2

Bilder

Tiden er inne for å finne frem næringsoppgaven og sjekke poster man kan få kompensert på. Foto: arkiv

ANALYSE: For norsk næringsliv er Krisepakke 3 unik. Til NRK sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at det er det største vedtaket Stortinget noensinne har gjort.

For norske transportbedrifter er dette derfor dobbel redning:

1 - Transportbedrifter som har tapt omsetning kan få støtte for en stor del av de faste kostnadene man uansett ikke kan unngå.

2 - Støtten til øvrig næringsliv betyr at langt flere transportkunder vil overleve til det igjen er varer å kjøre for dem.

Når øvre erstatningsbeløp i denne pakken er satt til 30 millioner kroner per måned, betyr det også at den i praksis omfatter samtlige transportbedrifter i Norge.

Husk at pakken kun handler om faste kostnader, verken lønn eller diesel. Altså tilsier kjapp hoderegning at selv transportbedrifter med en milliard i årlig omsetning er støtteberettiget.

Norges Lastebileier-Forbund gikk i helgen ut med kritikk av det vi da visste om Krisepakke 3, og kalte den "komplisert og urettferdig".

Kritikken gikk i hovedsak på at tiltaket skiller i kompensasjon mellom bedrifter som er stengt av Staten (90 prosent), og transportbedrifter som for eksempel taper omsetning fordi de er underleverandører til slike bedrifter (80 prosent pluss egenandel 10.000 kroner).

NLFs sitt argument er forståelig. Hele samfunnet rammes av krisen, enten det er i første ledd (bedrift stengt av Staten), eller andre ledd (ingen kjøring for stengt bedrift) eller tredje ledd (taper omsetning fordi folk holde seg hjemme og ikke kjøper varer).

LES HOS NLF HER.

Når Stortinget i dag likevel opprettholder gradering i kompensasjon for bedrifter som er stengt direkte og dem som mister omsetning indirekte, er det med bakgrunn i tanken om at alle må bidra i dugnaden.

Bedrifter som er stengt direkte har ingen mulighet til å gjøre noe med driften. Derfor får de høyere kompensasjon. Bedrifter som har mistet omsetning på grunn av ovennevnte, har større mulighet til å gjøre noe med driften.

Sistnevnte er selvsagt på generell basis. Transportbedrifter med et bredt spekter av kunder og fleksibel kjøretøypark har gode forutsetninger. For om samfunnet har stoppet delvis opp, går deler av næringslivet går fortsatt for full maskin.

For små transportbedrifter med en eller få kunder i samme utsatte sektor, kan problemet bli fatalt. Så kan man spørre seg om det egentlig var så lurt i utgangspunktet, av bedriften å posisjonere seg så risikabelt til for nedgangstider. Men så kan man like godt stille spørsmålet om det er under en pandemi man skal stille et slikt spørsmål...

Vi taper alle på korona. Stortinget prøver etter beste evne å spre belastningen så jevnt utover som mulig, samtidig som de store tar vare på de svake. Og uten at det stikkes under en stol at noen kommer til å dø.

Godstransporten på vei i Norge stiller dessverre ekstra svakt i tider som dette. Vi har en veldig overvekt av små bedrifter og få store lokomotiver. Vi har i gjennomsnitt over årtier dårlig inntjening, altså lite peng på bok i bakhånd.

Og vi er dessuten dårlig organisert. Den store andelen norske uorganiserte transportbedrifter og sjåfører kan i dag takke sine kollegers medlemskontigenter for at det i det hele tatt er noen som snakker for transporten i disse dager.

Men før vi fortsatt vet de endelige detaljene, er det et par solide lyspunkt om krisepakken er som kommet til siden helgen:

* Omsetningsfallet per måned kan antagelig måles mot januar i år, ikke bare mot samme måned i fjor. Det er spesielt viktig for nye og raskt voksende bedrifter.

* Det kommer til å bli "åpen bok" om hvem som får støtte. En av de store bekymringene er jo at naboens bedrift jukser til seg store summer . Nå skal det være mulig å følge med - og evt melde juksere.

NB! Gode tips fra Regnskap Norge HER.

Det antas fortsatt at 17. april blir åpningsdag for søknader - og at søknad innvilges av automatiske systemer og utbetales kjapt.