"Skjebnedag" for godstransporten i Stortinget i dag
KOMMENTAR: Stortingets dagsorden for 31. mars 2020 starter klokken 10.00, og inneholder hele 10 saker.
Et par av dem er imidlertid ekstra interessante for godstransporten
Og allerede i sin dagsorden signaliserer Stortinget at det ventes tøffe tak, for her står det:
«Votering ved møtets slutt. Om nødvendig vil det bli en pause i møtet etter debatten i sak 8, til innstillingene i sakene 9 og 10 er ferdigstilte. Møtet fortsetter om nødvendig utover kl. 16.00»
Sak 8 er nemlig «Innstilling frå justiskomiteen om Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev)».
Dette høres jo ikke såååå spennende ut?
Nei. Og slik det ser ut, med den sammensetningen Stortinget har nå, blir det antagelig ganske tafatt samme hvor het debatten blir.
Antagelig får vi åpnet for frivillig bruk av elektroniske fraktbrev. Og det er så tafatt gitt den problemstillingen det er tenkt å løse (juks og fanteri), at man blir målløs.
Og det betyr at den kontrollmuligheten som e-fraktbrev åpner for, frafaller fullstendig. Har du lik i lasten (som er en del av begrunnelsen for forslaget!), velger du selvsagt å benytte deg av frivilligheten.
Hvordan kan det blir sånn? Litt bakgrunn:
Elektroniske fraktbrev høres ganske smart ut – rettere sagt helt innlysende siden vi skriver 2020. Men siden CMR-konvensjonen for internasjonal godstransport ble skrevet i 1956, tok ikke regelskriverne den gang høyde for akkurat dette med internett. Og det står spesifikt noe om at det skal brukes papirblanketter.
CMR gjelder imidlertid ikke ved innenriks norsk godstransport, altså kan vi helt utmerket bruke elektroniske fraktbrev her hjemme.
Jeg har sakset denne ganske gode teksten fra Sak 8 Innst. 213 L (2019–2020), Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen Prop. 11 LS (2019–2020). Det interssante er å observere hvordan man argumenterer for kontrollmulighetene - for så å gjøre det frivillig:
«Ved grensekryssende frakt av gods bidrar like regler om fraktbrev mellom statene til å lette den internasjonale handelen, forbedre kontrollmulighetene med næringen og ivareta hensynet til rettferdig konkurranse.
Bruk av papirbaserte fraktbrev er utbredt ved internasjonal godsbefordring på vei. Dette skyldes hovedsakelig at CMR-konvensjonen krever at fraktbrev skal utstedes ved slik godsbefordring. Konvensjonsteksten fra 1956 tar naturlig nok ikke høyde for den eksplosive teknologiske samfunnsutviklingen de siste tiårene.
Selv om digitaliseringen har muliggjort fraktbrev i elektronisk format, forutsetter CMR-konvensjonen at fraktbrevene skal utferdiges på papir og i flere eksemplarer. Vegfraktloven gjennomfører CMR-konvensjonen i norsk rett og forutsetter også at det benyttes papirbaserte fraktbrev ved internasjonal godsbefordring.
Ved innenriks godsbefordring er stillingen noe annerledes. Vegfraktlovens hovedregel er at det skal benyttes papirbaserte fraktbrev, men ettersom CMR-konvensjonen ikke gjelder ved innenriks godsbefordring, har lovgiver åpnet for forholdsvis omfattende unntak. Blant annet kan bruk av fraktbrev unnlates dersom partene er enige om det.
Etter det departementet erfarer, benytter flere næringsdrivende i dag elektroniske fraktbrev. Det antas at slike fraktbrev ikke kan anses som fraktbrev i vegfraktlovens forstand, og lovens regler om virkninger av fraktbrev får dermed ikke anvendelse i disse tilfellene.
Fordelene ved like regler om bruk av fraktbrev mellom konvensjonsstatene gjør seg trolig i enda større grad gjeldende ved elektroniske fraktbrev. Elektroniske fraktbrev antas å kunne gi økt kontroll og overvåkning av gods under transport, økt sporbarhet av senere endringer i fraktbrevet, mer nøyaktige opplysninger og et sikrere grunnlag for å identifisere partene gjennom regler om elektronisk signatur.
Dette kan igjen gi et bedre kontrollgrunnlag med næringen og føre til en mer rettferdig konkurransesituasjon. Andre fordeler med elektroniske fraktbrev er hurtigere administrering av fraktbrev, bortfall av papirhåndtering, raskere fakturering, sammenkobling med annen elektronisk informasjon og mindre sannsynlighet for at fraktbrevet mistes.
Ettersom bruk av elektroniske fraktbrev etter forslaget i proposisjonen her skal være frivillig, er det vanskelig å se vesentlige ulemper med at partene får denne muligheten. Aktørene som ønsker å ta i bruk elektroniske fraktbrev, må riktignok, innenfor regelverkets rammer, etablere systemer og rutiner for dette. Dette skiller seg likevel ikke fra andre samfunnsområder der det åpnes for digitalisering.
I denne proposisjonen foreslås eCMR ratifisert og gjennomført ved endringer i vegfraktloven. Forslaget vil innebære at elektroniske fraktbrev blir et frivillig og fullverdig alternativ til papirbaserte fraktbrev. »
En del av den demokratibyråkratiske problemstillingen slik jeg ser det er at også Sak 7 handler om samme emnet. Den har den krongletet tittelen «Innstilling frå justiskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR)».
Og det er i denne saken de aktuelle motstemmene fra mindretallet på Stortinget komme frem. Og jeg siterer en del avsnitt:
"Komiteens medlemmer fra AP og SV mener det er helt nødvendig med elektroniske fraktbrev, men det må gjøres obligatorisk og ikke være frivillig. Ellers vil de useriøse aktørene fortsette å kunne endre fraktbrevene underveis og dermed lettere kunne unngå kabotasjeregelverket.
I tillegg viser de til at Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 1072/2009, som omhandler felles regler for adgang til markedet for internasjonal godstransport, i artikkel 14 sier at alle stater bør opprette et digitalt transportregister.
Mangelen på et skikkelig, digitalt transportregister – der all internasjonal transport på vei blir registrert – er åpenbar. Norske myndigheter har ikke noen total oversikt over hva som foregår av kabotasjekjøring og tredjelandskjøring, og hvor mange utenlandske vogntog som til enhver tid er i Norge.
De fremmer derfor følgende forslag:
* Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.
* Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.
* Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.
I dokumentet avdekkes det videre tydelig politiske krangel der partene angivelig ikke skjønner hverandres fremstilling. Regjeringspartiene mener de gjør en knallgod jobb for å sikre næringen gode vilkår i alle sammenhenger.
Med litt tålmodighet kan du lese de to innstillingene sak 7 HER og sak 8 HER. Så får vi se hva dagen bringer.
