23948sdkhjf

Et stykke rullende krigshistorie

Hos Scania i Fauske står en Scania F11 med motoren i gang. Vi skal snart dra 60 år tilbake i tid, i lastebilen som etter alt å dømme fraktet norske politistyrker fra Sverige og inn i Finnmark etter frigjøringen i 1945.

Vi drar til Klungset leir utenfor Fauske i Nordland. I brakkene rundt oss hadde den tyske krigsmakten sitt moderne sykehus med 200 sengeplasser.

Et lasarett som tvang seg frem under byggingen av Nordlandsbanen, et anleggsarbeid preget av ulykker og sykdom

En som kjenner historien godt, er Trond Ole Slettvoll

Han forteller med stor innlevelse om Hitlers største prosjekt i Norge under krigen, byggingen av den såkalte Polarbanen.

Jernbanen

- Nordlandsbanen stanser i dag i Bodø. Tyskerne derimot, anså ikke Bodø som noe fornuftig endestasjon. Det var derimot Kirkenes. Jernbanenettet skulle ifølge Hitler dekke hele Europa og strekke seg til Kirkenes, videre østover i Russland og ned igjen til sentral-Europa, forteller han.

Tyskerne fikk raskt tak i de norske planene om jernbanebygging nordover fra Trondheim til Fauske, planer som bare ventet på å bli effektuert da krigen brøt ut. Sporet var allerede bygget nesten til Mosjøen.

- Tyskerne utviklet disse planene videre nordover. Først med endestasjon Narvik og senere Kirkenes, og fortsatte å bygge traseen fra Mosjøen og nordover. Mellom Mo i Rana og Bodø var ikke mindre enn tyve utenlandske firma i sving med tunneldrift, kraner og transportutstyr.

Hardt arbeid

Mange norske ungdommer ble utskrevet til arbeidstjeneste. Siden kom russerfangene inn og tok del i grovarbeidet. Men jernbanebyggingen medførte forferdelig mye skader på arbeiderne, fortsetter han.

Tyskerne trengte et sykehus og valget falt på Klungset like ved Fauske. Her etablerte de lasarettet som de tok i bruk i 1943. Her var både operasjonssal og røntgenavdeling av ypperste klasse. En del av bygningsmassen står der enda, blant annet en isolatbrakke i original stand.

- Var du så uheldig å komme dit, var det som regel bare en vei ut, fastslår Slettvoll. På det meste var det 3000 tyskere stasjonert i Fauske. Den norske befolkningen var i mindretall.

Gamle minner

Krigen tok slutt, tyskerne dro hjem og forlot bygningene på Klungset med alt av utstyr intakt. Lasarettet sto forøvrig midt i NSB sin planlagte jernbanetrasé videre mot Bodø og ble derfor stående i påvente av jernbaneutbyggingen.

Arsenalet i Nordland måtte etter krigen ta hånd om store mengder våpenet og hadde stort behov for plass. Forsvarsdepartementet overtok derfor bygningene på Klungset og jernbanen ble flyttet. En av dem som begynte å jobbe på Arsenalet i 1953, var Frants Lindstrøm.

Han er også med TransportMagasinet i dag, tilbake til stedet han jobbet i over 30 år. Snart skal han få oppleve lyder og lukter som bringer tankene nesten 60 år tilbake.

På gamle tomter

Den umiskjennelige lyden av etterkrigstid, nedgearing og motor som sliter i motbakke gir seg snart til kjenne og i velkjent stil ankommer en gammel grønn Scania-Vabis F11 Arsenalet på Klungset og rygger til rampen, slik den gjorde på 50-tallet.

- Denne bilen gikk i skytteltrafikk nordover med materiell på den tiden. Jeg var selv med på noen av turene, sier Lindstrøm og åpner døren til førerhuset.

- Ojojoj, utbryter han og blir blank i øynene. Vi står ved rampen der ammunisjon, våpen og deler ble lastet og losset, mens Frants forteller om jobben han hadde dengang da.

- Vi fikk en gang inn 20 000 mausere som måtte kokes i sodavann, skylles opp og tørkes, før de ble satt inn med olje for lagring. Jeg kunne demontere dem i blinde, minnes han. De fleste av dem ble fraktet på en Scania F11, bilen han nå står ved siden av.

Mye historie

På Klungset står også andre minner fra krigens dager.

En original brolegger fra Hitlertyskland står parkert utenfor verkstedsbygget, som under krigen fungerte som personalbolig. I dag er bygget fylt opp av restaureringsobjekter som forhåpentligvis skal kunne vises frem for publikum en dag.

Deriblant en nylakkert Opel fra 1938 som gebirgsjägerene med general Feuerstein som leder, ankom Fauske med tidlig på 1940-tallet. Symbolene til de østerrikske alpejegerne er rekonstruert på fremskjermen.

Den norske legasjon

Odd Nordhaug har levd med denne lastebilen gjennom nesten 50 år som mekaniker hos Scania på Fauske. Få kjenner veteranlastebilens historie bedre enn ham.

- Bilen kom som sagt til Arsenalet i Nordland rundt 1953 og gikk der i daglig drift frem til midt på 60-tallet. Bilen ble parkert i lengre tid og sto på Arsenalet helt frem til Forsvaret skulle ha en av sine mange auksjoner. Egentlig skulle også Scaniaen selges på auksjon, men et smart hode valgte å henvende seg til Scania Fauske for å høre om ikke vi heller ville overta den.

Video.

Siden tidlig på 80-tallet har den derfor vært i Scania Nord AS sitt eie. Kjøpesummen var etter sigende noen få hundrelapper. Det Arsenalet trengte mest var et tall de kunne bruke i regnskapet, minnes Nordhaug.

Restaurering

De ansatte gikk i gang med restaurering i flere runder. Lakk og elektrisk fikk seg en overhaling og i dag fremstår bilen som meget oppegående.

- Den ble lakkert ute på gårdsplassen her en kveldsstund.

Vi har brukt den på messer og utstillinger lokalt i Nordland. Scania i Oslo har vært ute etter å overta den, men vi har sagt nei. Kanskje hvis Scania i Södertälje vil ha den på museet, kan vi snakkes, sier han og smiler lurt.

Bilen ble i sin tid overlevert den norske legasjon i Stockholm i 1943, men de påfølgende årene er litt diffuse.

Opplevelsen

- De norske polititroppene, stasjonert i Sverige, fikk tre slike lastebiler til sin disposisjon.

Minst en av disse lastebilene kjørte gjennom Nord-Sverige og inn i Finnmark da krigen var over og opererte der etter at russere frigjorde landsdelen.

Bilene var der en del år, før de kom sørover. Men en lignende bil hadde tilhold på flystasjonen i Bodø årene etter krigen. Hvilken av disse bilene som senere havnet i Fauske, er dessverre uvisst. Det er også uvisst hva den gjorde i årene før Arsenalet overtok den, avslutter Nordhaug.

En spennende historie har den uansett gjennomlevd, 72-åringen.

Det er fascinerende hvordan en Vabis, noen bygninger, lyd og lukt, kan bringe en tilbake i tiden på denne måten. Bare spør Frants Lindstrøm. Han lever nok lenge på denne opplevelsen.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.062