Brøyt i vei
Ikke alle trenger 35 timer på skolebenken for å tjene penger som lastebilsjåfør.
Kjører du for eksempel kun brøytebil slipper du etterutdanningen, men du får ikke gjort stort annet enn å brøyte, strø og salte, før du likevel må ha den.
Fra 2012 har kravet vært at lastebilsjåfører må gjennomføre etterutdanning hvert femte år.
Spesialist
Noen må betale selv, noen får det dekket av arbeidsgiver. Noen får lønn mens de er på kurs, andre må ta det på fritiden. Felles for oss alle sammen er at man må ha det for å kunne utføre transport mot vederlag, altså at noen betaler for transport av mennesker eller gods med tunge kjørtetøy, eller at fører mottar lønn eller andre ytelser.
Statens vegvesen region øst er av Vegdirektoratet tillagt rollen som landsdekkende spesialistfunksjon i forhold til yrkessjåførforskriften og kravet om yrkessjåførkompetanse.
Denne artikkelen refererer til et notat der etaten redegjør nærmere for hvordan man blir berørt av disse kravene.
Forskriften
Forskriften om yrkessjåførkompetanse gjelder i utgangspunktet for fører av kjøretøy som er innrettet for å utføre person- eller godstransport og som krever førerrett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE på vei åpen for alminnelig trafikk.
Forskriften gjelder både for løyvepliktig transport, såvel som egentransport.
En transport av ren privat karakter, er derimot fritatt.
Brøyting
Hvilke kjøretøy er så ikke innrettet for å utføre godstransport?
Mobilkran, betongpumpebil og betongsprøytebil uten tank eller trommel eller en ren liftbil er eksempler på kjøretøy som ikke kan laste gods og som dermed ikke krever YSK.
Men tilbake til brøytebilen. Noen har riktignok et lodd bak på rammen, men svært mange har lasteplan og dermed muligheten til å laste gods, så her gjelder det å ha tungen rett i munnen.
Krav eller ikke?I notatet skriver vegvesenet at snøbrøyting ikke krever YSK, men at bortkjøring av snø krever YSK.
Strøing og salting ute på veinettet i forbindelse med vintervedlikehold krever ikke YSK, fordi man da frakter materiell som skal brukes i forbindelse med utøvelse av yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er personens hovedaktivitet.
Man er altså ute for å strø veien, ikke for å frakte saltet fra A til B.
Hårfine marginer
Samme tolkning vil gjelde for en feiebil som frakter med seg vann, som også anses som materiell til bruk i sjåførens arbeid.
At det da også blir samlet opp grus og støv i bilen under arbeidet vil ikke utløse krav om YSK selv om dette transporteres inn til et deponi.
Reiser du derimot ut for å hente slam eller kloakk fra en slamutskiller med en sugebil og frakter griseriet til et deponi, blir dette regnet som godstransport og krever YSK.
Men skal du reise ut for å spyle opp et tett rør eller avløpsnett og at det da blir behov for å suger opp igjen en mindre mengde slam for å hindre at røret tetter seg igjen, så er det ikke krav om YSK.
Fort gjort å stå til knærne i drit når man skal manøvrere i dette regelverket, altså.
Arbeidslag
Videre er man ifølge myndighetene unntatt regelverket om yrkessjåførkompetanse når man som fører av et kjøretøy frakter materiell og utstyr som man trenger for å utøve sitt yrke.
Frakter du utstyr til et helt arbeidslag, forutsetter et unntak at du deltar i arbeidsaktiviteten med likeverdig kompetanse som dine kolleger i arbeidslaget.
Leverer du bare utstyret og drar på oppdrag et annet sted, må du sette deg på skolebenken og ta yrkessjåførkompetanse.
Det vil si at i enkelte situasjoner kan en komme inn under unntak i forskriften, men i neste situasjon så vil en være underlagt. Skal en være fleksibel i forhold til hvilken oppdag som normalt utføres og som kan utføres med det kjøretøyet en bruker til daglig så må en innha YSK
Dersom du mot formodning fortsatt skulle være forvirret etter å ha lest denne oppklarende artikkelen, foreslår vi at du sender Statens vegvesen på Lillehammer en e-post og spør om råd. Det er der spisskompetansen sitter.
