Ville tilstander i Østerdalen
DET GÅR ALT FOR FORT PÅ RV.3:
- Vi opplever stygge episoder hver eneste dag, forteller brøytebilsjåfør Gøran Nilssen. For fjorten dager siden var han innblandet i kollisjon med et tysk vogntog. Denne uken kom han som førstemann til en møteulykke mellom to andre vogntog. Det er flere forhold han reagerer sterkt på i etterkant.
- Det som skjedde da jeg ryddet krysset ved Hanestad, var at det kom et vogntog nordover som jeg kunne se slakket ned da sjåføren fikk se meg. Det var dagslys, men veldig glatt i krysset. Jeg dro plogen tilbake på rett side av gulstripa for at vogntoget skulle kunne passere, men så ser jeg plutselig et nytt vogntog komme bak den første i stor fart.
- Jeg skjønte fort at denne ikke hadde mulighet for å stanse, så jeg satt vel egentlig bare å ventet på smellen. Han traff hjørnet på tralla på det andre vogntoget, før han gikk over i min kjørebane og rett i plogen. Til politiet sa sjåføren at han kjørte i 70 km/t, forteller Nilssen. Det ble en skikkelig smell.
Med denne opplevelsen ferskt i minnet, håpet Nilssen at yrkessjåførene i dalen kanskje roet litt ned på tempoet, men denne uken fikk han avkreftet det til gangs. Som førstemann til møteulykken der to vogntog var involvert, opplevde han at kun ett av de første 10-15 vogntogene som passerte stanset for å sjekke hvordan det hadde gått. Resten tråklet seg forbi ulykken i alt for stor fart og forsvant.
- Den verste var egentlig vogntoget som kom bak meg, og som dro forbi meg da jeg bremset ned før ulykken. Han holdt på å treffe sin kollega som sto i grøfta med nødblink på og nettopp hadde vært involvert i en alvorlig ulykke. 50 meter lenger borte måtte han svinge ut og passere nok et vogntog, som nettopp hadde fått tralla til en kollega i fronten og der sjåføren fortsatt satt i førersetet og skalv. Ingen tegn til å stanse for å hjelpe. Det hører ingen steder hjemme, sier en forbannet Gøran Nilssen. Han har en fortid som ambulansesjåfør, og er selv vant til å takle krevende situasjoner.
Selv dro han fra ulykkesstedet da sjefen hans, Arne Solvang, ankom som frivillig i det lokale brannvesenet. Som daglig leder i bedriften A. Solvang AS, har også han opplevd mye han skulle vært foruten langs riksvei 3. - Vi har en stor kontrakt med vegvesenet på brøyting og kantslått, og vi opplever mange skremmende situasjoner i løpet av året, bekrefter han.
I fjor sommer kjørte han traktor med rundballepresse på slep, da et vogntog fra Øst-Europa satset alt på å komme forbi i en sving og foran en bakketopp. I møte kom en bulkbil fra Espeland Transport. Østeuropeeren måtte legge seg for tidlig inn og tok tak i forhjulet på traktoren, som ble presset i autovernet og fikk skrens. - Pressa ble totalvrak, traktoren ble rammeskjev og bulkbilen måtte bytte hytte etter den kollisjonen, oppsummerer han. Heldigvis ble det ingen personskade.
Verken Solvang eller Nilssen trives med forholdene slik de er nå. - Mitt største ønske er at yrkessjåførene kan roe litt ned når de møter oss langs veien. Plogen min er nesten tre meter bred. Da er det ikke moro å møte vogntog som ligger i 90 km/t uansett vær og vind. Alt for mange tar ikke hensyn, verken til brøytebiler eller om det har skjedd en ulykke. Og det gjelder like mye norske biler som utenlandske, fastslår han.
- Faktisk opplever jeg at Kreiss, etter at videoen fra Hallingdal sist sommer tok av på nettet, har lært av den episoden. Nå bremser de ned og tar hensyn også når de møter brøytebilen, sier Nilssen. Han ønsker seg mer ansvarlige kolleger i fremtiden. Det burde ikke være for mye å be om. - Ta ned farten litt, så blir hverdagen så mye bedre for alle parter. Jeg opplever minst ti ganger på hver brøyterunde at vogntog presser seg forbi og legger seg for tidlig inn slik at jeg må bråbremse, avslutter en frustrert Gøran Nilssen.
Om du får bedre holdninger av å lese TransportMagasinet, vet vi ikke, men det skader ihvertfall ikke. Klikk her for et abonnement.
