23948sdkhjf

Et slentrende fabrikksbesøk:: Hjemme hos Allison

Ute på et jorde i Ungarn produseres geniale girkasser.

SZENTGOTTHARD: Med momentomvandler i stedet for klutsjplater, og hvor planetgir med fem hydrauliske klutsjer sørger for null kraftavbrudd ved giring. Litt dyrere i innkjøp, mye kjappere i bruk, mye billigere i lengden. Og så komfortabelt, da.

Men et spørsmål: Hvor ofte tenker du girkassen din? Antagelig oftere enn du tror, skal man tolke sosiale medier, og spesielt når den er treg. Nå er riktignok girkassen en mekanisme man sjelden ser, gjemt et eller annet sted mellom motoren og drivhjulene. Men nettopp det betyr også at den er helt uvurderlig. Uten en fungerende girkasse kommer du ikke noe sted i det hele tatt. Bom stopp.

Prinsippet med gir og utveksling er i utgangspunktet superenkelt og antagelig bare litt eldre enn hjulet. Bruker man taljer, tannhjul eller andre innretninger for å multiplisere krefter (på bekostning av fart, riktignok) kan man flytte fjell. Pyramidene i Egypt hadde ikke latt seg bygge uten.

Gjennom tiden har det vært laget de mest sinnrike girkonstruksjoner, noe ikke minst lastebilsjåfører har kunnet glede seg over. Den dype tilfredsstillelsen av å håndtere et kraftig maskineri med split-range-dobbelH-mellomgass-synkroniserings-kompetanse har nok delvis veid opp for dårlig betaling.

Men mennesket er vel også det lateste dyret på planeten. Det ligger i vår natur å bruke hjernekraft på å lete etter enklere løsninger. Spesielt etter at slaveri og diktatur ble dårlig kutyme, har alle former for automatiseringsløsninger skutt fart. I dag er det selv i den tredje verden størst etterspørsel etter automatgir, selv på lastebiler.

Og her er vi tilbake ved dagens vert, Allison, som vi ganske sikkert kan kalle verdens ledende på helautomatiske girkasser til tunge kjøretøy og maskiner. Det er ganske bra når hvor lastebilprodusentene selvsagt helst vil pushe sine egne girkasser på kundene. En viktig del av årsaken er at Allison har patentert sin løsning.

- Leverer dere girkasser bare til noen eller til alle lastebilprodusentene? spurte jeg, lett naivt, og tenkte på de 7 store. «Alle selvsagt», var svaret. «På verdensbasis leverer vi girkasser til 300 kjøretøy- og maskinprodusenter.». Okay!

Hvor stor markedsandel Allison har hjemme i Norge forblir imidlertid et lite mysterium. De er definitivt store, til dels enerådende på en del biltyper. Brannbiler og søppelbiler er storkunder, men også alle former for distribusjon og annen kjøring med mye stopp-start. Busser er storbrukere, og Allison er knallsterke på hybridkasser.

Men et mysterium ja. Allison er amerikansk må vite, og da passer man på hemmelighetene sine. «Vi gir ikke ut tallstørrelser du ikke kan finne i årsrapporten vår» er det lett arrogante svaret. Men hva pokker gjør jeg her om det ikke er for å få svar på slikt???, tenker jeg da.

Det blir likevel et lærerikt besøk på dette jordet på landsbygda mellom Østerrike og Ungarn. «Hjemme hos Allison» er litt misvisende. «På hytta med Allison» er mer dekkende. For Allison er svææære i USA og Canada. Nærmere 85 prosent av hele produksjonen skjer på hjemmebane, i Indianapolis.

Resten er fordelt på sommerhuset i Chennay i India – og her på hytta i Ungarn. Til gjengjeld produseres alle Allison-girkassene til onroad-kjøretøy i Europa nettopp her. Det er for øvrig en supermoderne fabrikk, bare fem år gammel, i et lite cluster av automotive produsenter. En GM/Opel motorfabrikk er nærmeste nabo, og nærheten skyldes en lykkelig skilsmisse fra GM-systemet.

Sa jeg AMERIKANSK? Jepp. For Allison, etablert i 1915 som Speedway Team Company,, med navnebytte til Allison Engineering Company i 1920, er langt på vei det personifiserte amerikanske industrieventyret. I enkelte miljøer er Allison en merkevare som rangerer der oppe med Cat og Harley. Og det er umulig å ikke la seg fascinere av historien.

Selskapets grunnlegger het nettopp Allison. James Allison. Han ble født i Indianapolis, hvor selskapet fortsatt har hovedkvarteret. Unge James A. sluttet på skolen som hyperaktiv 12-åring med oppfinnelser i blodet. Og det som forsiktig startet med en revolusjonerende fyllepenn, det fortsatte med bilracing, banebrytende flymotorer og kritiske deler til det amerikanske forsvaret.

James var omgangsvenn med folk som Henry F., en annen kjent bilmann, og en av drivkreftene bak banen som ble utgangspunkt for det legendariske langdistanseløpet Indy 500. Racing og industri er som kjent to krefter som har eksplosiv kraft, men som like gjerne river i stykker en mann som det bringer genialiteten ut til folket.

Spesielt når man som Allison jobber under det kompromissløse slagordet «Alle produkter som leveres under mitt navn skal holde høyeste tenkelige kvalitet».

Han bygget likevel opp en stor bedrift, og som ved hans død i 1928 ble kjøpt av General Motors. Ingeniørbragdene bak flymotorer, båt- og togtransmisjoner fortsatte med et samarbeid om helautomatisk girkasse med Detroit Diesel fra 1946. En milepæl ble nådd i 1973, da ble Allisons automatkasse standard i alle lastebiler i US Army.

