal fusjonen foregå? Nor-log Gruppen forklarer det slik: «Nåværende eiere av Suldal Transport AS (Rune Furseth) og Miniekspress-selskapene (Kjell Skatvedt) etablerer et nytt selskap ved navn Nor-log Gruppen AS. Dette vil være morselskap i et nytt felles konsern hvor Suldal Transport AS og Miniekspress-selskapene skal levere transporttjenester av beste kvalitet til kundene i sine respektive lokalmarkeder – akkurat slik som i dag. Nor-log Gruppen AS kjøper alle aksjene i selskapene Suldal Transport AS og Miniekspress Transport AS. Transaksjonen setter selskapene i stand til å møte framtiden på en tryggere og mer offensiv måte.» Men om transportkundene får service som før, vil slike fusjoner stort sett alltid medføre noen praktiske endringer for ansatte, ledelse eiere og leverandører også. Det presiseres derfor at Suldal Transport AS og alle Miniekspress-selskapene vil bestå som i dag, med lokal ledelse og styring. Lars Arne Brøttem fra Miniekspress er konsernsjef i Nor-log Gruppen AS.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 08 2019

I det Herrens år 1918, vedtok Heradstyret å starte bilrute mellom Suldalsosen og Sand i Ryfylke. En 2,5 tonns Federal ble innkjøpt for kroner 18.000 og Odd Mehus, matros på D/S Suldal, ble sendt til Kristiania for å hente den hjem. Det ble en langvarig tur. Mehus ble gående i to måneder på verkstedet for å hjelpe til med monteringen av bilene, som nettopp hadde ankommet fra Amerika. Med seg på hjemveien fikk han følgende attest fra Aktieselskapet Auto: «Herr Odd Mehus har været ansat her med montering av Federal lastevogne i ca. 2 md. og vist sig som en meget brukbar mann, saavel som helt paalitelig og ædruelig.» Med dette sertifikatet på innerlommen kjørte Mehus lastebilen i et kvart århundre.
I det Herrens år 1918, vedtok Heradstyret å starte bilrute mellom Suldalsosen og Sand i Ryfylke. En 2,5 tonns Federal ble innkjøpt for kroner 18.000 og Odd Mehus, matros på D/S Suldal, ble sendt til Kristiania for å hente den hjem. Det ble en langvarig tur. Mehus ble gående i to måneder på verkstedet for å hjelpe til med monteringen av bilene, som nettopp hadde ankommet fra Amerika. Med seg på hjemveien fikk han følgende attest fra Aktieselskapet Auto: «Herr Odd Mehus har været ansat her med montering av Federal lastevogne i ca. 2 md. og vist sig som en meget brukbar mann, saavel som helt paalitelig og ædruelig.» Med dette sertifikatet på innerlommen kjørte Mehus lastebilen i et kvart århundre. Foto: Suldal Transport
Tormod Mehus var sjåfør på en Federal fra 1934. På bilder ser vi transport av lange stålbjelker til viadukten i Suldalsporten. Bakdelen er fremaksling og hjul fra Gamle Lasten.
Tormod Mehus var sjåfør på en Federal fra 1934. På bilder ser vi transport av lange stålbjelker til viadukten i Suldalsporten. Bakdelen er fremaksling og hjul fra Gamle Lasten. Foto: Suldal Transport
Suldal Billag hadde i mange år melkekjøringen for Sand Meieri. Her er Gunnleiv Mehus og hjelpe­mann, Lars Vårvik, i aksjon på melke­rampen på 70-tallet.
Suldal Billag hadde i mange år melkekjøringen for Sand Meieri. Her er Gunnleiv Mehus og hjelpe­mann, Lars Vårvik, i aksjon på melke­rampen på 70-tallet. Foto: Suldal Transport
I 1981 utlyste Suldal Billag en stilling for å utvikle salg av transporttjenester. Med det ble turene lengre og mer egnede kjøretøy måtte på plass.
I 1981 utlyste Suldal Billag en stilling for å utvikle salg av transporttjenester. Med det ble turene lengre og mer egnede kjøretøy måtte på plass. Foto: Suldal Transport
Storhetstiden i Suldal Billag.
Storhetstiden i Suldal Billag. Foto: Suldal Transport