6

Bilder

- Her i firmaet er vi et arbeidslag med en moral om at vi alltid skal ha godt humør, uansett hvordan været er. Sånn er det bare her i Bergen. Vi kan ikke sette en stopper for humøret, påpeker Kenneth Midtun. Foto: Sondre Sjong

Klokka er knapt åtte på morgenen idet to lastebiler svinger ned avkjøringen mot Laksevåg utenfor Bergen. Det er søndag og hviledag for folk flest. For Kenneth og kollegaen, Svein Sanden, spiller det ingen rolle om det er søndag eller mandag. De er på jobb med et bredt smil om munnen, uavhengig om det regner eller ikke.

I dag regner det ikke, i byen som har det med å spise nedbørsrekorder til frokost. Denne morgenen er Midtun Transport & Maskin AS kalt ut på en jobb i regi av Bergen Vann. Et firma som har i hovedoppgave å drifte og vedlikeholde vannforsynings- og avløpsanlegg i Bergen og omegn.

I dag er et vannledningsbrudd lokalisert i Gravdalsveien på Laksevåg. Det må repareres. Kranbilene fra Midttun står for masseflytting, kraning og alt annet praktisk rundt et slikt oppdrag.

Førsteinntrykket av daglig leder, Kenneth, og transportsjef, Svein, avslører raskt at vi her ikke har å gjøre med en typisk sjef og en ansatt. Kanskje vil de ikke en gang defineres som kolleger. To kompiser er nok betegnelsen som passer aller best.

Svein har også tatt med seg samboeren, Anne Førland, som til daglig er å finne i en Scania P370 med kran, tilhørende Svanevik Transport AS. - Det er konstant et godt arbeidsmiljø blant guttene på jobb og det er alltid god stemning her hos oss, smiler Kenneth etter at arbeidet har kommet i gang og han har tid til en prat.

- Dagene vi har sammen med Bergen Vann består av mye godt humør, litt jobbing og enda litt mer god stemning. Her i firmaet er vi et arbeidslag med en moral om at vi alltid skal ha godt humør, uansett hvordan været er. Sånn er det bare her i Bergen. Vi kan ikke sette en stopper for humøret, påpeker han.

Det slår oss at han kanskje er på sporet av evig liv og null sykefravær. Tiden vil vise. Midtun Transport & Maskin samarbeider annenhver vaktuke med Bergen Vann og Asphaug Maskin. VE Anlegg er også en god samarbeidspartner, sammen med flere andre.

Vi blir med Kenneth for å hente et lass med pukk. Innvendig er Scaniaen trukket med det han kaller bussplysj. - Jeg hater egentlig bussplysj over alt i verden, men jeg vet også hvor mye Svein ønsket seg det i den nye bilen sin, så jeg kunne ikke la være å kjøpe gardinene Svein ønsket seg, med plysjkant ytterst. Tanken på at Svein irriterer seg over at jeg har gardinene han ville ha, gleder meg mye mer enn hatet mitt ovenfor bussplysj, forteller Kenneth og ler høyt.

Han tok lappen på vogntog i 1994, som en av de første 18-åringene i landet. Siden 2004 jobbet Kenneth som sin egen sjef og med en bil i et enkeltmannsforetak. I 2016 startet han AS og utvidet bedriften. - Vi kan egentlig kalle det en vennebedrift eller familiebedrift om du vil. For vi er blitt en skikkelig familie som sitter i lange konferansesamtaler dagen lang, sier han og smiler.

Så hva var det som i sin tid ledet ham inn i transportbransjen? - Jo, nå skal du høre. Jeg kjørte i starten for en annen lastebileier. Jeg fikk ei jente for litt over 16 år siden men sjefen min krevde fortsatt at jeg arbeidet mer enn 10 timers dager, selv med ei jente på ett år i hus. Så jeg fikk egentlig valget om å finne meg annet arbeid eller jobbe lengre dager.

- Han godtok etter hvert at jeg kjøpte ut bilen jeg hadde hos han og startet for meg selv, så slik ble det. Det var aldri meningen å bli store men vi har vokst mer og mer og det funker fint for oss likevel, sier bileieren fra Bergen.

Nå har han fire kranbiler og en krokbil, pluss seks ansatte å ta seg av. Selv ratter han en halvt år gammel Scania R650 med 42 tonnmeter Palfinger, bygget opp av Vognteknikk AS i Bergen. Kenneth var faktisk første kunde her, da påbyggerbedriften startet opp i 2005. Siden har han blitt værende.

- Jeg har satt de på jobben med å bygge både kran og kasse på disse to siste bilene. Jeg velger Vognteknikk rett og slett fordi de er helt fantastiske og alltid stiller opp, fastslår han. Vi spør hva han setter mest pris på med den nye arbeidsplassen. - Varmeapparatet, svarer Kenneth og ler godt.

- Fra spøk til alvor, det største ønsket og savnet med den gamle Scaniaen, og som er nå er innvilget, var et varmeapparat som funker godt uten å måtte ha viften og gradene på maks hele dagen for å bevare en liten lunk i hytta. En liten detalj, men så enkelt er det. Ellers er jeg veldig fornøyd med bilen.

- Jeg valgte 650 hesteren fordi vi har økonomi til det. Vi måtte jo ha V8 uansett så hvorfor ikke 650? Jeg valgte også høyt tak, mest fordi det er deilig. Lastebil er gøy og det skal være gøy! Ellers må jeg si meg veldig fornøyd med både utseende på bilene og førermiljøet.

- Jeg ble nysgjerrig på en tømmerbil ifra Sverige med et liknende motiv på bilene. Jeg fant et godt bilde av den og fikk designet noe liknende på eget initiativ av en grafisk designer her hjemme i Bergen. Må si jeg ble fornøyd med resultatet.

Kenneth smiler godt når han forteller. Her i gården kjøper de tydeligvis lastebiler etter fritt ønske. - Ja, bare ta en titt på bilen til Svein. Det ble en årslønn i ekstrautstyr på den også.