Trofelisten er svært langt, så vi hopper til nær fortid. For mektige GM var frem til bare for noen år siden vært et godt sted for den energien Allison bygget opp. Den vokste, sprudlet og tjente Amerika fram til i dag. Hvor Allison nå er et selvstendig børsnotert selskap med global tilstedeværelse.

Og fabrikken i Szentgotthard? Om du ikke er fabrikkspesialist, er i utgangspunktet fabrikker rimelig meningsløse å besøke for en transportmann, rent faglig sett. Produksjonslinjer med varierende grad av automatisering og skreddersøm og imponerende logistikk har de alle. Ellers hadde de vært konk for lengst.

Men det er likevel dypt fascinerende med systematikk og kvalitetsfilosofier vi i mindre industrier sjelden tar oss tid til. Fra slagordet på veggen «Improving the way the world works», via insisterende plakater med «No accident need to happen» til stegvis kvalitetssikring i alle ledd. Men som likevel munner ut i at man daglig plukker helt fra hverandre en vilkårlig kasse som har bestått alle tester.

Og så at det ofte er slik at det enkle fortsatt er det beste. Hvordan kontrollere du at en girkasse faktisk er tett? Uten å grise for mye med olje? Jo, du pumper den opp med overtrykk luft innvendig og senker hele girkassa i et stort bad med vann. Kommer det luftbobler, ja da lekker det.

Det er dessuten oppbyggelig å se byggingen av en girkasse før man skal prøve å forstå hvordan den faktisk virker. For det er jo noe helt annet enn en automatisert manuell girkasse (AMT) som man får av alle lastebilprodusenter (dels levert av andre underleverandører).

Momentomvandleren, en oljefylt turbinløsning, er det første trikset. Løsningen er ikke unik for Allison, mange leverer til mindre biler, men bare noen svært få til tunge kjøretøy, mye grunnet de store kreftene som skal forvandles.

Utgående kraft fra motoren forplantes gjennom turbinoljen som får den ene halvdelen av turbinen til å dreie. Denne kan igjen akselerer den andre halvparten opp til dobbel hastighet før systemet låser og man har fast forbindelse. Gjennom denne «myke» overgangen har man samtidig doblet momentet ved igangsetting – og altså helt uten slitasje på mekaniske klutsjer.

Planetgirene er det neste. Når man så akselerer videre etter igangsetting skjer girskiftene gjennom et sinnrikt system av drev som kobles med fem separate hydrauliske klutsjer (altså fortsatt uten mekanisk slitasjer), som betyr at det neste giret alltid ligger ferdig, som igjen betyr at man ikke har brudd i drivkraften ved skifte fra ett gir til neste. Det betyr igjen tid spart, og høy komfort. For øvrig også når man bremser med den integrerte retarderen.

Resultatet er at girkassen med normalt 6 gir er overlegen en vanlige AMT-kasse ved alle kjøresykluser som innebærer mye stopp-start, akselerasjon og manøvrering. Inkludert for eksempel tungtrekking, da man både får doblet moment ved igangsetting og unngår klutsjslitasje.

MEN: Består kjøringen i større grad av steady speed i høyere hastigheter, med i hovedsak finjustering av turtall i de øvre girene. Altså taper Allison terreng desto lenger distanse man kjører. Frem til nylig.

Du husker kanskje at de lanserte «kombinasjonskassen» TC10 for et par år siden? Dette er i prinsippet en kombinasjon av momentomvandler ved igangsetting og en mer tettsteget 10-trinnskasse for høyere hastigheter. Allison forteller at de kan vise til stor suksess etter storstilte feltforsøk og regulære kundeerfaringer i Nord-Amerika.

Men TC10 er fortsatt ikke satt i drift i Europa. På spørsmål om ikke Volvos iShift dobbeltklutsjkasse egentlig løser alt Allison gjør, er ikke vår vert, Manlio Alvaro enig i med i det hele tatt. Han er teknisk markedssjef for vår del av verden (som inkluderer Afrika, Midt-Østen og Russland om jeg ikke tar feil), og understeker at DSG verken dobler momentet ved igangsetting eller unnslipper mekaniske klutsjslitasje.

Det er selvsagt en rekke fordeler og nyere finesser ved Allison som for alle andre i bransjen (men det skal de få annonsere for selv om de vil). Uten produktutvikling stopper det fort for de fleste.

Allison påstår kort sagt høyere produktivitet og lavere kostnader. Det første er lett å forstår, men kanskje vanskeligere å tallfeste presist. Lavere kostnader burde imidlertid være enkelt å tallfeste, men det vil de ikke uten videre. Det handler selvsagt om at innkjøpsprisen er høyere – og så avgjør differansen og bruken av girkassen når den er spart inn.

Scania vs Allison

* Ute på demofeltet ved fabrikken står to tilsynelatende identiske Scania R490 tippbiler lastet med 10 tonn stein. Bortsett fra at de er hhv. hvit og rød, for at vi enkelt skal skille dem, har den hvite Scanias egen automatiserte girkasse, mens den røde har Allison-kasse.

* Under stekende sol og en surrende kameradrone er det ballkjolekledde Nina fra PR-byrået som har fått i oppgave å åpne racet. Fra dragracingposisjon ligger de to bilene første side om side i 10 meter. Men bare 50 meter senere skiller det mange billengder. Til gjett hvem?

* Kanskje 10 minutter senere avslutter den røde bilen sin kjøresyklus. Det har vært en rekke stopstart, manøvrering, rygging og tipping. Den hvite bilen er fortsatt ikke i sikte. Den ankommer først nå sjåføren i den røde har rukket en sigg og en halv kopp kaffe. Jada, vi tar poenget. Mer tid til røyk og kaffe…

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078